Den 19. april ble det avsagt en dom i Drammen tingrett som godt illustrerer de enorme problemer som følger med innvandring fra enkelte ikke-vestlige land, men som ikke så lett oppdages av oss. Ikke før det er for sent.
I 2013 fikk en afghansk mann, født i 1989, opphold i Norge, sammen med sin ektefelle og felles barn på ett år. De ble «arrangert gift» da hun var 16 år, og paret fikk senere ytterligere to barn, født i Norge.
Tiltalen
Ifølge statsadvokatens tiltalebeslutning var han tiltalt for forsøk på drap på ektefellen ved at han:
… i Tollbugata 4 i Drammen forsøkte å drepe <ektefellen> ved å stikke henne gjentatte ganger med kniv. <Ektefellen> ble påført skader i hodet, brystet, buken og på armer/ben. Ett av stikkene gikk minst 15 cm inn i buken og trengte gjennom tykktarmen, mens et annet stikk gikk minst 8 cm inn i venstre side av brystet. Forsøket lyktes ikke fordi personer på stedet avverget ytterligere voldsutøvelse og <ektefellen> fikk medisinsk behandling.
I tillegg var han tiltalt for langvarig mishandling, trusler og begrensning av hennes bevegelsesfrihet. Fordi parets mindreårige barn var tilstede da mishandlingen fant sted, noe som anses som mishandling i nære relasjoner, ble han i også tiltalt for dette.
Hun ønsket å realisere seg selv
Hva var den underliggende årsak til mishandlingen og truslene som endte med et drapsforsøket i Tollbugata som hun så vidt overlevde?
Det var «det vanlige». De kom fra en kultur der kvinner behandles på en måte som anses som straffbar dyremishandling i Norge. De kom til en kultur der kvinner og menn skal være likestilte. Hun ønsket derfor selvrealisering og utdannelse. Slikt blir det lett konflikt av. Særlig når hun ikke hadde tilgang til egen bankkonto og han kontrollerte hennes telefon.
I 2019 tok hun endelig mot til seg og flyttet fra ham. Etter å ha gått rundt i Drammen uten å vite hvor hun skulle gjøre av seg, oppdaget hun på Drammen stasjon en brosjyre på sitt eget språk fra et advokatkontor. De hjelp henne til å komme seg på krisesenteret. Men hun anmeldte ham ikke for vold av frykt for at barnevernet skulle ta fra henne barna.
Han ville bare skremme henne
Etter å ha oppført seg bra en periode i håp om at hun skulle flytte tilbake, uten at det skjedde, tok han i desember 2019 affære. Etter å ha påtruffet henne i byen dro han hjem og hentet en kniv, og kjørte tilbake. Her er det like greit å sitere fra dommen:
Tiltalte gikk til bilen og hentet kniven. Han angrep fornærmede bakfra og stakk henne gjentatte ganger med denne. Angrepet ble stoppet av <et vitne>, som holdt på å åpne baren sin. Han tok en barkrakk og slo tiltalte til han stoppet angrepet. Da <vitnet> kom til hadde fornærmede falt og tiltalte satt over henne og brukte kniven. Tiltalte var målrettet og <vitnet>, som har karakterisert seg som en røslig person, måtte bruke «det han hadde» for å stanse tiltalte. Retten legger til grunn at angrepet hadde fortsatt dersom <vitnet> ikke hadde stanset det og at fornærmede hadde blitt drept på stedet.
Det var flere vitner til stede og de beskrev tiltalte som «en villmann». Dette til tross, forsvarte han seg i retten ved å si at han «bare ville skremme».
Aktor mente at 10 års fengsel var en passende straff, noe tingretten sa seg enig i. I tillegg ble han dømt til å betale henne en oppreisning på 300.000 kroner og hvert av barna 130.000 kroner.
Ikke uventet har han anket dommen til lagmannsretten, men det skal vel godt gjøres om de mener han bør få mildere straff – det var tross alt ren flaks at hun overlevde.
NATO-tolk
Dommen sier ikke noe om han har blitt norsk statsborger, men i og med at han ikke hadde bodd i Norge i syv år da dette skjedde er det sannsynlig at han ikke er det. I prinsippet kan han da bli utvist etter at dommen er ferdig sonet.
Men i dette tilfelle blir han neppe det. Han fikk nemlig opphold i Norge fordi han har vært NATO-tolk for de norske styrkene i Meymaneh, der både han selv og ektefellen kom fra. Han ble med andre ord spesialinvitert hit. Da vil det være for farlig for ham å bli sendt tilbake, han har jo hjulpet «fienden».
Et sted i landet bor det nå en liten familie på hemmelig adresse og med ny identitet. De vil nok måtte se seg over skulderen resten av livet.
For selv om Drammen tingrett har gitt ham evigvarende kontaktforbud, så vil det neppe stoppe ham dersom han bestemmer seg for å gjøre ferdig det han ikke lyktes med i desember 2019 i Tollbugata i Drammen.