HRS skrev mandag at grove seksuelle overgrep mot barn har blitt en «trend» i Agder. Nå advarer Norges mest kjente helsesøster, Tale Maria Krohn Engvik, om at overgrepstrenden er landsomfattende. Men heller ikke «Helsesista» vil si noe om kjennetegn ved overgriperne i intervjuet hun har gitt Fædrelandsvennen.
Definisjonen på grooming
De alvorlige overgrepene i Agder bærer preg av den klassiske definisjonen på grooming, skal vi tro Agder-politiet.
«Grooming betegner den prosessen hvor en voksen oppretter kontakt med et barn i den hensikt å møte barnet og begå et seksuelt overgrep. Et typetilfelle er der en voksen tar kontakt med et barn i et åpent forum, for deretter prøve å få kontakten til å skje direkte mellom dem i et lukket nettverk, f.eks. på facebook eller skype. Den voksne vil ofte få barnets telefonnummer slik at de også kan ha kontakt via sms. Ved å lære barnet å kjenne, får den voksne barnets tillit og legger slik til rette for et fysisk møte», skriver ressurssiden overgrep.no.
I Agderpolitiets advarsel på facebook beskriver politiet de pågående overgrepene på denne måten:
Tidligere var overgrepene vi så hyppig i forbindelse med fest og rus. Det ser vi enda, men vi ser nå også i økende grad at overgrepene skjer på dagtid. Det skjer i parker, på offentlige toaletter, på kjøpesentre og i verste fall i skolegården, i skoletiden!
Tenåringene avtaler å møtes via sosiale media. Noen ganger er det avtalt sex. Ofte som del av et tjenestebytte. Andre ganger er det kun avtalt å møtes. Så utvikles møtet og det skjer et overgrep. Det vanligste er at det er en form for relasjon eller kontakt i forkant av overgrepet. Men denne kontakten kan ha vært veldig kortvarig.
Overgrepene er ofte av svært grov karakter og inneholder både oral, vaginal og anal penetrasjon. Vi ser bruk av halsgrep, hvilket har et svært alvorlig skadepotensial. I mange av sakene er det også flere gjerningsmenn på samme tid. På overgrepsmottaket har vi hørt om gutter som har vært jomfru, og som selv debuterer med et grovt overgrep.
Politiets fellesbetegnelse «tenåringer» kan gi inntrykk av at offer og overgriper er likeverdige parter. Dette er svært misvisende. Jenter i alderen 13-15 år som misbrukes av unge voksne i 18-19-års alder har lite med likeverdighet i relasjonen å gjøre. Tvert imot er politiets beskrivelse av de voksnes kontaktinitiativ – «avtalt sex som del av et tjenestebytte» – selve definisjonen på grooming.
Naive voksne
«Helsesista» beskriver naive foreldre på Sørlandet og mener det «smeller ekstra hardt» for foreldre i bibelbeltet.
– Jeg forstår at mange blir sjokkerte over å høre om grove overgrep blant unge, og at unge selger eller bytter nakenbilder og seksuelle tjenester, og at det er ukjent for mange. For meg er dette kjent, ja hverdagslig og ikke særegent for Agder. Dette gjelder hele landet. Men kanskje det smeller litt ekstra hardt på Sørlandet, sier Tale Maria Krohn Engvik til Fædrelandsvennen.
Hun utdyper med å fokusere på en mer inngrodd skamkultur i denne delen av landet enn i resten av Norge.
– Jeg har inntrykk av at det å snakke om private kroppsdeler og seksualitet har man ikke vært så vant til. Mange synes det er vanskelig å snakke om, og unngår det. At det er er mye skam knyttet til det, gjør også at det blir vanskelig å ta opp. Det er en problemstilling mange unge har følt seg alene med. De har ikke visst hvem de skal snakke med. De er redde for at voksne skal bli sinte og skuffet. Skam kan være livsfarlig, sier hun, og legger til:
– Jeg har snakket med unge som heller vil ta livet sitt enn å si til foreldrene at de har sendt noen et nakenbilde av seg selv og noe har blitt vanskelig i etterkant, sier hun til avisen.
Men naiviteten hos foreldre har også en annen dimensjon enn den Krohn Engvik beskriver. Parallelt med masseinnvandringen til Norge generelt og til Agder spesielt, har foreldregenerasjonens politiske agenda vært å beskrive migranter som «verdig trengende mennesker på flukt», og unnlatt å advare barnegenerasjonen om svært ulik holdning til kvinner, barn og seksualitet hos de nyankomne.
Normoppløsning
Å lese kommentarfeltet under Agderpolitiets facebook-oppdatering er svært interessant. En polsk kvinne påpeker et åpenbart paradoks i den norske barneoppdragelsen.
Men her i Norge så er foreldre mere venn med sine barn enn faktisk å være en mor eller far. Barn her får lov til alt! Overnatte hos sine guttekjærester fra 13 års alderen. Når din datter er 13 er hun fortsatt under seksuell lavalder. Jeg ser 13-åringer som viser mage, rumpe og pupper på byen, klærne dekker minimalt. Tungepiercinger, neseringer, 2 kg sminke. Hånd i hånd med gutter som er langt eldre!!
Dette er foreldrenes feil!
Vi skal oppdra våre barn til å bli ordentlige skikkelige folk, med beina på rett sted, fokuset skal ligge på skole og framtid hos dem! Foreldre må være foreldre! En mamma er en mamma, en pappa er en pappa. Vi skal OPPDRA våre barn, skriver den polske kvinnen.
Men det er ikke bare foreldrenes feil, det er del av en villet politikk der jenter skal oppdras til å tro at det er ufarlig å oppsøke farlige situasjoner. Det er en kulturell ansvarsfraskrivelse å innbille unge mennesker at alle vil deg vel og at det er risikofritt å spille på seksualitet. Tvert imot er det potensielt svært farlig for barn i 13-årsalderen å bære ansvar for langt eldre gutters og menns seksualitet.
– Mange er ikke modne nok til å forstå hva de involverer seg i. Jeg snakket med en 12 år gammel jente som lurte på om hun skulle møte nudevennen sin på 19. Æsj, sa hun da jeg sa at han sannsynligvis ville ha sex med henne. Unge kopierer adferd på sosiale medier, seksualiserte danser og så videre, og forstår ikke helt hva de kommuniserer, sier «Helsesista» til Fædrelandsvennen.
Dialogen
Krohn Engvik er opptatt av at foreldre skal ha dialog med barna sine for å forebygge at barna utsettes for overgrep, spesielt overgrep som har blitt tilrettelagt over sosiale medier.
– Som forelder må du øve deg på å snakke med barna på en måte som gjør at de ikke er redde for å komme til deg. De som kan snakke med foreldrene sine om kropp og seksualitet og skam og grenser, har lettere for å si fra når grensene brytes. Hvis vi sier at det er kjempeidiotisk å dele et nakenbilde av seg selv, hva hvis ditt barn allerede har gjort det? Ville hen våget å si det?
– Still åpne spørsmål, ikke vær fordømmende. Da lukker du døra, og de kommer ikke til deg, sier hun til avisen.
«Helsesista» påstår at det ikke er et alternativ å frata de unge smarttelefonene sine, i og med at de da lett faller utenfor sosialt. Men målet med barneoppdragelse må ikke være at barna kommer til foreldrene og sier ifra «når grensene brytes». Målet for foreldre må være å oppdra barna til å ikke utsette seg for grensebrudd.
Det er nødvendig å være realitetsorientert i dialog med barn. Dialogen må, som «Helsesista» også sier, starte tidlig, men den må samtidig gi barna en forståelse for at ikke alle mennesker er snille. Det er en kulturelt kollektiv ansvarsfraskrivelse å ikke fortelle barn at unge menn fra patriarkalske samfunn ikke nødvendigvis har de samme tankene om likeverd som norske unge menn.