Det er ikke godt å si om det er Høyesteretts dom av 3. juni i år , der en familie fra Afghanistan med avslag på asyl som hadde søkt tilflukt i Hønefoss kirke fordi de hevdet å ha konvertert til kristendommen, som har trigget KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.
Vår artikkel om dommen den 7. juni var det neppe. Jeg tviler sterkt på at han leser rights, selv om han er en av de som virkelig burde tittet opp fra flanellografen for å observere hva som skjer i samfunnet rundt oss.
Regjeringen har til Ropstads store glede nylig vedtatt en endring i utlendingsforskriften som kan få store implikasjoner for norsk innvandringspolitikk. Fra 1. august skal nemlig alle asyl-konvertitter ha krav på å få møte i nemnd.
Hva innebærer så dette?
Situasjonen i dag er at alle asylsøknader først behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI). Dersom UDI sier ja er saken endelig avgjort, det er ingen motpart som kan sette foten ned å si at dette godtar vi ikke – her bør det bli nei. Dette er en ren forvaltningsavgjørelse.
Dersom UDI derimot sier nei, kan asylsøkere klage til Utlendingsnemnda (UNE). Her blir de fleste klagesaker behandlet av en nemndleder, det vil si en jurist med såkalt «dommers kompetanse», hvilket innebærer at vedkommende er kvalifisert til å fungere som dommer i tingretten.
Men hvis UNE vurderer saken tvilsom kan de beslutte at saken skal behandles i nemnd. Da blir klageren invitert til å møte personlig for en nemndleder og to nemndmedlemmer, sammen med advokat og tolk, og får mulighet til å forklare seg direkte for de som skal avgjøre asylsøknaden og svare på spørsmål.
Dette er regulert i utlendingsforskriften. Det står dessuten i utlendingslovens §78 at det er UNE selv som bestemmer hvilke saker som kan tas av sekretariatet og nemndlederen alene, og hvilke saker som skal forelegges en nemnd.
Vesentlige endringer
Men nå har altså Ropstad fått regjeringen med på å endre utlendingsforskriften på et par vesentlige punkter.
Fra 1. august har enhver som hevder å ha konvertert fra en religion til en annen etter å ha ankommet Norge, ha rett til å møte personlig i nemnd, medbringende et vitne fra vedkommendes menighet.
Hvis noen tror at dette gjelder kristne som har konvertert til islam, eller hinduer som har blitt buddhister, så tro om igjen. Dette gjelder selvsagt muslimer som har konvertert til kristendommen etter å ha fått avslag på asyl i UDI.
Vel og merke – dette gjelder ikke kristne som søker asyl fordi de er forfulgt som kristne i muslimske land, de er jo ikke «konvertitter».
Det er ikke hvilke som helst muslimer som utgjør flertallet som får denne muligheten. Dette «fenomenet» med at de søker asyl fordi de plutselig har blitt kristne oppstår hovedsakelig hos afghanere – som normalt ikke får asyl fordi Afghanistan og særlig Kabul er vurdert trygt nok.
Det sies at endringer i reglementet for NAV spres raskere i Mogadishu enn i Norge. På samme måte må det antas at denne forskriftsendringen allerede er godt kjent i Kabul, og at enslige, mindreårige afghanere i alle aldre nå vil melde seg i nærmeste menighet for bibelstudier.
Hvis de greier å overbevise menigheten om at de har blitt frelst, er det fritt frem til å møte med både prest og klokker til overhøring i UNE for å legge sin sak frem for en samlet nemnd. Da har jo menigheten gjort Jesu ord til sine, slik det er nedtegnet i Mattheus 28:19:
Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.
Hvilken menighet sier nei til å følge denne oppfordringen og lar være å stille opp med vitner i UNE når en slik asylsøknad skal avgjøres?
Legfolk utgjør flertallet i nemnda
Det er alltid vesentlig større sannsynlighet for å få innvilget oppholdstillatelse når man får lagt frem saken for en nemnd bestående av legfolk uten særlig erfaring med denne type saker, enn dersom saken avgjøres av en erfaren nemndleder, basert på fremlagt dokumentasjon. Stikkordet er «følelser».
Endringene i utlendingsforskriften innebærer følgelig en sterk mistillit fra regjeringen til at en uavhengig nemndleder vil være i stand til å avgjøre asylsøknader i samsvar med lov og forskrift, hvis asylgrunnlaget er konvertering til kristendommen. Det er i seg selv oppsiktsvekkende.
Jeg har selv sittet som nemndsmedlem i UNE i fire år og har innvilget asyl for kristne. Men bare for kristne som har blitt forfulgt før de kom til Norge. Her åpner regjeringen opp for en forskjellsbehandling av asylsøkere, avhengig av hva de påberoper seg som asylgrunnlag. Dette er grunnleggende urettferdig og vil nærmest være en oppfordring til å konvertere av bekvemmelighetshensyn.
For religiøs tro er tross alt noe som ingen kan kontrollere er ekte. Derfor bør muslimer som hevder å ha konvertert til kristendommen ikke vurderes annerledes enn alle andre asylsøkere som hevder seg forfulgt på for eksempel politisk grunnlag.
Ingen støtte fra Landinfo
I Høyesteretts dom av 3. juni omtalt ovenfor er det referert fra en uttalelse fra utlendingsmyndighetenes fagorgan Landinfo, som uttalte:
Dersom Mokhtar og Mariam Mohamadi returneres til Afghanistan vil det ikke være en reell risiko for forfølgelse. For en konvertitt som ikke er reell – en såkalt bekvemmelighetskonvertitt – er det mulig å angre og vende tilbake til islam. (…) Afghanere flest var ganske pragmatiske og at det ofte er forståelse for at man gjorde «alt» for å få opphold i et vestlig land. (…) Det har blitt returnert et stort antall afghanere som har blitt vurdert som bekvemmelighetskonvertitter, uten at man kjente til at noen av disse hadde blitt utsatt for forfølgelse.
Med andre ord – når selv Landinfo uttaler at de som får avslag på sin asylsøknad på grunn av påstått konvertering ikke blir forfulgt ved retur til Afghanistan – hva er da problemet?
Hva skjer hvis konvertitten konverterer på nytt?
Hvis konvertitten først får varig oppholdstillatelse i Norge fordi han som kristen risikerer forfølgelse hvis han sendes tilbake, hva skjer dersom han senere begynner å besøke moskeen og erklærer å ha konvertert tilbake til islam? Dette sier ikke forskriften noe om, muligens fordi det er religiøs frihet i Norge og det står enhver fritt å skifte religion.
Jeg tviler sterkt på at dette vil bli fanget opp av UDI eller UNE, og hvis det blir fanget opp vil det være vanskelig å trekke tilbake en permanent oppholdstillatelse på grunnlag av at en tidligere «kristen» afghaner har begynt å gå i moskeen igjen.
Man kan få fnatt av hvor naive de som bestemmer i dette landet kan være.