Sverige har et soningssystem som minner om den norske Friomsorgen, altså et organisert omsorgs- og tilsynsarbeid for lovbrytere utenfor anstalt. En granskning av den svenske friomsorgen avdekker at mer enn hver femte ansatte støtteperson selv er kriminell. I minst 17 tilfeller skal straffedømt og støtteperson ha blitt dømt for å ha utført kriminelle handlinger i samarbeid, skriver Acta Publica, Sveriges største researchbyrå.
Absurde kriterier
Mens støttepersonene som ansettes av kriminalomsorgen har i oppgave å sørge for veiledning, støtte og forebygge tilbakefall til kriminalitet, er ansettelseskriteriene for å utføre disse oppgavene lite i tråd med mandatet.
I Acta Publicas rapport, som har fått den mer eller mindre sarkastiske tittelen «Forbildene», framkommer det at kriminalomsorgen anser det som en fordel at støttepersonene som ansettes selv har kriminell bakgrunn. Dette begrunnes med at «de lettere kan sette seg inn i hvilke utfordringer de kriminelle står oppe i».
Det er unektelig sant at evnen til innlevelse i kriminelle tankebaner er større hos folk som selv er kriminelle, men når kriteriet «ikke straffedømt siste tre år» er den eneste garantien for at støttepersonene har lagt den kriminelle livsførselen bak seg, står kriminalomsorgen med problemer opp til ørene. For de kriminelle fortsetter (selvsagt) å være kriminelle, og ikke sjeldent rekrutterer de personene de skal støtte inn i mer kriminalitet. Men ansettelseskriteriene er som følger:
Alle kan søke om å bli støtteperson: – en tidligere narkoman, en tidligere kriminell eller en person helt uten tidligere erfaring med kriminelle handlinger. Kriminalomsorgen tilstreber at støttepersonene skal gjenspeile samfunnets mangfold (min uthev.).
Mangfoldig rekruttering omhandler ikke bare etnisk mangfold, men kriminelt mangfold blant de ansatte.
Ekstremister ansatt
Det mangler forskning på hvor kriminalitetsforebyggende systemet med støttepersoner er, konkluderer Acta Publica, som skriver at «Konfidensialitet forhindrer også ekstern gjennomsiktighet, og dette stiller høye krav til den svenske kriminalomsorgens interne kontroll av virksomheten».
Acta Publica har gransket 15.420 personer som har vært støttepersoner det siste tiåret, og deres 43.314 klienter. Gjennomgangen viser at det kan stilles spørsmålstegn ved systemet, både i forhold til arbeidsavtale og kontinuerlig kontroll av veilederne. Den svenske kriminalomsorgen har til og med aktive ekstremister på listen over støttepersoner, men vanviddet stopper ikke der:
Acta Publica fant blant annet følgende:
- Cirka 100 støttepersoner er knyttet til organisert kriminalitet.
- Minst 20 støttepersoner er knyttet til det «white power»-miljøet, radikal islamisme og venstreorienterte ekstremistbevegelser.
- 130 støttepersoner har blitt straffet for forbrytelser som bryter tydelig med svensk kriminalomsorgs prinsipper om at støttepersonen ikke skal bruke makt, tvang eller trusler.
- Totalt har mer enn en av fem veiledere vært kriminell og stilt for retten for kriminell aktivitet det siste tiåret.
- Minst 17 støttepersoner er dømt for forbrytelser sammen med klienten sin.
- Omtrent 200 støttepersoner har blitt straffet for narkotikaforbrytelser etter datoen de ble ansatt.
- 99 klienter bor på samme adresse som deres nåværende eller tidligere støtteperson ved kontroll i mars 2021.
Hvordan kriminalomsorgen kan mene at alle disse menneskene er egnet til å forebygge fremtidig kriminalitet, er svært vanskelig å vite. Det som derimot vites, er at kontrollen med kriminelle ansatte er marginal.
Hvis støttepersonen allerede er i svensk kriminalomsorgs register foretas det imidlertid ingen regelmessige kontroller. Det er bare tillatt å kontrollere den ansattes rulleblad dersom det er mistanke om at oppdraget ikke ble utført.
Forbilder i eget miljø
Ifølge rapporten har kriminalomsorgen ansett det å være «demokratiske vurderinger» som ligger til grunn for at straffedømte som er idømt betinget straff kan få støttepersoner i eget miljø. Hvordan dette ser ut i praksis har rapporten flere illustrasjoner på, som eksempelvis denne faksimilen:
På sosiale medier viser en veileder stolt en tatovering av Doktor Mengele, overlege ved konsentrasjonsleiren Auschwitz og en av 2. verdenskrigs mest etterlyste krigsforbrytere. Støttepersonens klient var en annen aktivist i det samme «Hvit makt»-miljøet.
Islamske fundamentalister
Også islamske fundamentalister får utdelt støttepersoner fra eget miljø. Det voldelige islamske miljøet i Sverige er en del av en transnasjonal bevegelse, skriver Acta Publica. Den politiske kjernen er islam, og bevegelsen bruker makt for å oppnå sine religiøst motiverte mål. Disse kan for eksempel handle om konservative og patriarkalske normer, og distanserer seg fra sekulære, vestlige og liberale verdier.
Sikkerhetspolitiet vurderer trusselen fra den voldelige fundamentalistiske islamske miljøet som den største trusselen mot Sverige, sett fra et attentatperspektiv, slik det norske PST også vurderer, og derav at politiet fortsatt er midlertidig bevæpnet. Acta Publica har gjengitt et case for å illustrere bruken av støttepersoner i dette miljøet.
Case: Ansatte ved Vetenskapsskolan
Innenfor det ekstreme islamistiske miljøet er det en mann i 30-årene, dømt ved flere anledninger, som i politirapporter er beskrevet som islamist og salafist. Han har i mange år spilt en sentral rolle i det islamistiske miljøet.
Parallelt med sin forpliktelse til radikal islamisme, blir han utnevnt til støtteperson i 2015, for en klient som senere begynner å jobbe i den sterkt kritiserte og nå nedlagte Vetenskapsskolan.
Vetenskapsskolan ble ofte omtalt i media i 2019 da den helt klart kunne knyttes til islamistisk ekstremisme. Den forrige eieren har blitt beskrevet som «en magnet for terrorister», og ifølge en avgjørelse fra det svenske skoletilsynet anså Sikkerhetspolitiet at studentene ble utsatt for «radikalisering og rekruttering til miljøer som aksepterer vold eller alvorlig kriminalitet som metode for politisk endring».
En annen ansatt ved Vetenskapsskolan er også utnevnt til støtteperson. Dette er en person i overkant av 20 år som ble støtteperson for en klient beskrevet som sentral i det islamistiske miljøet. Også denne klienten har vært aktiv på Vetenskapsskolan.
Militante venstreekstremister
Mangfoldsrekrutteringen stopper ikke ved islamske fundamentalister. Også militante venstreekstremister har blitt rekruttert som støttepersoner i den svenske friomsorgen. Igjen gjengir rapporten et case.
Case: Flerårig militant venstreorientert ekstremist
En mann i 30-årene er en mangeårig aktivist innen den militante venstresiden. Han får rollen som støtteperson i 2012. Klienten er også en del av den militante venstrebevegelsen.
I løpet av frisoningsperioden har klienten og støttepersonen sammen involvert seg i en konflikt mellom nazister og militant venstre. Støttepersonen blir løslatt, men klienten blir dømt til fengsel for drapsforsøk under et opprør. Senere havner støttepersonen også i fengsel, etter blant annet å ha deltatt i det voldsomme opprøret samtidig som klienten som var skyldig i drapsforsøket.
Menn som voldtar barn
Etter prinsippet «alle skal med», har kriminalomsorgen også ansatt dømte voldsutøvere av ymse slag som støttepersoner.
Acta Publica har registrert at cirka 130 av støttepersonene har blitt straffet for lovbrudd som tydelig bryter med prinsippet om at støttepersonen ikke skal utøve vold, tvang eller trusler.
De kriminelle klassifikasjonene spenner fra overgrep, kidnapping, vold i hjemmet og dyremishandling, til seksuell trakassering, brudd på kvinners rettigheter og voldtekt av barn. Forbrytelsene har skjedd både før, etter og i løpet av tiden støttepersonen har vært ansatt i kriminalomsorgen (min utheving).
Når man ikke skulle tro rapporten hadde verre eksempler å komme med, kommer enda en case som får det til å gå kaldt nedover ryggen på en.
Case: Sammen anklaget for voldtekt av barn – den ene fikk føre tilsyn med den andre
To barndomsvenner i førtiårene ble siktet i 2013 for voldtekt av barn. Saksøker er plassert i fosterhjem hos fosterfaren. En kveld var fosterdatteren hjemme alene sammen med fosterfaren og fosterfarens barndomsvenn. De drikker øl og ser på en fotballkamp på tv. Kvelden avsluttes med at de to mennene voldtar jenta.
Fosterfaren blir i tingretten dømt for voldtekt av barn, inkludert et stort antall seksuelle overgrep mot fosterdatteren som har funnet sted ved andre anledninger. Han får tre års fengselsstraff. Barndomsvennen blir løslatt fordi han hevder at han ikke visste at saksøker var under 18 år.
I 2015 slipper fosterfaren ut av fengselet og skal over i frisoning. Den svenske kriminalomsorgen utnevner barndomsvennen som fosterfarens støtteperson.
Den svenske statsministeren Stefan Löfvens påstand om at «kampen mot organisert kriminalitet er samfunnets viktigste oppgave” lyder unektelig hul etter gjennomlesing av Acta Publicas rapport.