Det krevde 175 stemmer (majoritet) for å få gjennom mistilliten til statsminister Stefan Löfven (S) og hans regjering. Dagens avstemning i Riksdagen viste at 181 stemte for, 109 mot, mens 51 riksdagsmedlemmer avsto fra å stemme. Åtte personer var ikke tilstede.
Dermed har et flertall av Riksdagen uttalt at de ikke lengre har tillit til landets statsminister og den rødgrønne regjeringen. Det er første gang i Sverige at en sittende statsminister får sparken utenom valg.
Ikke bare er det en historisk dag, men det skjer i det året det er 100 årsjubileum for det svenske demokratiet.
Jokeren Vänsterpartiet
Mistillitsforslaget var fremmet av Sverigedemokraterna. Det bør ikke overraske noen, da Sverigedemokraterna har vært imot den sittende regjering siden den ble etablert. Det samme har Moderaterna og Kristdemokraterna. Men det var Vänsterpartiet politiske vrede som var utslagsgivende for forslaget. For til tross for at Vänsterpartiet sikret den sosialdemokratiske ledede regjeringen, har de ikke hatt noen innflytelse på svensk politikk siden 2019. I dag gikk altså disse fire partiene inn for mistillit til Löfven-regjeringen.
Vänsterpartiets mistillit handler konkret om boligpolitikk, nærmere bestemt at regjeringen sysler med muligheten for markedsliberalisering av leieprisene på nye boliger. Merk så at Sverige har en helt annen boligpolitikk enn Norge, da svært mange i Sverige ikke eier egen bolig, men leier. For Vänsterpartiet er derfor en slik markedsliberalisering helt utenkelig.
Etter siste riksdagsvalg i 2018 tok det lang tid (over fire måneder) med sonderinger, både for Riksdagens president (talmannen) og partiene, før en regjering kom på plass. Den kom på plass fordi Centerpartiet og Liberalerna skiftet beite, deres støtte gikk fra blå til rødgrønn blokk, inkludert mandatet fra Vänsterpartiet. Dermed skipet Socialdemokraterna og Miljöpartiet regjering.
Ny joker: Liberalerna
Löfven-regjeringen har nå maks en uke på seg for å bestemme seg hva de skal gjøre, og den tiden har Löfven bestemt seg for å ta. Spørsmålet er om de finner noen løsning eller går av og ende med ekstravalg. Ekstravalg har ikke vært i Sverige siden 1958.
Men Löfven er klar på at han ikke har noen andre planer enn å bli sittende som statsminister. Likevel avviser han ikke ekstravalg.
Utfordringen er at den parlamentariske situasjonen er akkurat den samme som i 2018. Vil så eventuelt Löfven-regjeringen for å redde situasjonen gi Vänsterpartiet noen innflytelse i svensk politikk og vil Vänsterpartiet ta imot? Samtidig er Vänsterpartiet klar på at de ikke kommer til å støtte noen regjering der Sverigedemokraterna er med.
Som om ikke dette politiske barnlige tøvet med å prøve å isolere Sverigedemokraterna er nok, så er det et problem til. For Liberalerna sier at når det nå er flertall i Riksdagen for mistillit for Löfven-regjeringen, så eksisterer ikke regjeringsgrunnlaget (januaravtalen) lengre. De vil nå gå for en borgerlig regjering (igjen), og etterlyser Centerpartiet for å sikre det liberale innslaget i blå blokk. Samtidig peker de på at det betyr at man også må snakke med alle, inkludert Sverigedemokraterna.
Med andre ord: mye tyder på at det blir ekstravalg i Sverige. Det må skje innen tre måneder. Mitt stalltips er at den neste regjering i Sverige ledes av Ulf Kristersson (M) og Sverigedemokraterna vil på en eller annen måte få innflytelse.