For noen dager siden omtalte vi Brås rapport som kunne fortelle at Sverige topper statistikken i Europa over dødelig vold med skytevåpen, og mens denne kriminaliteten øker i Sverige går den nedover i de andre europeiske land.
Men det var stort sett det rapporten kunne fortelle. Ellers var den et usigelig langt mareritt å lese med sin «om, hvis og dersom»-strategi. Dessuten mente Brå at de i sin undersøkelse, som var en bestilling fra regjeringen, verken skulle si noe om gjerningspersoner eller vurdere hvorfor Sverige har flest dødsskytninger i Europa.
Det Brå ikke kunne svare på, kan politisjef i Storgöteborg Erik Nord si langt mer om.
Ingen hemmelighet lengre
I en kronikk i Göteborg-Posten kommenterer politisjefen Brås rapport. Han viser spesielt til overrepresentasjonen i Sverige blant drepte med våpen i alderen 20-29 år (18 i Sverige mot 0-4 i de fleste andre europeiske land). «Varför är det så?» spør Nord, som mener at det ikke er noe enkelt svar på spørsmålet, men at han – etter å ha levd med spørsmålet i mange år – kan «reflektere litt».
Han forteller at det finnes individuelle egenskaper hos de som skyter, slik som hyperaktivitet, kognitive funksjonsnedsettelser og dårlig impulskontroll.
De samme har som regel en oppvekst preget av et dysfunksjonelt familiemiljø. Typisk omsorgsvikt fulgt av misbruk, sykdom, kriminalitet eller vold. Men det er også én annen vesentlig ting – som ikke lengre kan regnes som en hemmelighet:
«Det er i dag ikke lenger noen hemmelighet at mye av problematikken med gjengkriminaliteten med skytinger og sprengninger har kobling til innvandringen til Sverige de siste tiårene. Når man som jeg har muligheten til å følge saken på individnivå, ser man i prinsippet at alle som skyter eller blir skutt i gjengkonflikter kommer fra Balkan, Midtøsten, Nord- eller Øst-Afrika», slår Nord fast.
Kultur
Politisjef Nord sier rett ut det som faller politikere og forskere (og journalister) så tungt for brystet: det handler også om kultur.
«Her finnes kulturfaktorer som kan være en del av forklaringen. En annerledes konflikthåndtering som bygger på gjengjeldelse og erstatning. En barneoppdragelse med tradisjon for disiplin. En machoidealisert maskulinitet som premierer tøffhet, å ta risiko, fysisk styrke og hensynsløshet. En sterkt kjønnsgradert sosial kontroll, hvor sosiale relasjoner kan inneholde innslag av sterk rangordning», fortsetter Nord.
Han er bevisst at det er ukontroversielt å påpeke individuelle egenskaper og dysfunksjonelle familier, mens kulturfaktorer skaper mer diskusjon. Men uansett hvordan disse faktorene vektes mot hverandre, er det likevel vanskelig å finne ut hvorfor Sverige er hardere rammet enn andre sammenlignbare land:
«Tyskland er et slikt land. Selv om Tyskland har en annen redegjørelse for dødelig vold, vet vi av erfaringsutvekslingen at de ikke har de samme bekymringene for våpenvold blant unge mennesker som i Sverige. Den sosioøkonomiske konteksten ser omtrent ut som i Sverige. Innvandringen til Tyskland ligner den svenske, både i omfang og opprinnelsesland. Mange av våpnene som blir brukt i i Sverige har også kommet via Tyskland. Det bør derfor være lett å skaffe våpen i Tyskland».
Men det som skiller Tyskland fra Sverige er blant annet hvordan landene har satset på politiet. Nord viser til at i Tyskland er det nå omtrent 3 politibetjenter per tusen innbyggere – i Sverige er det knapt 2. I 2025 kan det kanskje være 2,4 per tusen innbyggere, hvis den satsingen på politiet som nå er i gang i Sverige fortsetter. For da utviklingen med gjengkriminalitet skjøt fart for 20 år siden, var politiet 1,7 per tusen innbyggere. Det mener Nord kan være en del av forklaringen på den dystrere utviklingen i Sverige sammenliknet med et land som Tyskland.
Svenskenes plan er det skal være 26.200 politibetjenter i 2028, da det antas at landet dette året vil passere 11 millioner innbyggere. Ifølge Nord bør 33.000 betjenter være et minimum dette året.
Verdier
Antall politibetjenter er imidlertid noe en kan gjøre noe med, langt vanskeligere er problematikken med «svenske verdier» – som Nord mener er av stor betydning.
«Det verdensomspennende nettverket ‘World Values Survey’ studerer verdier i forskjellige land og deres innvirkning på det sosiale og politiske livet. Ders undersøkelse viser at Sverige skiller seg ut som et land der verdier preges av en nesten ekstrem tro på individuell frihet og sekulær rasjonalisme», sier Nord og fortsetter:
«Verdiene er så inngrodd i vår imaginære verden at vi knapt ser dem og ikke forstår hvordan de noen ganger kan filtrere vår oppfatning av virkeligheten på en villedende måte. Vi er overbevist om at den svenske tilnærmingen må være den eneste rette og ignorerer derfor alternativer.»
Nord er videre av den oppfatning at svenske verdier kan føre til svenskene unnviker diskusjoner som ubehagelige eller ubekvemme. Det er en unnfallenhet som gjør at problemene kan vokse, fastslår han. For selv om det ikke er enkelt å endre grunnleggende verdier, kan det å bli oppmerksom på dem bidra til en saklig diskusjon i stedet for å feie vanskelige spørsmål under teppet.
I en slik prosess må man også stadig våge å stille spørsmål ved hva man ser og om man gjør de riktige tingene, påpeker Nord. En av de tingene jeg ville påpekt overfor Nord, er at det ikke bare er svenske verdier som kan være utfordrende, for de innvandrede verdiene kan være et vel så stort – om ikke større – problem. Men Nord mener kanskje at den problemstillingen ligger implisitt i kulturbegrepet.
Utvilsomt har denne politisjefen vært nærmere svar på problemene enn mange andre, for han skjønner at skal vi endre noe som ikke virker må vi åpne opp øya og ta det ubehagelige innover oss – ikke minst gjelder det de som er satt til å styre landet. Det er dette en rekke politikere nå i Norge, med Arbeiderpartiet av alle i spissen, prøver å gjøre om til hatprat. Hadde ikke HRS, og siden flere andre, hatt det problemfokuset vi har, kunne Norges kriminalitetsutvikling vært mer lik Sverige enn vi i dag er. Man må nemlig påpeke problemene for å kunne endre på noe.