Vi som har fulgt Sverige og de svenske tilstandene i 20 år, burde kanskje ikke bli overrasket over det uhyre sterke intervjuet SVT har gjort med politibetjenten Ulf Boström som opererer i Göteborg. Men det gjør inntrykk når en mann med lang fartstid (16 år) i politiet brister ut i gråt foran kameraet.
Dette skjer når han forteller om de voldsomme truslene og derav omkostningene for ofrene for klanhelvetet i Göteborg.
Slik opererer klanene
SVT eksemplifiserer gjennom en reell hendelse hvordan den voldsomme utpressingen av butikk- og restauranteiere foregår på den andre siden av kjølen, kun tre timers kjøring fra Oslo: Josef kommer til Sverige og åpner en kiosk. Kiosken blir en suksess. Etter en tid kommer to menn inn i kiosken hans. De tilbyr Josef beskyttelse. Men Josef har aldri vært kriminell. Han trenger derfor ingen beskyttelse og takker nei til tilbudet. Etter noen dager ringer Josefs svigerinne. Hun og hennes to barn har blitt truet på gaten der de bor av to menn. Da begynner Josef å forstå hva det hele handler om. Josef kontakter politiet. Politiet undrer hvilke lovbrudd som er begått. Akkurat det har Josef litt vanskelig for å forklare, så han trekker seg.
Plutselig en dag smadres hele kiosken hans. Alvoret går opp for Josef. Han kontakter mennene som ville gi ham beskyttelse og ber nettopp om det: beskyttelse. Problemet er dog at beskyttelse gradvis blir til at mennene skal ha et delvis eierskap i kiosken. Ikke på papiret, men økonomisk. Mennene begynner etter dette å ta mer og mer økonomisk utbytte og også å begå lovbrudd i kiosken. De begynner nemlig å selge narkotika i kiosken som på papiret eies av Josef.
Hva kan Josef gjøre? Ett alternativ for Josef er: Han kan gi mennene nøklene til kiosken og forlate den. De kommer da til å drive kiosken i hans navn, kanskje ta opp lån, begå kriminelle handlinger og hvitvaske penger i hans navn, men Josef kan kanskje klare å skape seg et nytt liv. Alternativt kan Josef kjempe for kiosken sin, den er jo det eneste han har. Det er som oftest da helvetet begynner. Politiet han gi ham ny identitet og flytte han til en annen by. Men det betyr at han må forlate alle sine venner og hjemmet sitt. Kona og barna orker ikke å leve et slikt liv, så de forlater Josef. Nå har han ingen kiosk, ikke et hjem eller en familie, og han bor et sted der han ikke kjenner noen.
Dette er klansamfunnet og hvordan det fungerer. Det er verre tilstander enn i den norske middelalderen. Det er lovløshet satt i et hensynsløst system der den sterkeste sin rett gjelder og der politiet fullstendig er spilt utover sidelinjen.
Derfor brast han ut i gråt
Det er gjengenes skjulte offer som får Boström til å ta til tårene. – Enten betaler du eller så står du imot og ditt liv ødelegges totalt, sier han.
Boström har jobbet i utenforskapsområdene nordøst for Gøteborg i 16 år: «Hans telefon ringer hele tiden. Urolige mammaer til gjengmedlemmer, imamer, og mennesker som ikke forstår et papir de har fått av en myndighet. Han møter mange av de menneskene som lever med konstante dødstrusler, de som betaler til gjeng- og slektsbaserte kriminelle nettverk, og de som vegrer gjøre det. Han mener at politiet ikke kan beskytte de som anmelder (slike forhold, red.), ikke engang om de får beskyttet bolig.»
– Det er temporært og få som blir beskyttet på den måten får et fullverdig liv. Ettersom vi under så lang tid har latt denne virksomheten bre om seg i hele Sverige, så har de (nettverkene, red.) gjenger i alle de større byene. De har øyne og ører overalt.
Boström sier at de fleste ofrene for klanene og gjengene har utenlandsk bakgrunn. Gjengene anser det som lettere å få has på dem enn svensker. Boström sier at dersom man ikke har en stor slekt som kan beskytte en, er man helt sjanseløs.
Derav inngifte for å styrke storfamilien antallsmessig, kan vi føye til.
I 2019 gikk Boström også ut med liknende advarsler om hva ofre for klanhelvetet opplever:
– Delvis vad de upplevt i hemlandet men också olika slags hot de får här. En man berättade nyligen om när han på väg till fredagsbönen i moskén blev förföljd av en man som skröt om att han stridit för IS och vad han gjort. Vi har andra som vittnar om blickar och olika gester som pekfinger som drar över halsen.
Boströms uttalelser kler all eventuell gjenværende uskyld av Sverige. Sverige er ikke Sverige lenger. Sverige er Midtøsten. Og verre kommer det til å bli, for barna og barnebarna til klanmedlemmene vokser opp i Midtøsten i sin nærmeste krets, samtidig som Sveriges innvandringspolitikk også fyller på nettverkene. Svenske forretningseiere og næringsdrivende har mistet sine familier, sine virksomheter eller blitt tvunget til å flytte til utlandet av frykt for å bli drept. Dette er sannheten. Dette er den kulturelle revolusjonen.
Tror man at vi i Norge er forskånet fra liknende forhold – dog i mindre skala? Hvis man tror det, velger man aktivt å leve i villfarelse. Samme villfarelse som toppolitikere i alle de «pene» partiene lever i. Blåmandagen kommer.