På 1400-tallet begynte spredningen av renessansens ideer om ro og harmoni seg i Europa. Det ga grobunn for store fremskritt innen astronomi, matematikk, naturfag og fysikk. Det ble tillatt å stille spørsmålstegn ved religiøse dogmer og Europa tok lange steg fremover mot opplysningstiden. Troen på menneskets evner og renessansens humanistiske idealer vant frem og kulminerte i den franske revolusjon.
Religiøs overtro og kirkelig makt led nederlag i møte med en stadig mer utviklet og kritisk vitenskap.
Fanebærer
I 1748 formulerte Charles Montesquieu maktfordelingsprinsippet, doktrinen om tredeling av statens makt mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt. De tre grener av statsmakt skulle balansere hverandre og opptre uavhengig. Doktrinen var rettet mot korrupsjon og maktmisbruk og ble et toneangivende prinsipp for vestens demokratier som vokste frem.
I 1789 stormet opprørere Bastillen under fanene «Frihet, Likhet og Brorskap» og styrtet med det kongemakten i Frankrike for all fremtid. Den første franske republikken ble etablert, med de nevnte idealer som rettesnorer.
Den franske revolusjonen ga inspirasjon til endringer også i resten av Europa, og Frankrike er den dag i dag fanebærer for sentrale demokratiske verdier.
Vitenskapsfiendtlig
I den arabisk/islamske verden pågikk det i perioden rundt 900 til 1100 tallet tydeligvis en kamp om tolkninger av Koranen. Utviklingen er grundig beskrevet i Robert Reilly’s bok «The closing of the muslim mind». Denne interne striden ble etter hvert i overveiende grad vunnet av konservative krefter som ville stå for en bokstavtro tolkning av Koranen og fortellingene om profetens liv og handlinger.
Tross stolte arabiske tradisjoner innen vitenskap og forskning opp gjennom historien, vant det reaksjonære og vitenskapsfiendtlige etter hvert frem, ikke bare med fredelige midler.
Den arabiske verden fikk aldri ta del i den utviklingen som skjedde i vesten. Store deler av den islamske verden domineres fortsatt i dag av samfunn og trossamfunn hvor menneskerettigheter og humanistiske verdier har dårlige vilkår. Sjeiker, prester og imamer synes ikke særlig opptatt av frihet, likhet og brorskap. FN’s Menneskerettighetserklæring anerkjennes bare i den grad den ikke er i strid med hva som hevdes å være den «riktige» tolkningen av Koranen.
Makthaverne viser liten vilje til å gi fra seg kontroll over lovgivning og domstoler.
Reaksjonære krefter
Disse kreftene er åpenbart redde for at vestlige (franske) verdier skal få fotfeste og dermed svekke maktbasen på hjemmebane. Frykten kommer blant annet til uttrykk gjennom gjentatte terroraksjoner i Europa, kanskje særlig i Frankrike. Data innsamlet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), viser at det i Europa var minst 10 angrep og minst seks avvergete islamistiske terroraksjoner i løpet av 2020. Syv av angrepene rammet Frankrike, som kjent med svært tragiske utfall.
Disse angrepene må kunne sies å representere spydspissen av en av de største og farligste reaksjonære bevegelser vi ser i dag.
Det må være tillatt å etterlyse en større oppmerksomhet om disse forhold fra ansvarlige politikere og media også i Norge. I Frankrike har Emmanuel Macron erklært krig mot reaksjonære islamske krefter og i Danmark øker oppmerksomheten om fenomenet, ikke minst med bakgrunn i reaksjonene på Kurt Westergaards Muhammed-karikaturer. Flere andre europeiske stater ser med økende bekymring på utbredelsen av reaksjonær islam, finansiert blant annet av Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia.
I Norge har vi nettopp fått en lov som forbyr finansiering av trossamfunn fra stater som selv ikke praktiserer religionsfrihet. Det skal bli spennende å se om norske myndigheter evner å følge dette opp.
Det er all grunn til å være på vakt og stå opp for våre franske brødre og vestlige grunnverdier.
Reaksjonære islamske krefter står ved portene. De deler ikke våre verdier.