Den 3. juni avsa Høyesterett en dom som kan vise seg å bli viktig ved behandling av en type utlendingssaker som har skapt bryderi for både utlendingsmyndighetene og domstolene.
Saken gjaldt et afghansk ektepar, Mokhtar og Mariam Mohamadi, som med to mindreårige barn ankom Norge i november 2015, det vil si det året da det ankom over 30.000 asylsøkere til Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) ga allerede i april 2016 avslag på asylsøknaden. Avslaget ble deretter klaget inn for Utlendingsnemnda (UNE), men opprettholdt ved nytt vedtak i desember 2016.
Kirkeasyl
For å unngå å bli sendt tilbake, flyttet familien inn i Betanien bedehus på Fitjar, der asylmottaket lå. Men tidlig i 2018, i forbindelse med et forsøk på uttransportering, hentet politiet dem ut. Det ble store protester fordi støttespillerne mente det var brudd på de uskrevne regler om «kirkeasyl», noe som ble avvist av politiet fordi et bedehus ikke er en kirke.
Politiet lyktes ikke med uttransporteringen. Familien flyttet deretter inn i Hønefoss kirke, der de har bodd siden da. De har i mellomtiden fått to barn til, slik at menigheten i Hønefoss nå må ta vare på en familie på seks.
Men undrenes tid var ikke forbi
Etter at Mokhtar og Mariam Mohamadi hadde mottatt avslaget fra UNE, begjærte paret vedtaket omgjort fordi han hadde konvertert fra islam til kristendommen og derfor risikerte forfølgelse ved retur til Afghanistan.
Det som hadde skjedd var at han under oppholdet på Fitjar begynte å gå i kirken. Da han ikke kunne et ord norsk koblet menigheten ham sammen med en iransk pastor som skaffet ham en bibel på farsi, et språk han behersker.
Det som deretter skjedde, er sitert i hans forklaring til UNE:
Denne natten drømte jeg om et mørkt rom. Fra et hjørne var det lys som kom gjennom fra vinduet. Når jeg stod opp og kikket ser jeg for meg et vakkert landskap, mange blomster i ulike farger, vakker stråling fra sola som gjorde det varmt.
Ifølge lagmannsrettens dom, delte han drømmen med pastoren, som ble så følelsesmessig berørt at han begynte å gråte. Pastoren tolket drømmen slik at Mokhtar nå var blitt frelst.
Denne gikk ikke UNE med på. Nytt avslag fulgte med begrunnelse at konverteringen kun var strategisk for å få opphold i Norge.
Men for menigheten var den skisserte drømmen åpenbart godt nok bevis på at han var blitt frelst. Og ikke nok med det – undrenes tid var ikke forbi.
For noen måneder senere, etter at han hadde fortalt sin kone at han var frelst og hadde konvertert til kristendommen, skjedde det nok et under. Og her kan det siteres fra lagmannsrettens dom:
På et tidspunkt hadde også hun en drøm som åpnet opp for konverteringen. I drømmen så hun en mann i hvite klær som satt på en hvit hest. Hun strakte hånden mot ham og ba ham ta den. Mannen sa da at «kan du gi hånda mi til meg så skal jeg hjelpe deg opp». Da hun fortalte om drømmen, sa både mannen og en kvinne i menigheten at hun hadde drømt om Jesus.
Sannsynligvis til stor overraskelse for menighet og støttespillere, kjøpte heller ikke nå UNE at hun plutselig hadde fått en åpenbaring og blitt frelst. Det var tross alt en litt for stor tilfeldighet at Jesus hadde kommet til dem begge i en drøm, og akkurat tidsnok til at dette kunne påberopes som omgjøringsgrunnlag overfor UNE.
Så satte advokatene i gang
Det ble deretter satt i gang flere prosesser i domstolene. Først en såkalt «begjæring om midlertidig forføyning», der det ble bedt om en kjennelse for at Mokhtar og Mariam Mohamadi ikke kunne uttransporteres før det forelå en rettskraftig dom i asylsaken. Den tapte de i både tingretten og lagmannsretten.
Samtidig ble staten ved UNE saksøkt med krav om at UNEs avslag på asylsøknaden ble kjent ugyldig. Også den saken har de tapt, både i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Og nå altså også i Høyesterett.
Noe som er interessant å merke seg er at Mokhtar og Mariam Mohamadis tidligere advokat, Terje Einarsen, trakk seg etter å ha tapt i lagmannsretten og den kjente asylaktivisten, advokat Arild Humlen, påtok seg å prosedere saken for Høyesterett. Han gjør ofte dette «pro bono» dvs. han tar bare betalt dersom han vinner ankesaken og kan sende regningen til staten. I denne saken valgte han en ny vri – hans datter, Nadin Askeland Humlen, som er ansatt som advokat hos ham, ble satt inn som ny prosessfullmektig for Mokhtar og Mariam Mohamadi, mens han selv representerte NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere – som såkalt partshjelper. På den måten fikk hans datter en sikkert lenge etterlengtet prøvesak for Høyesterett, noe som alle unge advokater anser svært attraktivt og gjerne jobber gratis for.
Den norske kirke engasjerte seg
Den norske kirke meldte seg også på banen som partshjelper – i denne saken var jo temaet hva som skulle til for å anses som «frelst» og ha konvertert til kristendommen.
Som vitner i saken møtte flere prester, samt biskop emeritus Tor B. Jørgensen, som alle støttet paret i at konverteringen fra islam til kristendommen var reell.
Representanten for Den norske kirke hevdet i retten at uttalelser fra prester og andre med religionsfaglig kompetanse måtte tillegges betydelig vekt i konverteringssaker, selv om de hadde et personlig engasjement i saken eller ikke nødvendigvis hadde kjennskap til hele asylhistorien. De hevdet med styrke at både Mokhtar og Mariam Mohamadi måtte få opphold fordi det var dødsstraff for frafall i Afghanistan.
Men dette ble grundig imøtegått av et vitne fra Landinfo som er utlendingsmyndighetenes fagenhet for landinformasjon. Hun uttalte følgende:
Dersom Mokhtar og Mariam Mohamadi returneres til Afghanistan vil det ikke være en reell risiko for forfølgelse. For en konvertitt som ikke er reell – en såkalt bekvemmelighetskonvertitt – er det mulig å angre og vende tilbake til islam. (…) Afghanere flest var ganske pragmatiske og at det ofte er forståelse for at man gjorde «alt» for å få opphold i et vestlig land. (…) Det har blitt returnert et stort antall afghanere som har blitt vurdert som bekvemmelighetskonvertitter, uten at man kjente til at noen av disse hadde blitt utsatt for forfølgelse.
Høyesterett delte seg
Etter å ha lest gjennom dommen fremstår det for meg helt klart at Mokhtar og Mariam Mohamadi er det som vitnet fra Landinfo kalte «bekvemmelighetskonvertitter» fra Afghanistan, som det allerede er returnert et stort antall av. Den eneste grunnen til at de fremdeles er i Norge og ikke for lengst returnert, er at de har tatt tilhold i Hønefoss kirke der menigheten tar vare på dem. I tillegg er det blitt en kutyme at politiet ikke går inn og henter ut asylsøkere med avslag fra en kirke, med mindre menigheten ber om det. Og det gjør de sjelden, selv om det har forekommet.
To av dommerne i Høyesterett – Ingvald Falch og Cecilie Østensen Berglund – var uenig med flertallet på tre og mente konverteringen var reell og at de derfor risikerte forfølgelse ved retur til Afghanistan. Etter å ha fått referert hva vitnet fra Landinfo uttalte, og beskrivelsen av de to «undrene» som hadde skjedd i Mokhtar og Mariam Mohamadis drømmer, fremstår dette mildt sagt underlig.
At dommen ble avsagt med dissens svekker det man kaller prejudikatsvirkningen noe, men et flertall er et flertall. Dommen er uansett viktig og vil garantert bli påberopt i senere saker der muslimer påstår å ha blitt «frelst» etter å ha fått avslag på asylsøknaden og derfor må få opphold i Norge.
Asylsystemet må endres
Som jeg har redegjort for tidligere flere ganger, for eksempel i artikler 30.12.20 og 07.02.21, er det store svakheter i måten denne type saker behandles på. Det burde ikke være mulig å holde en asylsak gående i snart seks år, først i UDI og UNE, og deretter i domstolene helt opp til Høyesterett, og samtidig unndra seg uttransportering ved å påberope seg kirkeasyl.
Men så lenge aktivistiske advokater, prester og andre støttespillere gis mulighet for å trenere vedtak i UNE ved å bistå med å saksøke staten for å få UNEs vedtak kjent ugyldig, vil slike saker gjenta seg. Og så lenge justisministeren ikke sier klart i fra at kirkebygg ikke er frisoner som politiet ikke kan hente folk ut fra, så er nok neppe Mokhtar og Mariam Mohamadi de siste som benytter seg av denne muligheten.
Dessuten må asylsøkere som påstår å ha konvertert til kristendommen etter å ha fått avslag på sin asylsøknad, ikke kunne bruke dette som grunnlag for å få bli. Det er nok av kristne i muslimske land som blir forfulgt på grunn av sin tro. Disse må gis prioritet når utlendingsmyndighetene skal innvilge oppholdstillatelser. Asylsøkere som etter å ha fått avslag på sin asylsøknad drømmer om å ha blitt hentet av Jesus på en hvit hest, bør snarest sendes tilbake der de kom fra. Uansett om de skulle ha tatt opphold i Nidarosdomen.
Høyesteretts dom i denne saken vil garantert gi dommere i tingrett og lagmannsrett noe å tygge på neste gang tilsvarende saker havner på deres bord.
Derfor er dommen viktig.
Høyesteretts oppsummering av dommen kan leses her, og der er det også en link til dommen i sin helhet.