Innvandringspolitikk er og forblir et særdeles betent politisk tema. Og vær så sikker på at når vi nærmer oss et stortingsvalg vi, så skjer ett av to: partiet blir «plutselig» veldig opptatt av innvandringspolitikk – og da gjerne som «streng» og ett eller annet som høres passelig fornuftig ut, eller partiet holder seg langt unna alt som har med innvandringspolitikk å gjøre og fremstår som en floskelmaskin når de tvinges til å svare på egen politikk på området.
Streng med noko attåt
I dag på Politisk kvarter møttes Høyres Torbjørn Røe Isaksen og FrP-leder Sylvi Listhaug til debatt om asylpolitikken. Ære være dem for å i det hele tatt ta debatten, da Arbeiderpartiet ikke ville stille. At Ap ikke stiller sier egentlig sitt. Partiet har i årevis jobbet for stemmer blant innvandringsgrupper og innvandringsliberale, så da blir det en risikosport å stille opp for å forsvare egen politikk, som selvsagt også skal være «streng» og ett eller annet. Men den som virkelig burde etterlyses i en innvandringspolitisk debatt, det er Senterpartiet. Hva «strengt» og ett eller annet vil Sp føre an i innvandringspolitikken?
Det som skiller Høyre og Ap er ordkløveriet der H vil føre en «streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk», mens Ap vil føre en «streng, rettferdig og human politikk». Som vi skjønner er det viktig å omtale eget parti som «streng», der det nok er flere enn gud som vet hvorfor, men problemet for både Høyre og Ap er at politikken deres bare er ord. Begge mangler det som skal til for å få realpolitikk av de flotte partiprogrammene sine.
Rett skal være rett: Ap har ført en relativ streng innvandringspolitikk, men den linja har de forlatt. Nå fokuserer de mest på rasisme, hat, ikke minst såkalt islamhat, og asylsøkeres (nærmest ubegrensede) rettssikkerhet.
Verre er det kanskje for Høyre. Partiets strategi har vært å sitte musestille i båten og helst ikke si noe om innvandringspolitikk. Det var jo kjekt og greit i de forutgående to stortingsvalgene, da var det bare å dytte FrP foran seg. Nå må H fronte den alene, da det ikke finnes snev av drahjelp hos regjeringskollegene Venstre og KrF.
Det må vi si Høyre, i alle fall i dagens debatt, klarte usedvanlig dårlig.
Totalt misforstått
Som vi nylig har omtalt er Høyres «strenge innvandringspolitikk» en blåkopi av FrPs. Ingenting galt i det, men det hadde jo vært en fordel om Høyre faktisk satte seg inn i hva politikken innebærer.
Utgangspunktet for dagens debatt var asylsentre i tredjeland, med utgangspunkt i hva den danske sosialdemokratiske regjeringen har satt i gang. Folketingets flertall gikk den 3. juni inn for å støtte regjeringens forslag om muligheten for å opprette asylsentre utenfor Europa og gi beskyttelse til asylsøkere i et tredjeland.
Er så Høyre enig eller uenig i det danske forslaget? Det klarte ikke Røe Isaksen å svare på, da han trodde at danskene åpner opp for asylkontor utenfor Europa. Altså asylkontor f.eks. i Afrika der folk kunne stikke innom å levere sin asylsøknad til Norge. Det ble for mye for Norge å stå alene om, sa Røe Isaksen – og det er nok ingen uenig med han i, men så er det ikke slik den danske varianten er tenkt.
FrPs Listhaug var rask til å avvise Røe Isaksens tolkning, og forklarte at dette handler om asylsøkere som allerede har tatt seg til Europa, f.eks. Danmark. Men i Danmark skal ikke hovedparten få bli mens asylsøknaden deres behandles, for asylsøkerne skal fraktes til et asylsenter utenfor Europa. Blir det avslag, så er det ingen (langdryg og kostbar) kamp om retur. Og det blir straks mindre lukurativt å ta seg som asylsøker til Danmark.
I tillegg – og det er verdt å merke seg – så har Danmark en nullvisjon for asylsøkere. Så hvis asylsøkere i asylsentre utenfor Europa faktisk innvilges asyl av danske myndigheter, så søker Danmark et tredjeland – også det utenfor Europa – for å sikre vedkommende beskyttelse.
Og nei, danskene argumenterer ikke først og fremst for å redde liv for det som kan være en dødbringende tur over Middelhavet, de argumenterer for hva som er best for Danmark. De peker på det «alle» vet, men som ingen har turt å begynne å ordne opp i: asylsystemet har spilt fallitt. Det bør heller ikke ha gått noen hus forbi hvem asylsøkerne som kommer til Europa først og fremst er: det er unge menn på jakt etter et bedre liv, typisk økonomisk. Dermed står også de samme asylsøkerne i veien for reelle flyktninger.
Spydig tweet og trusler fra Jan Egeland
For en uke siden kom generalsekretær i Flyktninghjelpen – og Ap-politiker – Jan Egeland med en spydig tweet om den danske regjeringens planer om opprettelsen av slike sentre utenfor Europa, her via Berlingske:
Jan Egeland prøver med dette å sidestille asylsøkere og flyktninger. Kanskje han ikke vet bedre, men han opptrer frivillig som en nyttig idiot for innvandringsliberalere. Danske (blodrøde) Politiken fanget tweeten raskt opp, som ente med omfattende intervjuer med Egeland som har «en omfattende karriere bag sig i toppen af internationalt diplomati og Arbeiderpartiet i Norge».
«Det mest gjerrige, smålige og hykleriske jeg har sett i nordisk politikk på lang tid», langer Egeland ut, og mener «S-regjeringen svikter fundamentale sosialdemokratiske grunnverdier». Egeland hevder at de, slik som han, som jobber med «internasjonale menneskerettigheter humanitær politikk og internasjonale forhold i FN, er det ikke bare en opprørsk stemning. Vi er ‘forbannet’. Vi må kjempe. Det er en verdikamp».
Og ikke nok med det – Egeland kommer videre med en trussel overfor danskene: Fremover vil han bruke Danmark som «et skrekkeksempel» på linje med Ungarn i sine internasjonale taler.
«Verdens fattige land – Libanon, Rwanda, Jordan – må holde grensene åpne for kvinner og barn som lider. Mens danskene vil sitte i Nyhavn med en bajer og en fleskestek og nyte verdens beste velferdsordninger for alltid. Drit i internasjonal solidaritet og isoler solidariteten til sin egen lokale befolkning», er skussmålet fra Jan Egeland.
Utenriksminister Mattias Tesfaye (S) avviser kritikken i en e-post til Politiken og skriver blant annet at «Danmark er verken gjerrig eller smålig».
Det største problemet til Egeland er imidlertid ikke at han ikke (vil) skjønne forskjellen på en flyktning og en asylsøker, og at han heller ikke tar innover seg hva som var intensjonen med både flyktningkonvensjonen og asylsinstuttet, nei, det verste er at Egeland og Flyktninghjelpen er så vant med å få tilgang til offentlige midler, at de overhodet ikke skjønner hvordan pengene kan strekke langt bedre til med det foreslåtte danske systemet. Men Egeland kon jo bare si som han har sagt før (faksimile fra Finansavisen):
