Migrasjonspolitikken i Sverige har endret landet fra å være en søvnig skandinavisk idyll til å bli Skandinavias svar på Midtøsten. Begrepet «svenske tilstander» er allemannseie, og nabolandet i øst kan skilte med statistikk over drap, bomber og voldtekter som best kan sammenliknes med land i krig.
Felles forslag
Midt i «krigssonen» har Sverigedemokratene, med partileder Jimmie Åkesson i spissen, blitt behandlet som paria av de øvrige borgerlige partiene i en årrekke. Nazismebeskyldninger har sittet løst, og spesielt Liberalerne og Venstre har tidligere avvist å innlede samarbeid med SD. SD har på sin side bred oppslutning i folket, og åtte år under Stefan Löfvens ledelse har åpenbart gjort noe med opposisjonens berøringsangst også.
Tidligere har Moderaterna åpnet for et samarbeid med SD, nå gjør Liberalerne det samme, og silkehanskene er tatt av under de svenske partilederdebattene.
SD, Moderatene, Liberalerne og Kristeligdemokratene går sammen om et lovforslag om migrasjonspolitikk. I en felles pressemelding skriver partene at de ønsker å skjerpe språkkravene, begrense familieinnvandring og gjøre det vanskeligere å få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Forslagene er en klar innstramming sammenlignet med forslagene som regjeringen tidligere har lagt fram i sitt lovforslag om migrasjonspolitikk, og minner mer om dansk og fransk innskjerping, der landets egeninteresser settes i fokus.
Mulig borgerlig regjering
SDs Jimmie Åkesson har vært tydelig på at han ikke vil være et støttehjul for en regjering han ikke deltar i, og en konklusjon etter partilederdebatten på SVT søndag er ikke bare at migrasjonspolitikk vil være en av de største valgkampsakene neste år. Konklusjonen er også at enighet mellom M, KD, L og SD gir et reelt borgerlig alternativ i Sverige.
Det er ingen hemmelighet at SDs restriktive holdning til innvandring gjorde partiet uspiselig for de andre borgerlige partiene i Sverige, all den tid det politisk korrekte landskapet i nabolandet ikke har tillatt omtale av innvandringens negative konsekvenser uten å tildele ekstremiststempel. Det har SD og partileder Jimmie Åkesson høstet oppslutning på, og nå kan ikke den borgerlig side lenger avvise sannheten i Åkessons beskrivelser av innvandringens effekter på det svenske samfunnet.
I debatten søndag var Åkesson tydelig på at både drap og mishandling av kvinner må forstås som et innvandret problem. Det er borgerlig side nå langt på vei enige om. Lovforslaget de har framlagt sammen har den ekstreme voldsbølgen fra deler av innvandrerbefolkingen som bakteppe.
Opposisjonen til høyre er også innstilt på å styrke sikkerhetspolitikken, blant annet ved å gi politiet større muligheter til å avlytte enkeltpersoner selv om det ikke er noen konkret kriminell mistanke. Modellen er hentet fra det franske politiets Encrochat, som brukes blant annet for å avdekke terrorplanlegging.
Når SD er tatt inn i varmen, gir det muligheter for store realpolitiske endringer etter neste valg. Snarere enn å være til hinder for en borgerlig regjering kan SD gjøre en borgerlig regjering mulig.
Forakt
At SD tas på alvor og etablerer seg som aktiv samarbeidspartner på borgerlig side, ga forventet påtatt sjokk hos representanter fra venstresiden. Karakteristikkene satt løst i debatten, og Centerpartiets leder Annie Lööf, som etter siste valg forlot borgerlig side til fordel for en Löfven-regjering, sa at hun følte forakt når hun hørte SD-leder Jimmie Åkesson si at det er «importerte problemer» knyttet til vold mot kvinner.
– Æreskultur, æresundertrykkelse … At vi har så store mørketall for seksuell kriminalitet mot unge kvinner, henger i stor grad sammen med importen av middelalderske verdier som vi tidligere mer eller mindre hadde utryddet, så Åkesson.
Det ble for mye for Annie Lööf, som mener at det ikke handler om importert voldskultur, men om menns vold mot kvinner generelt.
– Jeg føler slik forakt når jeg hører resonnementet ditt! I flere tiår har kvinner blitt banket, torturert og drept i hjemmene sine. Ikke la denne debatten handle om innvandring, du er blitt helt blind av dette.
Så gjenstår det å se hvorvidt det nye borgerlige samarbeidet kan åpne flere øyne for årsakene til Sveriges fortvilte tilstand fram mot valget, og ikke minst gjenstår det å se om et eventuelt borgerlig alternativ vil klare å rydde opp etter flere tiår mislykket innvandringspolitikk. Det har ikke blitt noen bedre under Löfvens andre regjering, ikke minst fordi sosialdemokratene har vært nødt til å gi etter for regjeringskollega Miljöpartiet, som er særdeles innvandringsliberal.
Nå kan altså situasjonen bli snudd på hodet.