Bergensavisen Bergens Tidende melder onsdag at byrådet har bestemt å gå videre med planene om å bygge gigantmoské i Jekteviken. Moskéen skal kunne huse like mange i bønn som det foreløpig er innbyggere i bydelen. Det ligger dermed an til en lite ønsket fordobling av folketallet i Jekteviken hver fredag.
Voksende muslimsk befolkning
Den muslimske befolkningen i Bergen har blitt så stor at den har vokst ut av lokalene de bruker i dag.
– Vi har primært plassmangel, og ønsker en løsning som rommer et voksende antall medlemmer, samt våre samfunnsaktiviteter, sa Badreddine Maizi, styreleder i moskeen til Bergensavisen i februar.
«Samfunnsaktivitetene» skal tilbys Bergens raskt voksende muslimske befolkning, og Maizi antyder til Bergensavisen at størrelsesbehovet for gigantmoskéen er på 1500–3000 kvadratmeter, og plass til 1000–1500 mennesker i bønneareal.
Byråd for finans, næring og eiendom, Erlend Horn, har ønsket at kommunen bidrar til en bedre situasjon for moskeen.
– Vi vet at Bergen moské har en dårlig løsning i dag med tanke på kapasitet. Vi ønsker å være en by der alle trossamfunn føler seg velkomne, og en del av dette er selvsagt at man har gode steder å utøve sin tro, sa Horn til Bergensavisen i september i fjor.
Naboene ingen vil ha
Når byrådet i Bergen i dag går videre med planene om gigantmoské i Jekteviken, er det til stor fortvilelse for naboene i området. De har på ingen måte lyst til å huse moskéen og dens 1500 medlemmer, men ønsker at området skal forbli et parkområde.
Bergens Tidende skriver at det er med stor skuffelse hos naboene fikk vite at Jekteviken likevel skal vurderes.
Bergensavisen har publisert et bilde av den planlagte gigantmoskéen, som vil komme til å ligge delvis under jorden.
Ingen av de planlagte alternativene for oppføring av moskéen har vekket begeistring hos naboer og engasjerte. Mens kommunen nå velger å gå videre med alternativet som vil berøre det offentlig tilgjengelige parkarealet, har tidligere både det såkalte «Gassverkbygget» vært vurdert.
Tormod Carlsen, styreleder i Bergenbyliv, som representerer en rekke velforeninger, forteller Bergensavisen at naboer har jobbet siden 2004 med å få opparbeidet en park der, og at dette ønsket tilsynelatende ble ønsket velkommen.
– Vi spurte partiene før valget om de ville bevare de grønne lungene som er igjen i sentrum. Alle sa ja. Derfor slo det ned som en bombe da det ble kjent at det forrige byrådet hadde åpnet for at Bergen moské kunne gå i gang med en planprosess, sier Carlsen, og legger til:
– Det bor 1500 mennesker i Dokken-området, og mange er småbarnsfamilier. Blaauwengen er viktig for dem.
Men nå blir de likevel ikke hørt. For MDG-byrådet er det vanskelig å vite hvordan man skal vekte trær mot islam. Han har likevel tro på at muslimene vil ta hensyn til det «grønne fotavtrykket».
– Nå har vi ikke sagt ja til å felle noen trær foreløpig, men jeg legger ikke skjul på at dette er en vanskelig avveining. Dette vil gå ut over grønne verdier, men det er viktig at Bergen moské nå viser at fotavtrykket blir så skånsomt som mulig, sier byutviklingsbyråd Thor Haakon Bakke til Bergens Tidende.
Egne interesser
Styreleder i moskéen har tidligere sagt i intervju med Bergensavisen at muslimene er nødt til å ivareta egne interesser og mål når gigantmoskéen skal reises. Han har hatt et uttalt ønske om en kortvarig prosess.
– Vi setter pris på forslagene som blir spilt inn til vurdering. Vi har litt ulike ståsted, men er omforent om at vi ønsker et godt naboforhold og at merknadene skal ivaretas best mulig. Samtidig må vi se på totalbildet, og ivareta våre egne interesser og mål, sa Maizi til avisen.
Så gjenstår det å se om siste ord er sagt i planleggingen av oppføring av stormoské i Bergen. Det som kan vites med sikkerhet er at den kommer til å komme – uavhengig av hvilken tomt som stilles til disposisjon.