At ungdomsvolden er et tiltagende problem mange steder i Norge, har nok de flest fått med seg, men nå kan ulike rapporter tyde på at vi også snakker om økende barnevold.
– Vi har hatt problemer med lignende hendelser også tidligere, men da har det vært litt eldre barn/ungdom. De siste ukene har det skjedd konkrete avtalte slagsmål med barn født i 2010 og 2011. Det er brutale bilder, å se små barn utøve slik vold. I den ene videoen jeg så lå et barn nede og ble slått og sparket på før noen gikk imellom. Vi har også fått tips om at noen av barna har hatt med seg kniv, heldigvis uten at de er brukt, sier avsnittsleder i Halden-politiet Monica Jeanett Holt til Halden Avis (HA).
Holt forteller at politiet jobber intensivt med disse sakene og er i dialog med både skoler og barnevernet. Mange av de involverte skal være under politiets oppfølgning, men de bekymrer seg også for de barna som overværer slike avtalte slagsmål. Disse barna står rundt og heier, og dermed bidrar de til å eskalere konfliktene og opprettholde praksisen.
Alt er tilfeldig
Ifølge Monica Jeanett Holt, har politet funnet ut at disse slåsskampene starter som et slags «skoleopprør», da i betydning at man skal forsvare egen barneskole. Hun forteller at kun to av barneskolene ikke har vært involvert i denne aktiviteten, som ifølge henne tilsier at det er tilfeldig i et geografisk perspektiv.
Så vidt jeg kan se ut fra opplysninger om Halden, så har kommunen 12 skoler, der 10 er kommunale barneskoler. Å «forsvare egen barneskole» eller egen skoleklasse, er nok noe vi alle kjenner igjen fra barneårene, så også slåsskamper i skolegården, men dette bråket fremstår likevel som noe annet, som mer organisert og langt voldeligere. At smågutter har med kniv lyder heller ikke særlig bra, ei heller at barn blir slått og sparket mens det ligger nede. Det klassifiseres som fornedringsvold – og det har igjen en del fellestrekk med seg, som vi ikke liker å si høyt: nemlig at det gjerne handler om importert voldskultur.
På spørsmål fra HA om politiet kan si noe om de involverte, kan det være at Halden-politiet har fått meg seg kritikken mot politiet i Fredrikstad fordi innsatslederen på 17. mai var ærlig på hvem som stod bak volden og bråket. For i Halden er alt tilfeldig, om vi skal tro avsnittslederen:
– Det er gutter som bor i Halden, og de kommer fra forskjellige miljøer. Hudfarge og etnisk bakgrunn er tilfeldig, ingen er overrepresentert her, sier Holt til avisen.
At ingen er overrepresentert burde noen bore litt dypere i. Hvem er det som byr opp til dette bråket? Hvem slåss og hvem heier? Hvem er ofrene? Hvordan forklarer barna dette selv? Opplever noen seg tvunget? Er det annet press? Spørsmålene er mange, men journalisten spør ikke.
Kartlegg
Den som har detaljert kunnskap om Halden, kjenner sikkert også til innvandrerandelen på barneskolene og type bakgrunn de ulike har. Det kan være at noe av forklaringen ligger her, og uansett er det noe en bør kartlegge og følge nøye opp.
For det var nettopp denne unnlatelsessynden, for ikke å si berøringsangsten, som svenskene utviste. Svenske myndigheter, inkludert politiet, visste godt at mye av forklaringen på den økte barne- og ungdomsvolden hang sammen med innvandringsproblematikk. Som kjent valgte man å overse det, for ikke å si bortforklare det, og i dag kjenner vi svaret.
Ut fra tall fra Halden (SSB), ligger innbyggertallet på noe over 31.000, der i underkant av 5.000 tilhører innvandrerbefolkningen, det vil si i underkant av 16 prosent av befolkningen. Av disse er det noen flere fra Europa enn fra Afrika og Asia med Tyrkia, henholdsvis 2.818 og 2.037. Det er få fra Nord-Amerika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania, til sammen under 100. Flest innvandrere er fra Polen og Sverige, deretter følger Somalia og Irak.
Og i Halden – som ellers i landet – etterlyses foreldrene til barna som lager bråk.
Dødssynden: å «snitche»
– Alle tror det beste om sine egne barn, men jeg tror det er viktig å engasjere seg i livene deres. Det å ikke «snitche», eller tyste, lærer barn i ung alder. Og selv om de kanskje ikke forteller alt til foreldrene, er engasjement veldig viktig, sier Holt til HA.
Men det vi også vet om utviklingen i barne- og ungdomsmiljøene er at «snitche-kulturen» forverrer seg. I mai i fjor fortalte politibetjent Jonas Andreassen i Oslo Politidistrikt om noen av sine erfaringer med å jobbe tett på ungdommen. I kronikken, med tittelen «Jævla snitch!!! Hvorfor gikk du til politiet??», forteller han om ungdom som raner, og ungdom som ikke våger å melde det til politiet i frykt for represalier. Man tør ikke «snitche». Og så var det språket videre: «morrapuler», som tatt ut av punjabi:
Ikke bare er det gjerningspersonene som kaller deg «snitch», men hele skolen snakker om at du «snitcha, din morrapuler …».
Og de jakter i flokk.
De er mange, og de har gjerne hele vennegjengen i ryggen. Hva skal du gjøre, annet enn å si at du ikke er «boss»? Annet enn å kysse skoene, se i kameraet, gi fra deg jakken, og ta imot slagene? For hvert slag blir du sintere og sintere og sintere, men du er like forbanna hjelpeløs.
(…)
«Greit at du ble rana, men «snitche» gjør du faen ikke, rotte!»
Andreassen kaller dette «denne ødeleggende kulturen». Kanskje vi må spørre oss om hvor denne ødeleggende kulturen har sitt opphav? Eller er det – helt tilfeldig – slik at barn og unge i Norge bare driver med stadig råere vold i stadig yngre alder?
Så skal jeg ikke påstå at dette gjelder for Halden, men det må være lov å si at ut fra det lille som kommer frem ligner det mistenkelig på et mønster vi har sett før – om en vil se.
Takk til leser for tips.