Generaler, offiserer og soldater sendte sjokkbølger inn i den franske befolkningen sent i april. I et åpent brev ble det i klare ordelag advart om kommende borgerkrig:
Frankrike er i fare, flere dødelige farer truer landet. Vi, som selv er i alderspensjon, forblir soldater i Frankrike, kan under de nåværende omstendighetene ikke være likegyldige til vårt vakre lands skjebne, åpnet generalene.
Tydelig varsel
I møte med selvvalgt segregering i de islamdominerte, voldelige, kvinnehatende gettoene, har myndighetene ikke minst valgt dialoglinjen. Myndighetene har heller ikke forstått den reelle rasismen i Frankrike, hevdet generalene og kollegaer. Det er franskmenn som utsettes for rasisme og hat av voldelige innvandrere, ikke omvendt, hevdet de.
På den annen side, hvis ingenting blir gjort, vil likegyldighet fortsette å spre seg ubønnhørlig i samfunnet, og til slutt forårsake en eksplosjon. Våre kamerater i aktiv tjeneste vil påta seg det farlige oppdraget å beskytte våre sivilisasjonsverdier og beskytte våre landsmenn på nasjonalt territorium.
Slik vi ser det er det ikke lenger tid til å vente, ellers vil borgerkrigen i morgen få slutt på dette voksende kaoset, og dødsfallene, som du vil bære ansvaret for, vil være tusenvis.
Et tydeligere varsel fra militært hold om en mulig nært forestående borgerkrig, der generalene og co sier de selv aktivt vil forsvare landet, kan man vanskelig se for seg.
Regjeringen likte dårlig hva dem hørte, men det er egentlig ikke så interessant. Regjeringen skal jo forsvare sin posisjon: «Vi har kontroll, og vi har satt inn mange viktige tiltak»-linjen følges som på autopilot. Og ja, Macron og co har gitt tydelig beskjed om at separatismen vi ser vi alle de franske gettoene, er uakseptabelt og skal bekjempes. Hva annet kan man gjøre året før et nasjonalvalg? Fortelle at «vi har mistet kontrollen»? Det ville nok ingen regjering ha gjort uten at den var presset ned på knærne og ikke hadde annet valg.
Derfor er det mye mer interessant å vite hva den franske befolkningen opplever. Hva mener de om generalenens oppsiktsvekkende alarm?
Folket svarer
Folket er på generalenes side, viser en måling utført av instituttet Harris for fjernsynsstasjonen LCI.
- 58 prosent av befolkningen gir sin støtte til generalene.
- 86 prosent mener at staten har mistet voldsmonopolet i de såkalte tapte territoriene («visse byer og bydeler»).
- 84 prosent mener volden øker «dag for dag».
Et tall som er svært sentralt for oss i Norge handler om virkningen av de organiserte antirasistene, som vi har sett når eksempelvis SIAN demonstrerer med godkjenningsstempel på forhånd fra politiet. Som i Norge går typisk de organiserte antirasistene og islamistiske elementene sammen og tyr til aggresjon og vold mot de demonstrerende, inkludert mot De gule vestene. I Frankrike har man gjentatte ganger sett at politiet da går løs på de som demonstrere lovlig og fredelig – ikke på voldselementene, som tvert om beskyttes. Så hva synes den franske befolkningen om dette, et forhold også kritisert av generalene?
Folket er på generalenes side. Hele 74 prosent mener at denne formen for «antirasisme» eskalerer hat mellom grupper. 62 prosent mener at politiets inngripen overfor De gule vestene – med velsignelse av politisk ledelse – har ført til at folk mister tilliten til politiet.
Bare det å ta ordet borgerkrig i sin munn setter en i en posisjon der man er i overhengende fare for å bli tilsølt med radioaktivt stoff. Derfor er det særdeles oppsiktsvekkende at hele 45 prosent av de over 1.000 respondentene sier at Frankrike «snart vil oppleve en borgerkrig». Svimlende 45 prosent.
Skyene samler seg
Dette signalet fra den franske befolkningen og generaler og andre i militæret burde sende sjokkbølger inn i Stortinget (og enhver annen nasjonalforsamling i Vest-Europa). Vi sliter alle med de samme problemene, bare på ulike deler av skalaen, som typisk kan vektes etter demografiens tilstand i det enkelte landet. Hva tror man skjer den dagen vi i Norge når over 12 prosent av befolkningen tilhører islam – som andelen antas å være i Frankrike nå?
Man får vitterlig en opplevelse av at grunnen til at dette ikke er et tema som luftes i Stortinget eller på lederplass i gammelmediene er så enkel som dette: Man har ingen aning om hva man kan gjøre. Om erkjennelsen er kommet så langt, da.
Eller som den tidligere britiske statsråden George Walden sa i en bok datert 2006, der han forklarte – etter at han hadde gått av – at politikere ikke våger snakke sant om islam før de har forlatt politikken eller er i ferd med å gjøre det:
Jeg ville vært til de grader alarmert av situasjonen (rundt islam i Europa, min anm.), at jeg ville gjort alt i min makt for å late som om den var under kontroll. Det er opp til politikerne å spille søt musikk under en krise, og det er opp til folk å forstå at det er lite annet regjeringer kan gjøre. Det de i alle fall ikke kan si, er at vi står overfor en trussel som vi ikke ser noen ende på fordi den i bunn og grunn skyldes et sivilisasjonssammenstøt. Vi fortalte sannheten om IRA, men om det islamske problemet lyver vi.
Nettopp. Og det er derfor den franske regjeringen avviser generalene hardt. Det er lite annet de kan gjøre – føler de. Men folket ser noe annet. De ser handling, en handling som mange av oss har advart om i årevis: Vær så snill å rydde opp i en innvandring som ikke er bærekraftig, og stopp fremveksten av den totalitære ideologien vi ser i moskeene, før det har gått så langt at det ender i et voldskaos.
Vi som hadde fakta på vår side ble ikke hørt. Nå vet vi ikke hva som kommer. Men vi ser skyene. Det tetter seg til.
Her er selve undersøkelsen utført av Harris Interactive for LCI.