Innvandring

England åpner samtaler med Danmark – vil ha asylmottak i Afrika

Danmark har fått snøballen til å rulle. Det britiske innenriksdepartementet vil neste uke komme med forslag til lovendring for å gjøre det mulig for Storbritannia å sende asylsøkere til utlandet for søknadsbehandling. Storbritannia åpner nå samtaler med Danmark om å dele et asylmottak i Afrika.

Den nye loven om nasjonalitet og grenser vil inneholde en bestemmelse om å opprette senter for asylbehandling utenfor Storbritannia. Boris Johnson sies å være svært opptatt av planen etter at mer enn 5600 migranter har ankommet de britiske øyer i år ved å krysse kanalen i småbåter, skriver The Times mandag.

The Times er gjort kjent med at innenriksdepartementet har diskutert sine forslag med danske kolleger. Som kjent vedtok Folketinget sin egen lov denne måneden for å behandle asylsøknader utenfor Europa.

En regjeringskilde skal ha sagt til avisen at representanter for begge land diskuterte hvordan den danske regjeringen styrte lovene innenlands, hvordan de forhandlet med tredjestater og «potensialet» for å dele et asylsenter i utlandet.

Dansk modell

Danmark sies å planlegge å sende asylsøkere til et senter i Rwanda, slik HRS tidligere har belyst. To danske ministre dro til Commonwealth-landet i forrige måned for å signere et memorandum om asyl og migrasjon.

Dette har appellert til britene, som har en pågående migrantkrise i fanget. Ifølge The Times har det britiske innenriksdepartementet i den forbindelse også studert Australias politikk, som konsekvent avviser asylsøkere som kommer via sjøveien og omdirigerer dem til asylmottak i naboland som Papua Ny Guinea. I 2015 prøvde for øvrig FNs menneskerettighetsråd å kritisere Australias politikk på området, men vant ikke frem. Australia avviste all kritikk og krevde heller anerkjennelse for sitt arbeid med å stoppe de såkalte båtflyktningene.

Det nye britiske lovverket er laget direkte med tanke på å forhindre migranter fra å ta den farlige båtreisen til Storbritannia, og for å slå ned på menneskesmuglerne som tjener grovt på å opprettholde småbåttrafikken. Lovens hovedmål var å deportere migranter som kommer ulovlig inn i Storbritannia til de europeiske landene de reiste gjennom.

Ministrene har imidlertid ikke klart å oppnå en bilateral avtale med noen EU-stat, og samtaler med Frankrike, den viktigste aktøren, sies å være fraværende. I løpet av helgen krysset 315 migranter kanalen, som gjør at det totale antallet migranter som har kommet sjøveien i år er hele 5676, oppsummerer The Times.

Dermed har den danske løsningen blitt stadig mer aktuell for britene, som ser for seg at asylbehandling utenfor eget land kan være framtidens asylpraksis. Regjeringskilder har bekreftet overfor The Times at at denne bestemmelsen vil være en del av det nye lovforslaget. «Det er et ganske sterkt tegn på en slik hensikt,» sa en kilde til avisen.

Kanalkrisen

En annen regjeringskilde som jobber med planene skal ha sagt til The Times at «statsministeren og innenriksministeren er fast bestemt på å se på alt som vil utgjøre en forskjell for kanalkryssingene». Kilden skal ha vært tydelig på at krisen er pågående og at det er helt avgjørende å stoppe dødsreisene.

– Tallene har en psykologisk og politisk innvirkning som går langt utover det faktiske antallet involverte. Tanken om at folk helt uhindret kan komme seg hit – selv om de utgjør en relativt liten andel av innvandringen til Storbritannia – gir ikke akkurat inntrykk av at vi har kontroll, spesielt når folk skyller opp på strendene i joller. Den eneste måten å virkelig takle dette problemet er å gjøre det mindre attraktivt å komme i gummibåter. Dersom det blir ulovlig å komme sjøveien, vil asylsøknaden din bli behandlet mindre gunstig enn dersom du kom via lovlige ruter, skal regjeringskilden ha sagt til avisen.

Planene vil imidlertid møte hard motstand fra både veldedighetsorganisasjoner og opposisjonspartier. Enver Solomon, administrerende direktør for flyktningrådets veldedighetsorganisasjon, skal ha slått på følelses-stortromma:

– I generasjoner har menn, kvinner og barn som søker beskyttelse i Storbritannia fått en rettferdig høring på britisk jord. De fleste har gjenoppbygd livet som lovlydige borgere som gir et enormt bidrag til samfunnene våre. Asylbehandling utenfor britisk jord er en handling med grusom og brutal fiendtlighet mot sårbare mennesker som uten egen skyld har måttet flykte fra krig, undertrykkelse og terror, gjengir avisen.

Da de første planene for asylreformene ble offentliggjort i forrige måned, sa også Labour at den manglet «medfølelse» ifølge The Times.

På tide med stopp

Lovverket vil bli den største overhalingen av Storbritannias asylsystem på en generasjon. Migranter som ankommer ulovlig vil bli automatisk nedgradert ved ankomst, slik at de bare kan vurderes for midlertidig opphold. De ville bli nektet tilgang til fordeler og revurderes regelmessig for utsendelse.

Innenriksministeren Priti Patel har tidligere uttalt at briter er «lei» og «demoralisert» av det økende antall migranter som krysser kanalen i små båter, og aktivistenes påstander om «brutalitet mot mennesker på flukt» har neppe særlig klangbunn i et land som opplever en opphopning av migranter uten beskyttelsesbehov.

Asylveldedige organisasjoner hadde håpet at planene hadde blitt skrinlagt etter at et konsultasjonsdokument for Innenriksdepartementet bare nevnte asylmottak i tredjeland som en siste utvei, skriver The Times, men regjeringen viser nå tvert i mot vilje til å gi seg i kast med realpolitiske løsninger til tross for kritikken.

De over 5600 innvandrerne som har nådd Storbritannia etter å ha passert kanalen i år, er mer enn det dobbelte av antallet som hadde kommet til samme tid i fjor.

Da parlamentarikeren Sir Edward Leigh sa at grensestyrken var blitt «mer som en drosjetjeneste for ulovlige migranter», hadde han altså regjeringen i ryggen, og samarbeidet med Danmark er nå et faktum.