Aftenposten melder at en stadig større andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage i Oslo. Trenden er så oppadgående at dersom den fortsetter vil andelen gå forbi andelen av barn med norsk som morsmål om få år.
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) mener det er en villet politikk og flott for integreringen.
– Det er en veldig villet politikk. Vi mener det er veien til bedre integrering, bedre språklæring og utvikling av sosiale ferdigheter, sier Johansen.
Han viser til at Oslo har hatt store utfordringer med barn som starter på skolen uten å kunne godt nok norsk.
– Da starter en på minussiden. Etter å ha vært i barnehagene starter en på et mye likere nivå, sier han til avisen.
Jubler for tidlig
At andelen innvandrere som benytter seg av barnehageplass er på vei oppover er bra, men byrådslederens jubel over integreringseffekten er prematur. Det samme byrådet har nemlig besluttet å legge ned tiltak for å bedre språkkunnskapene blant barnehagenes ansatte. Spesielt i de mest innvandrertette bydelene står det dårlig til.
I mars publiserte HRS saken Innvandrertette barnehager har ansatte uten norskferdigheter.
HRS kontaktet den gang Tore Olsen Pran, bydelsdirektør i Gamle Oslo. På spørsmål om hvordan bydelen har løst arbeidet med kvalifisering av de ansatte som strøk til språktest ved kartleggingen i 2018, svarte Olsen Pran at manglende norskferdigheter blant de ansatte fremdeles er et problem.
– I perioden 2018-2020 har 90 ansatte deltatt på språkkurs i regi av Voksenopplæringen. I dag er det 21 ansatte som ikke tilfredsstiller det nasjonale kravet om norskferdigheter for barnehageansatte. Dette er ansatte som har gode omsorgsevner og kan gjøre en god jobb i barnehagen. Bydelen har flyttet total seks ansatte til andre barnehager i bydelen, sa Olsen Pran til HRS.
Med Oslos desidert høyeste andel fremmedspråklige barn i barnehage har Gamle Oslo ikke klart å ansette barnehageansatte med norskferdigheter. Hvordan de «gode omsorgsevnene» kan kompensere for at barna ikke møter ansatte som snakker norsk, vites ikke. Men verre er det at norskopplæringsprosjektet i bydelen er lagt ned. Det var nemlig kun ett prosjekt.
Barn uten norsk møter voksne uten norsk
Driver dere kontinuerlig kompetansekartlegging av ansattes språkferdigheter? spurte vi.
– Tiltaket om norskopplæring av ansatte i barnehagene ble iverksatt av byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap (Byrådsak 137/17) og har vart i perioden 2018 t.o.m. 2020. Tiltaket er ikke videreført i 2021, svarte bydelsdirektør Olsen Pran.
Som om nedlegging av kartlegging av norskferdigheter ikke er alarmerende nok i seg selv, i en bydel der en bekymringsfull høy andel barn kommer til barnehagen uten å kunne norsk, mangler bydelen fremdeles oversikt over i hvilken grad barnehagene melder fra til skolene om barnas svake språkferdigheter. Dermed mangler tilretteleggingen også når minoritetsbarna begynner på skolen.
Og andelen minoritetsbarn i Oslo-barnehagene stiger jevnt og trutt. Aftenpostens grafikk av SSBs tall viser at en tredel av alle barnehagebarn i hovedstaden nå har minoritetsbakgrunn.
Snarere enn å tenke at det høye tallet gjenspeiler integreringsvilje, bør byrådslederen se på motivasjon bak tiltakende bruk av barnehageplasser, personalets kvalifikasjoner og reell bruk av barnehageplassene. Ser han nærmere på disse tre forholdene vil han finne at hensynet til foreldrenes behov er langt større enn hensynet til barnas behov.
Brukes som tolk
Flere undersøkelser viser at minoritetsspråklige assistenter ofte brukes som tolk i møte med foreldre som ikke har lært seg norsk. Man er da nødt til å spørre seg hvorvidt det er til beste for barna at deres egen språkutvikling må vike til fordel for bekvemmelighet for barnehagestyrere og foreldre.
En nylig gjennomført undersøkelse av Oslo Met – Reach – Tverrfaglig forskning på barnehage og barndom i storbyen, konkluderer med at det var fint å ha minoritetsspråklige ansatte, men ikke på grunn av jobben de utførte med barna:
De minoritetsspråklige ansatte som svarte på vår undersøkelse opplevde at de blir sett på som en ressurs i barnehagen, og at de fyller en viktig rolle på grunn av nettopp sin kulturelle og språklige bakgrunn. Blant annet kommer de lettere i kontakt med foreldre med et annet morsmål enn norsk, og de kjenner også på et ekstra ansvar for å følge opp nettopp disse foreldrene.
Også Bydelsmødrene, 18 bydelsmødre med bakgrunn fra 11 land som er rekruttert og har fått opplæring om samfunnsforhold i Norge, sier at innvandrerforeldrene ikke kan godt nok norsk.
– Bydelsmødrene har selv erfaring med å være ny i Norge. De kan lettere enn andre få kontakt på kvinnenes morsmål, de bor i samme område og kan møte kvinnene i uformelle situasjoner, sier Nasreen Begum, organisasjonsleder for Bydelsmødrene, til Aftenposten.
Møter fremdeles ikke opp
Helga Tømmerbakke, fagleder i Lia barnehage på Ellingsrud, påpeker en annen integreringshemmende faktor som statistikken ikke kan vise:
– Noen bruker plassene sine veldig lite. Det vises ikke i statistikken. Det er viktig at det blir en kontinuitet. Selv om det kan være deilig for oss i barnehagen med små grupper, snakker vi mye med foreldrene om dette, sier hun til avisen.
Utfordringene står dermed fremdeles i kø for et byråd som ikke evner å videreføre viktige integrerende tiltak i barnehagen samtidig som barnehagene fylles av stadig flere minoritetsbarn.
Integreringssvikt
Til tross for at bydelsdirektøren i Oslos mest innvandrertette bydel kan ramse opp tiltak for språkutvikling, mangler bydelen totalt oversikt over effekten av tiltakene. De måles rett og slett ikke, og i barnehagene fortsetter de språksvake ansatte å møte de tilsvarende språksvake barna. Dermed vet ingen hvorvidt innvandrerbarna i det hele tatt lærer norsk i barnehagene, eller hvorvidt skolene varsles om manglende språkferdigheter når barna er klare for skolestart. Det eneste man vet er at antallet minoritetsbarn øker i hurtig tempo.
Tolkeferdigheter samsvarer ikke nødvendigvis med hva som er mest integreringsfremmende, og til tross for at ansatte uten norskferdigheter utvilsomt er til hjelp for foreldrene og barnehagen, har de dessverre forutsigbar effekt; innvandrerbarna lærer ikke norsk.