Vi har nylig rapportert fra Danmarks Statistiks (DST) analyse av beboerne i gettoene og nærområdene i Danmark. Her var hovedkonklusjonen at fra 1990 til 2017 har uansett politiske tiltak for integrering resultert i økte forskjeller. De fleste, og andelen øker, søker sammen med «sine egne» og det blir flere med lavinntekt og utdanningsforskjellene øker. I Danmark er problemene, som i Norge, størst i og rundt de største byene. Verst rammet er København og områder rundt. Hvordan har så utviklingen vært i Oslo?
I 2010 forfattet vi rapporten Oslo segregeres raskt. Den ble «selvsagt» slaktet, ikke minst av representanter fra SSB: Det var ingen segregering i Oslo, var tilbakemeldingen. Mens vi uttrykte undring over at SSB ikke på eget initiativ formidlet den dramatiske demografiske utviklingen i Oslo til de sentrale myndigheter og politikerne, kommenterte SSBs demograf Lars Østby vår analyse med å gå god for beregningene, men la til:
– De trendene som vi akkurat nå er inne i, tilsier at det nok i Groruddalen kan bli et flertall av innvandrere pluss deres norskfødte barn. Men hvorvidt det er en interessant ting, det er jeg sannelig ikke sikker på, sa Østby til NRK Dagsrevyen 13.oktober 2010.
Men som «alle» i året 2021 skjønner. Denne utviklingen har betydning – og det er en «interessant ting».
Innvandrerbefolkning i flertall
I 2010-rapporten kom vi med følgende påstand:
Trenden synes således klar: dess høyere innvandrertetthet, særlig av ikke-vestlige innvandrere, dess flere med norsk bakgrunn flytter ut. Fortsetter dagens utvikling blir befolkningen med norsk bakgrunn i minoritet i Groruddalen/Søndre Nordstrand om få år.
Hvordan ser så dette ut ved inngangen til 2021, 11 år senere?
En rask titt i Oslo kommunes statistikk viser at i 2021 har fire bydeler overvekt av innvandrere. Det er bydel Stovner (59,9 pst), Søndre Nordstrand (57,2 pst), Alna (55,1 pst), og Grorud (51,8 pst).
Stovner, Alna og Grorud er alle bydeler i Groruddalen og tar vi i tillegg med siste bydel i dalen, Bjerke (44,4 pst), så er innvandrerbefolkningen i majoritet i dalen med 53 prosent. Ergo fikk vi helt rett: etnisk norske ble i minoritet i Groruddalen/Søndre Nordstrand, jamfør utviklingen i figur under (her er alle bydelene tatt med, unntatt Sentrum, Marka og de uten registrert adresse, som samlet utgjør få):
For i de samme bydelene med en befolkning med innvandringsbakgrunn i majoritet, har det vært en nedgang av etnisk norske fra 2010 til 2021. Andelen er høyest for Stovner, med en nedgang på 15,4 prosentpoeng. For Søndre Nordstrand og Grorud, er nedgangen for andelen etnisk norske på i underkant av 11 prosentpoeng, mens Alna og Bjerke har en nedgang på i overkant av 7 prosentpoeng.
Økning av ikke-vestlige på Oslos vestkant
Majoriteten av innvandrerne i disse bydelene er ikke-vestlige, men det har skjedd en endring. Denne endringen er jo interessant i seg selv, hvis det er noen som fortsatt mener det «ikke har betydning» hvordan den demografiske utviklingen er. For som kjent har det rødgrønne Oslobyrådet prøvd å endre demografien i hovedstaden ved å kjøpe opp en rekke boligenheter på Oslo Vest for å bosette innvandrere, spesielt ikke-vestlige. Det har kostet skattebetalerne dyrt, og endte da også med korrupsjonssiktelser og der Geir Lippestad (da Ap) gikk av – eller som det heter: valgte å gå av – som byråd for næring og eierskap.
For ti av bydelene har den ikke-vestlige andelen gått ned fra 2010 til 2021, mest i bydel Bjerke (-7,7), deretter Søndre Nordstrand (-6,0) og Grorud (-4,6), så følger Alna og Østensjø (begge -4,3), Gamle Oslo (-4,0), Stovner (-3,8), Sagene (-3,2), Grünerløkka (-1,8) og Nordstrand (-0,5). Det er for øvrig verdt å merke seg at nedgangen av ikke-vestlige er høyest i bydel Bjerke, da dette er den bydelen som er den neste som kvalifiserer seg til en innvandrerbefolkning i majoritet (jamfør figur over).
Økningen av ikke-vestlige finner vi på vestkanten. Mest på Frogner (+8,6), deretter følger Ullern (+5,6), Vestre Aker (+3,7), Nordre Aker og St. Hanshaugen (begge +2,9). Se figur under.
Så spørs det om dette løser noen utfordringer, eller om det bare skaper nye. For det kan godt være at denne styrte utviklingen pynter på statistikkene, men all den tid mange mener at blant annet ungdomskriminalitet handler om fattigdom og utenforskap, eller såkalte levekårsutfordringer, så kan disse bli langt mer fremtredende når du bor i et nabolag der de samme forskjellene kommer enda klarere til uttrykk, som eksempelvis på beste vestkant Frogner.