Eurodac (European Dactyloscopy, der daktyloskopi er en metode for å identifisere personer ved hjelp av fingeravtrykk) ble opprettet i 2003, med utgangspunkt i Schengenavtalen. Schengen-landene ble en egen passunion (passfrihet, slik som den nordiske passunionen) og erstattet nasjonale grensekontroller. Det krever et omfattende politiarbeid, ikke minst fordi det også handler om felles regler for grov kriminalitet, slik som for eksempel bekjempelse av terror og narkotikahandel.
Ikke bare fingeravtrykk
Men en slik felles passunion krever også at du har rett til å reise passfritt. Da må du være borger av eller ha lovlig opphold i ett av Schengen-landene, det har som kjent ikke asylsøkere før de har fått vurdert og godkjent sin asylsøknad. Har de fått avslag på asylsøknaden, skal man også forhindre at de tar seg inn til et annet land og starter prosessen på nytt (som er avtalefestet i Dublin-samarbeidet). Formålet med Eurodac er således å forhindre at asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad i ett land, kan søke asyl i et annet land gjennom bruk av falsk identitet. En asylsøker (over 14 år, vel og merke) må avgi fingeravtrykk, som sendes til Eurodacs register for kontroll om de finnes der fra før.
Samtidig har Eurodac en rekke andre opplysninger om asylsøkerne (samlet i sentralregisteret), og det i seg selv bidrar til nye utfordringer, nemlig hvilke myndigheter nasjonalt som skal ha tilgang til sentralregisteret, jamfør reglene for personalopplysninger knyttet til privatlivets fred.
EU-landene har denne tilgangen, den mangler Norges som EØS-medlem.
Vil gi norsk politi adgang
Norge har, sammen med de øvrige Schengen-landene, forhandlet med EU om en tilleggsprotokoll som innebærer at Eurodacs bestemmelser om «rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac, fullt ut får anvendelse for Norge». Da er det behov for lov- og forskriftsendringer i Norge.
Med «rettshåndhevende myndigheter» forstås i korte trekk de myndigheter i medlemsstatene som har ansvar for å forebygge, avdekke eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger.
Eurodac-forordninge har regler for hvem som kan utpekes som myndighet til å anmode om sammenligning av fingeravtrykk for rettshåndhevelsesformål. Utpekt myndighet skal være en myndighet som har ansvar for å forebygge, avdekke eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger, som i Norge er politiet, herunder PST. Det skal også opprettes en kontrollmyndighet som skal kontrollere at vilkårene for anmodningen er oppfylt, som i Norge er Kripos, som altså skal videresende anmodningen til sentralsystemet for Eurodac.
Får politiet i Norge denne tilgangen til Eurodacs sentralregister, står de med et sterkere våpen i kampen.
– Det er viktig at politiet får benyttet relevant og tilgjengelig informasjon i kampen mot terror og alvorlig kriminalitet. Jeg er derfor glad for at vi nå nærmer oss en adgang for politiet til å sammenligne fingeravtrykk med opplysninger som er lagret i Eurodac, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.
Forslaget er nå sendt på høring, men det kommer nok en eller annen som mener dette er for inngripende i privatlivets fred. Så får vi andre gå på tå hev?