Det føres nok en gang en svært så aktiv kampanje for en asylsøker med avslag og utreiseplikt, denne gangen for Mustafa Hasan i Asker. Vi har rapportert om saken en rekke ganger, for eksempel her, her og her.
Protestene fra Asker har vært så voldsomme at Utlendingsnemnda (UNE) har sett seg nødt til å redegjøre for saksgangen, noe UNE normalt ikke gjør.
Formannskapet i Asker kommune har allerede bevilget 243.750 kroner for å dekke idømte saksomkostninger til staten etter at Mustafa og resten av hans familie tapte saken om oppholdstillatelse både i tingrett og lagmannsrett. I tillegg er det av støttegruppen samlet inn et betydelig beløp – visstnok 750.000 kroner – til å dekke advokatomkostninger til fremtidige rettssaker.
Selv om Mustafa fylte 18 år tidligere i år og derfor skulle ha forlatt landet, ble utreisefristen utsatt til utgangen av juni slik at han kunne avslutte videregående skole i Asker før han dro.
Men nå er vi snart i gang igjen. Mustafa har på nytt saksøkt staten v/UNE med krav om at han får varig oppholdstillatelse, til tross for tidligere avslag. Saken starter i Oslo tingrett den 14. juni.
Forhåndsprosederingen er i gang
Som våre lesere kanskje husker sa Mustafas mor, Samar Hasan, at hun og familien var statsløs palestiner da de ankom Norge. I realiteten hadde hun og hele resten av familien jordanske pass – et pass hun til og med fornyet i Jordans ambassade i perioden hun bodde i Norge. For denne løgnen ble hun dømt til 90 dagers fengsel for, hvorav 30 dager ubetinget.
Mustafas advokat, Nicolai Skjerdal, hevder nå at UNE tidligere har tatt feil når de har avslått familien Hasans asylsøknad. Lokalavisen Budstikka stiller selvsagt opp som mikrofonstativ for advokat Skjerdal (betalingsmur).
Budstikka lister opp følgende punkter som advokat Skjerdal mener bør få UNE på bedre tanker:
- «At moren er født i Jordan: Det er feil. Moren er født i Nablus, Palestina. Også foreldrene skal være av palestinsk herkomst.»
- «At moren har hatt sitt liv i Jordan: Dette er til dels feil. Moren har vokst opp i Palestina og har etter ekteskapsinngåelsen i 1985 pendlet mellom Palestina og Jordan.»
- «At moren har oppgitt uriktig identitet: Det er feil. Moren har gitt korrekt informasjon om sin identitet.»
- «At moren har fremlagt falske dokumenter: Vi kan ikke se at UNE har grunnlag for disse påstandene. For eksempel er de palestinske ID-dokumentene ekte.»
La oss se på disse punktene som adv. Skjerdal mener kan snu saken.
Pkt. 1: Det er godt mulig at Mustafas mor er født i byen Nablus, som ligger i det som i dag stort sett kalles Vestbredden, og i Israel Judea og Samaria. Dette landområdet var frem til 1948 en del av det britiske mandatområde Palestina. Landområdet ble imidlertid okkupert av Jordan i 1948 etter at de arabiske land angrep Israel fordi de ikke aksepterte FN-vedtaket fra 1947 som ga jødene et eget hjemland etter holocaust.
Etter at blant annet Jordan igjen angrep Israel i juni 1967, en krig Israel vant i den såkalte seksdagerskrigen, okkuperte Israel dette landområdet, med tillegg av Øst-Jerusalem og Golanhøyden. Israel og Jordan har senere inngått en fredsavtale der Jordan aksepterte israelsk overhøyhet over Vestbredden, med elven Jordan som omforent grense mellom de to land.
Palestina har derfor aldri vært noen egen stat. Er Mustafas mor født før juni 1967 er hun født i Nablus i Jordan. Er hun født etter juni 1967 er hun født i Nablus på den israelsk okkuperte Vestbredden, men har søkt om – og fått – jordansk statsborgerskap, sannsynligvis gjennom ekteskap med Mustafas far som er borger av Jordan.
Pkt. 2: At hun etter 1985 har pendlet mellom Vestbredden og Jordan endrer ikke på det faktum at hun har fortiet sitt jordanske statsborgerskap.
Pkt. 3: Det har aldri vært usikkerhet om hvem hun er. UNE har ikke avslått oppholdstillatelsen grunnet usikker identitet, men fordi hun som borger av Jordan ikke har krav på beskyttelse.
Pkt. 4: At de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden har utstedt egne ID-kort og også egne pass forandrer ikke saken. Norge anerkjenner ikke Palestina som egen stat, og da kan heller ikke pass utstedt av de palestinske selvstyremyndighetene anerkjennes. Men igjen – UNE har aldri vært i tvil om hvem hun er.
Omkamper
Denne saken viser til fulle svakheten i vår eget asylsystem. Våre folkevalgte har laget et system som i all sin humanitet gir så mange muligheter for omkamper at vi til slutt blir sittende igjen med en rekke migranter uten asylgrunnlag. Da blir problemstillingen om de kan kreve opphold på humanitært grunnlag etter utlendingslovens §38.
Eller for å sette det litt på spissen – feminiseringen av asylpolitikken setter hele utlendingspolitikken, og derved velferdssamfunnet, i fare.
Det som selvsagt burde gjøres er at de som får avslag på en asylsøknad i UNE ikke gis adgang til ytterligere runder i domstolene, men umiddelbart sendes tilbake til det landet de kommer fra. Det samme må selvsagt gjelde der det i ettertid oppdages at de har gitt uriktig informasjon til utlendingsmyndighetene, slik tilfelle var med Samara Hasan, Mustafas mor. Det må da gjelde hele familien.
Vi må slutte med alle disse omkampene. Det er nok av folk på flukt i verden som har krav på beskyttelse i et trygt land. Det er de som må prioriteres.