Didsbury mosque er ikke bare samlingssted for muslimer som skal til fredagsbønn. Moskeen huser også byens shariaråd under navnet Didsbury Islamic Centre. Rådet utsteder blant annet fatwaer og avsier avgjørelser i familiefeider, men sørger også for ekteskapsinngåelser og skilsmisser – alt i henhold til sharia.
Måneder uten å se en hvit
Bydelen Didsbury i Manchester er ikke den eneste segregerte bydelen i den engelske storbyen. Forfatter og politisk rådgiver Ed Husain, som er professor ved Walsh School of Foreign Service ved Georgetown University, har skrevet boken Among the Mosques: A Journey Across Muslim Britain, hvor han ser nærmere på noen av Storbritannias største moskeer og muslimske samfunn.
Daily Mail har lest boken av professoren, som selv ble radikalisert i sin ungdom og trent for jihad av de samme menneskene som trente Omar Khyam, leder for planlegging av Bluewater-bombingen.
Områder som Bolton, Dewsbury og Black blir beskrevet «et annet univers», og samtidig sier han om deler av byene han har besøkt: «En muslim kan tilbringe måneder uten noen som helst kontakt med det vanlige «hvite» Storbritannia.
I boken, som utgis i England neste uke, redegjør Husain for hvordan han møtte uanmeldt til de felles fredagsbønnene ved de sentrale moskeene i byer over hele landet. I tillegg har professoren snakket med drosjesjåfører, bedriftseiere, imamer og lokale hvite mennesker. Det bildet de tegnet skremte til og med den tidligere radikaliserte Husain: Hvite mennesker i byer over hele landet innrømmer at det finnes «no-go-area» der de frykter å bli fysisk angrepet.
Taliban-islam
Det mest skremmende ved kartleggingen av moskémiljøene er likevel det Husain beskriver i boken som at «muslimene er fysisk tilstede i England, men befinner seg mentalt et helt annet sted». Samtidig har engelskmenn blitt fordrevet fra de innvandrertette bydelene, gjengir Daily Mail.
I nærliggende Bradford ble Ed overrasket over mangelen på hvite engelske mennesker i byen, og spurte en muslimsk drosjesjåfør «hvor de er».
Han ble fortalt at de alle hadde «forsvunnet som dugg for solen.»
Ifølge forfatteren var det moskeer «på nesten hvert gatehjørne», og Ed skrev: «Så er det hus som også fungerer som moskeer og madraser (koranskoler, min anm.), med bannere festet på fasadene».
Ed fikk vite at muslimske foreldre som bodde i området hadde forbudt barna sine å delta i drama-, teater- og dansekurs, samt å tegne.
Avisen skriver videre om hvorfor muslimske foreldre forholder seg til svært bokstavtro islam, der barn skal oppdras til å mene at all utøvende kunst, i tillegg til å være i samme klasserom med det motsatte kjønn når puberteten nærmer seg, er haram. Den bokstavtro «ekte islam» utøves av blant annet grupperingen Tablighi Jamaat i Blackburn.
Nesten halvparten av moskeene i Storbritannia blir kontrollert av Deobandis, den ultra-ortodokse versjonen av troen, som skapte Taliban i Afghanistan, mens Tablighi Jamaat tilslutter seg en tilbakevending til «ekte» islam som observert av profeten Mohammed.
Bedre sto det ikke til i Bradford, der professor og forfatter Husain hadde besøkt fredagsbønnen og fått høre en tordentale om hvordan innovasjon i den vestlige verden må unngås, og ethvert avvik fra islam må straffes.
Kvinner er fullstendig underlagt mannens vilje i bydelen, der shariarådet bestemmer hva som er rett islamsk praksis, både med tanke på påkledning, deltakelse i samfunnet, ekteskap og familiefeider.
Aggressive
I boken har Husain også viet oppmerksomhet til harmen som finnes både blant engelskmenn og muslimer. Engelskmennene er opprørt over utrygghet og aggressiv islamsk framferd, mens muslimene er sinte på engelskmennenes levemåte og vil ha bydelene for seg selv.
Fordi Husain selv ikke er hvit, har det vært enkelt for ham å oppsøke fredagsbønnene. Ingen har reagert på hans tilstedeværelse. I Didsbury beskriver Daily Mail besøket på denne måten:
Under en tur til Didsbury besøkte han byens moské, som var en kirke før den ble kjøpt i 1967 av syriske arabere.
Han møtte folk som trakk bannere og palestinske flagg inn i moskeen, og inne fant han plakater som ba om støtte til en hjelpeorganisasjon som er anklaget for forbindelser med ekstremister.
I praksis fungerer de segregerte områdene som radikaliseringsmaskiner der hatet mot Vesten er påtakelig. At det forgår i gudshus Vesten selv har forlatt, framstår bare ekstra trist. Nå er ikke engelskmenn lenger velkommen i disse områdene, tvert imot risikerer de angrep ved å bevege seg inn i bydelene der sharia har tatt over.
At sharia tar over, belyste HRS i en rapport i 2006: Moskeer i Norge og deres ekstremisme.
llustrasjon: Didsbury Mosque, Wikimedia Commons.
