Det er den svenske avisen Expressen som denne uken kunne avsløre at IS-kvinnene og deres barn med stor sannsynlighet blir hentet tilbake til Sverige allerede i sommer. I utgangspunktet skal det dreie seg om 12 IS-kvinner og 22 barn, mens Røde Kors anslår antallet barn med svensk tilhørighet er et sted mellom 30 og 40.
Expressen har snakket med jublende IS-kvinner i leirene, og det er de selv som oppgir å ha fått beskjed av svensk UD om tilbakehenting. Enn så lenge har UD ikke bekreftet at de skal hentes, men de har bekreftet at de har vært i leirene nord i Syria for å møte svenske IS-kvinner og barn, sikre DNA og for å ha samtaler med den lokale kurdiske regjeringen.
Barn som brekkstang
Det svenske Utenriksdepartementets pressetjeneste har bekreftet og presisert målet med besøket i en e-post til Expressen.
«Hovedformålet med det konsulære besøket var å komme videre i prosessen med å fastslå identiteten til de utenlandsfødte svenske barna og få et bedre bilde av barnas helse.»
IS-kvinnene fikk tidlig mulighet til å returnere barna og sikre dem en trygg oppvekst i Sverige, men har i likhet med den norske IS-kvinnen som ble hentet med sine barn, avslått å overlate barna til svenske myndigheter dersom de ikke selv får bli med. Barna har dermed blitt brekkstang for selv å komme seg hjem, godt innpakket i et påstått barneperspektiv der barna «bør være med sine mødre».
Perspektivet, som for øvrig har blitt støttet av vårt hjemlige KrF, er hinsides enhver barnefaglig kompetanse, men rent taktisk fungerte det både for den norske IS-kvinnen og nå med all sannsynlighet for de svenske gjenværende IS-kvinnene i interneringsleirene.
Til forskjell fra den norske IS-kvinnen trenger ikke de svenske IS-kvinnene påberope barna alvorlig sykdom. Alvorlig sykdom finnes heller ikke hos disse barna, fastslår svenske UD, som mener at oppholdet i leirene er ille nok i seg selv for barna.
I oktober 2020 gjorde Utenriksdepartementet det første offisielle konsulære besøket i leirene i det nordøstlige Syria. Utenriksdepartementet avga deretter bekymringsmeldinger i samsvar med sosialtjenesteloven.
«Grunnlaget for bekymringsmeldingene er at miljøet barna lever i, og har bodd i, har en sterk negativ innvirkning på barnas mentale og fysiske helse, selv om ingen barn er akutt syke,» skriver UDs presseservice ifølge Expressen.
To-tre skoleklasser IS-barn
Hva barna reelt sett har vært utsatt for i leirene, som er internt shariastyrte av kvinner fra det tidligere kalifatet, vites ikke med sikkerhet, men at de så langt har fått en oppbyggelig oppvekst er høyst tvilsomt. At barn i seg selv er helt uskyldige i foreldrenes ugjerninger er så selvsagt at det ikke bør nevnes, men skadene de er påført kan likevel være så betydelige at de vil få omfattende vansker med å leve meningsfylte liv i Vesten.
Vi har tidligere skrevet om hva barna kan ha opplevd og hvilke følger det kan få både for dem selv og for samfunnet som skal ta imot dem.
(Artikkelen fortsetter under lenken)
Da Sveriges statsminister åpnet for å hente tilbake barnebødler, skrev Hege Storhaug følgende: «De som har orket å se videoene av hodeskjæringer og henrettelser med pistol utført av barn ned i treårsalderen, blir ikke kvitt bildene. Vi har også nærmest sett «teateroppsetninger» fra IS sitt propagandamaskineri, der unge marsjerer taktfast inn på en stadion og gjør det samme med fanger som er bakbundet og sitter på knærne.»
Vi har bare IS-kvinnenes historie. Barnas historier får vi bare filtrert gjennom hva de selv velger å fortelle.
Nå skal Sverige håndtere et antall barn som kan komme til å tilsvare tre hele skoleklasser.
Kan få betydning for Norge
Etter publiseringen i Expressen avviser det svenske Utenriksdepartementet at IS-kvinnene mottok informasjon om å bli tatt med tilbake til Sverige allerede i sommer.
«Vi avventer informasjon fra AANES (den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria, min anm.) om tidspunktet for utvisning og har underrettet vår konsulære beredskap om å bringe barna hjem trygt så snart AANES, som er ansvarlig for leirene, tillater dette.»
Sveriges håndtering av IS-familiene kan komme til å få betydning for hvordan norske myndigheter velger å håndtere de «norske» IS-kvinnene som sitter i leirene. Det sitter fremdeles fire IS-kvinner i syriske leire, og en av dem har nylig bedt om bli hentet tilbake til Norge. Til høsten er «hjemhenting» av dem alle fire et mulig scenario, etter at kurdiske selvstyremyndigheter i Syria har besluttet å utvise norske kvinner i likhet med de svenske.
Når Sverige nå planlegger tilbakehenting av «sine» terrorkvinner, kan presset fra kurdiske selvstyremyndigheter mot Norge bli enda større.