HRS har tidligere meldt om ungdomsbråket en rekke steder på Norges nasjonaldag, blant annet Oslo, Drammen og Fredrikstad, under tittelen «Nordmenns festdag ble innvandrerungdoms voldsdag«. Artikkelen utløste høyt engasjement, som kan tyde på at folk vil høre den utilslørte sannheten.
I Fredrikstad eskalerte konfliktene og ungdommer gikk til angrep på politiet, som måtte hente inn forsterkninger fra andre kommuner i Øst politidistrikt. Det førte igjen til at andre deler av distriktet ikke fikk den hjelpen de trengte. For eksempel på Nesodden, der rundt 150 ungdommer samlet seg ved Berger skole til fyll og bråk.
– Det skal ha vært opp mot 150 unge mennesker på stedet. Mange skal ha vært fulle. I samme tidsrom tilspisset situasjonen seg i Fredrikstad, vi hadde derfor ikke mulig til å rykke ut til Nesodden, sier operasjonsleder Tom Sandberg til Amta.no.
400 ungdommer samlet seg i Stavanger
Også i Stavanger var det bråk. Nå har Stavanger over tid hatt en rekke alvorlige hendelser med ungdomskriminalitet, vi har rapportert om flere alvorlige saker knyttet til Vaulen badeplass, og nettopp på Vaulen samlet rundt 400 ungdommer seg på 17. mai. Unge helt ned i 12-årsalderen var tilstede.
Ifølge Stavanger Aftenblad var det en rekke slåsskamper og en av guttene skal ha truet med våpen. Det viste det seg at denne gutten er under 18 år.
– Vi vet ikke hvor mange som har vært involvert i slåsskampene, fordi vi rykket ut på flere oppdrag, sier operasjonsleder Steinar Knudsen i Sør-Vest politidistrikt.
Politiet fikk tømt stedet og sørget for at ingen fikk anledning til å samle seg der igjen. De fant også våpenet, som viste seg å være en revolverkopi ladd med løsskudd «som kunne utløst alvorlig respons», ifølge politiet. For politiet vet jo ikke i utgangspunktet at de har med et replikavåpen å gjøre, og dermed kan de selv gripe til våpen.
Etterlyser foreldrene og tier om realitetene
Stavanger har en forsterket innsats gående mot ungdomskriminalitet, men på 17. mai var det ingen som tenkte på Vaulen badeplass til tross for at det et svært kjent møtested. Uteseksjonen i Stavanger kommune skal avdekke problemer i ungdomsmiljøet i kommunen og har 14 ansatte. Men når de blir spurt av SA hvorfor de ikke var på Vaulen, er svaret at de «ikke jobber på røde dager».
SLT-koordinator (Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) i kommunen, Elliot Kim Jørpeland, etterlyser som så mange andre: foreldrene.
Men hvordan Stavanger, eller alle steder med samme problemer, skal løse den tiltakende ungdomskriminaliteten er ikke godt å si, all den tid de fleste tier om hva som er hovedårsaken til problemene. Fakta er at mye av bråket skyldes innvandrerungdom og derav kulturforskjeller – ikke minst knyttet til barneoppdragelse. Hva nytter det da å etterlyse foreldrene? Det må nok helt andre virkemidler til enn å be foreldrene følge bedre med på barna sine.
Politiet svarte ærlig – får kritikk
En av de som «gikk i baret» etter voldshendelsene på nasjonaldagen var politiets innsatsleder i Fredrikstad, sammen med journalistene i Fredrikstad Blad (FB). For innsatslederen har tydeligvis ikke fått med seg det unevnelige; altså at det ikke er tillatt å si hvem som lager bråk og kvalme. På gjentatte spørsmål fra journalisten, som heller ikke har skjønt at slikt spør man ikke om, svarer politiet at «veldig mange av dem som var her kjenner hverandre fra før av – det var ikke-etniske norske.»
Da gikk varsellampene antakelig både hos politimyndighetene og andre aktører. FB, som selv hadde videointervjuet i utgangspunktet, rykket ut med en sak – om svaret de fikk fra politiet.
Dagen etter har FB fått flere reaksjoner på akkurat det utsagnet. Det har ikke lyktes FB å komme i kontakt med innsatslederen selv, men stasjonssjef Ivar Prestbakken forteller at etnisitet eller nasjonalitetsbakgrunn ikke er noe politiet har fokus på.
– Bor du i Norge og er født eller oppvokst her, så er du uansett norsk. Vi bryr oss ikke om personene heter Ole eller Khalid, sier Prestbakken.
Journalisten gir seg imidlertid ikke, og presser på for å få vite om politiet skal eller ikke skal uttale seg.
– Men skal politiet uttale seg om etnisitet eller bakgrunnen til personer i slike saker?
– Det er ikke noe vi fokuserer på i det hele tatt. Det er ikke relevant for etterforskningen, sier han.
– Så politiet skal ikke uttale seg om det?
– Jeg ønsker ikke å si hva han skulle sagt da han sto midt i en hektisk situasjon. Men det er som sagt ikke noe vi skal ha fokus på, sier Prestbakken.
Publikum vil ha sannheten
Det er rimelig utrolig hvordan journalister holder på. For politiet burde det, slik som stasjonssjef Prestbakken sier, være helt likegyldig om voldselementet heter Ole eller Khalid, men slik er det nok i realiteten ikke. For også politiet frykter å bli stemplet som rasister, dermed har vi heller gitt unge kriminelle med ikke-vestlig bakgrunn nok et våpen. Å henge ut politiet for å si sannheten, som enhver kunne se med det blotte øyet, enten som tilstedeværende eller på videoen, burde få journalister til å spørre seg selv om de ivaretar sitt samfunnsoppdrag.
For om ikke-vestlig bakgrunn ikke burde å ha noe å si for politiet, så burde det i aller høyeste grad ha noe å si for en rekke andre aktører.
Fredrikstad Blad har også har laget en avstemning i saken, med spørsmålet Var det riktig av politiet å uttale at majoriteten av bråkmakerne på Stortorvet hadde innvandrerbakgrunn? Over 9.000 har avgitt sin stemme der hele 76 prosent svarer at det er relevant. 19 prosent mener det ikke er relevant, mens 5 prosent svarer at de ikke vet.
Med andre ord liker publikum sannheten, og mediene burde også like at politiet svarer ærlig på deres spørsmål.