Nettavisen skriver søndag at justisminister Monica Mæland (H) planlegger å legge 20 nye millioner på bordet for ulike tiltak, etter at antall ungdomskriminelle i Oslo har økt kraftig de siste årene. Antall ungdomskriminelle stiger forøvrig i andre innvandrertette byer også – i Drammen er ungdomskriminaliteten fordoblet på to år.
Tiltakene Mæland skal iverksette er ifølge Nettavisen følgende:
- 10 millioner kroner ekstra til politiet for å styrke den forebyggende innsatsen både i lokalmiljø og på nett.
- 5 millioner kroner til etablering av ungdomsteam i kriminalomsorgen som vil gi unge voksne i aldersgruppen 18 til 24 år en forsterket oppfølging og tilrettelegging.
- 5 millioner kroner ekstra til konfliktrådet for å øke kapasiteten blant deres ungdomskoordinatorer, samt styrke arbeidet med gjenopprettende prosess i slike saker.
«Handler ikke om innvandring»
Mens ethvert menneske med tilgang til en datamaskin og internett enkelt kan finne at den massive økningen av ungdomskriminalitet i landets byer – og Oslo i særdeleshet – handler om innvandring, nekter justisminsteren for at denne sammenhengen eksisterer.
– Handler dette om innvandring?
– Nei, det handler om barn og unge. De kan komme fra ulike deler av byen og ha ulik bakgrunn. Mange har det med utenforskap og omsorgssvikt til felles. De forteller om opplevelser i barnevernsinstitusjoner eller å vokse opp i trange kår, så dette har mange sider, sier Monica Mæland til Nettavisen.
Det er ingen tvil om alderen til voldsutøverne – selvsagt handler det om barn og unge når vi snakker om ungdomskriminalitet, men til tross for at justisministeren antyder at det er barnevernsinstitusjonene og få kvadratmetre som er årsaken til kriminell adferd, er denne årsaksforklaringen skivebom.
Sammenhengen er, som Frps Christian Tybring-Gjedde påpeker, oppvekst i en kultur som produserer flere kriminelle enn den norske.
Når man ser avvikende adferd i så stor overrepresentasjon som det man gjør i de muslimske miljøene, må man erkjenne at denne gruppen bedriver oppdragelse som ikke gir verken sosial kompetanse eller tilhørighet i det majoritetssamfunnet.
Å drysse millioner over ungdom i stedet for å ansvarliggjøre foreldrene som bedriver omsorgssvikt er som å plastre et brukket bein. Det fungerer ikke.
Mye plaster
Regjeringens plastring av brukne bein har vært omfattende. Nettavisen har spurt justisministeren om hun har berøringsangst, slik Tybring-Gjedde sier, men det vil ikke Mæland kommentere. Hun vil derimot rette oppmerksomheten på hvor mange millioner regjeringen allerede har brukt for å få bukt med ungdomskriminaliteten, og nevner følgende punkter til Nettavisen:
I 2019 og 2020 brukte regjeringen 61 millioner til å styrke politiinnsatsen i Oslo, samt 16 millioner til ungdomsoppfølging i konfliktrådet.
25 midlertidige millioner i 2020 til bekjempelse av gjengkriminalitet i Oslo-området.
Regjeringen jobber også med en stortingsmelding om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet.
Når millionene sitter løst er det selvsagt fordi gjengkriminaliteten er alvorlig, men når justisministeren ikke evner å se at effekten av milliondrysset mangler, synes det pussig å legge opp til å gjøre mer av det som ikke virker, slik lekkasjen fra revidert nasjonalbudsjett antyder.
Hold foreldrene ansvarlig
Oslo-representant og høstens toppkandidat på Frps stortingsliste i Oslo, Christian Tybring-Gjedde, mener Mælands 20 millioner kroner bommer på å ta tak i årsaken til problemene.
– Sannheten er at utviklingen, særlig i Oslo, er innvandrerrelatert. Den er relatert til innvandring fra noen land som alle har det til felles at de er dominert av en kultur og religion som ikke respekterer våre liberale frihetsverdier. Og de har heller ikke respekt for samfunnets autoriteter, sier Tybring-Gjedde til Nettavisen.
Tybring-Gjedde mener politiet må involvere foreldrene til den aktuelle ungdommen i langt større grad, og det har han helt rett i. Dersom tiltak skal være effektfulle, må de settes inn lenge før ungene er så store at de er istand til å utøve kriminalitet og tilslutte seg gjenger. Mens Frp-politikeren foreslår å bøtelegge foreldrene, er antakelig hardere sanksjoner langt tidligere et enda bedre virkemiddel. At foreldrene må ta ansvar for barna sine, slik Tybring-Gjedde påpeker, er et minimum av hva samfunnet må kunne kreve.
– Det som må til er å gjøre foreldrene ansvarlig for de aktiviteter deres barn bedriver. Det finnes flere «ufarlige» virkemidler for å få det til. Bøter er et godt utgangspunkt. Deretter må man begrense innvandringen, sier Frp-politikeren.