For to uker satt vi – tre kvinner beskyldt for å nøre opp under hatet som førte til terror – i en bakgårdsrestaurant i Fredrikstad og hadde et møte. Forbipasserende og øvrige gjester var tilsynelatende uvitende om at ondskapens akse hadde funnet tilhold midt iblant dem, så samtalen kunne gå fritt oss tre imellom.
– Jeg er ganske sikker på at jobben vi gjør har den effekten at folk ikke radikaliseres, sa Rita, og viste til kommentarfeltet på rights.no.
Kommentarfeltet er moderert og fritt for voldsoppfordringer, men folk deler frustrasjoner og tanker om samfunnsutviklingen. På Ap-norsk kalles det hat.
Frp-leder Sylvi Listhaug har i et nylig intervju med Nettavisen påpekt at det nettopp er viktig at folk opplever at det er trygt å ha sine egne meninger og å stå for dem.
– Stadig færre tør å stå for det de mener, eller ytre det offentlig, fordi det får så store konsekvenser hvis man mener noe annet enn det den politisk korrekte eliten mener er riktig. Dette er en skummel utvikling, vil jeg si, sa Frp-lederen til Nettavisen.
Begge påstandene kan sikkert framstå radikale for alle som tror at ord i seg selv er veldig farlige og at verden blir et bedre sted dersom bare politisk korrekte meninger framsettes i det offentlige rom. Men både Sylvi og Rita har helt rett, skal vi tro en ny forskningsrapport som er utarbeidet av C-Rex – Center for Research on Exstremism.
Rapporten heter Right-wing terrorism and violence in Western Europe, og i et intervju om funnene i Forskning.no sier Jacob Aasland Ravndal, forsker ved C-REX senteret at muligheten til åpent å diskutere spørsmål om innvandring offentlig rett og slett er preventivt for høyreekstremisme.
– Når det er vanskelig å diskutere spørsmålene om innvandring offentlig, blir det lettere å selge inn de høyreekstremes fortelling om at de blir undertrykt, forklarer Ravndal til forskning.no.
Trykkoker-effekten
«Hvordan ligger vi egentlig an i kampen mot høyreekstremisme ti år etter terroraksjonene mot regjeringskvartalet og Utøya?», skal ha vært et av spørsmålene forskere snakket om på et seminar om 22. juli tidligere denne måneden, og C-Rex-forskerne har bidratt til å belyse hvorfor Norge har mindre høyreekstremisme enn andre land det er naturlig å sammenlikne seg med.
Forskerne mener at Frp gjør det vanskeligere å være høyreekstrem i Norge, og forklarer dette med den såkalte «trykkokereffekten». Folk trenger å føle seg sett og hørt og «blåse ut» frustrasjon, mens trykkokereffekten går ut på at «folk med ytterliggående meninger som ikke føler seg hørt, til slutt bikker over og tyr til vold», skriver Forskning.no
Ravndal har selv studert historier fra folk som sier at opplevelsen av undertrykkelse var en viktig faktor i deres egen radikaliseringsprosess.
– Selv om Frp ligger helt i randsonen i den høyreradikale partifamilien, har de satt innvandringskritikk på agendaen i Norge, sier Ravndal.
Dermed kan ingen hevde at innvandringskritikk ikke har blitt diskutert, og at ingen politiske partier ikke har tatt det opp, mener han.
– Sånn sett kan Frp ha hatt denne effekten. De har gjort, og gjør det fremdeles, vanskeligere for de høyreekstreme å hevde at deres sak ikke er representert, sier han.
Funnet er interessant, ikke minst i etterkant av 22/7-terroren, der Ap har holdt både Frp og HRS moralsk ansvarlige for et påstått terrorfremmende hat. Det motsatte er altså tilfelle, konkluderer forskerne.
Ikke vanlige folk
Det er påfallende at de politisk korrekte meningene og gjentatte utsagnene fra Ap om at Frp og HRS har tankegods som kan føre til terrorhandlinger, er stikk motsatt av forskernes funn.
Mens Ap har klistret voldsideologi som et stempel på enhver Frp-sympatisør eller deltaker i HRS’ kommentarfelt, sier forskerne at terrorister bruker helt andre kilder enn politiske partier og HRS nettsider for å dyrke ekstremisme.
Mesteparten av den dødelige volden fra høyreekstreme kommer fra enslige aktører, sier forskerne, som mener det er viktig at vanlige folk har muligheten til å diskutere de negative sidene ved innvandring uten å oppleve å bli undertrykt.
– Jeg tror trykkokereffekten kan spille en større rolle for «menigmannen», sier Lars Erik Berntzen, forsker ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen til Forskning.no
Han fremholder at hvis folk opplever at de og deres gruppe blir ydmyket og utestengt, er det trolig at vi får flere tilfeller av mer spontan vold.
– Framveksten av politiske partier som deler holdningene deres, kan kanskje ha minsket sannsynligheten for at disse personene blir voldelige, sier han til Forskning.no.
Det er altså ikke vanlige folk som planlegger og gjennomfører terrorangrep basert på inspirasjon fra Frp eller HRS.
Politisk korrekt utestenging
Listhaug er i intervjuet med Nettavisen tydelig på at det er journalistene i Akersgata i Oslo som sitter med størst definisjonsmakt over hva som er lov og ikke lov å si, og hun synes utviklingen er skremmende. Partilederen mener det samsvarer dårlig med norske verdier å ikke verdsette meningsmangfold. Forskningsrapporten gir partilederen rett i bekymringene.
– Vi ser jo at ytringsfriheten er under press. Det er mye meningspoliti ute og går, der det skal svært lite til for å bli stemplet og stigmatisert hvis du har litt andre meninger enn det de politisk korrekte mener er riktig, sa Listhaug til Nettavisen.
– Og hvem blir det ikke plass til når dette snevres inn, mener du?
– Det er de som har andre meninger og som da blir stemplet og stigmatisert, hvis man har helt legitime meninger. Og da er det færre og færre som tør å mene noe offentlig.
Forskerne bak studien om høyreekstremisme er tydelig på at det nettopp er opplevelsen av å falle utenfor og opplevelsen av å bli stigmatisert og ignorert som danner grobunn for ekstremisme.
Kjærlighet er ikke hat
Streng innvandringspolitikk kan begrunnes i empiriske forhold som manglende integreringsevne, økt kriminalitet og svekket sikkerhet for landets innbyggere. Denne formen for kritikk av innvandringspolitikken har ikke noe med rasisme eller fascisme å gjøre.
En kulturrelativistisk holdning forutsetter blant annet en tro på at islamsk kultur er like god som norsk kultur, og at alle som migrerer til Norge, er «sårbare mennesker» og verdige trengende. Nordmenns legitime frykt for registrerbare negative samfunnsendringer stemples som ekstremisme. Selv økonomisk støtte til HRS anses i seg selv å være rasistisk.
Å ikke akseptere perspektiver som mener noe annet enn deg selv eller som sier at noe er bedre enn noe annet, er mer ekskluderende enn de populistene mange avskyr.
– Det er å passe på at vi fremdeles skal ha ytringsfrihet, religionsfrihet, at vi skal ta vare på de verdiene som har gjort vårt samfunn til et demokrati – som gjør at vi har likestilling og er et av verdens aller beste land å bo i. Det har ikke kommet av seg selv og vi må passe på at det fortsetter slik, sa Listhaug til Nettavisen.
Det er nettopp ytringsfriheten og den fortsatte viljen til å belyse ubehagelige sider ved innvandringen som er både Frp og HRS kjennetegn. Det er forståelig at Ap ønsker å drive valgkamp, men når valgkampen baserer seg på stempling av aktører som beviselig gjør at framveksten av høyreekstremisme blir mindre, bør de se seg i speilet og heller velge en strategi som gjør at den positive effekten Frp og HRS har på samfunnet kan fortsette å eksistere.
Vi bidrar ikke til terror slik Ap hevder. Vi demmer derimot opp mot den.