En sterkt omarbeidet versjon av denne artikkelen er publisert som tilsvar i dag i Stavanger Aftenblad
Hilde Øvrebekk har neppe besøkt rights.no, men hun er hellig overbevist om ondskapen som foregår i HRS. I kommentaren «Statsstøtten må fjernes» er metodikken så uredelig at den står til strykkarakter, men det er da også et bevisst politisk valg å sette slikt på trykk.
Allerede innledningsvis villeder hun bevisst leserne sine. Snarere enn å henvise til artikkelen «Det endelige oppgjøret», henviser Øvrebekk til et av Hege Storhaugs sitater fra artikkelen, som ble postet på Facebook. Dermed unnlater hun ikke bare å nevne hva artikkelen omhandler eller at forfatteren ikke er Storhaug, men hun velger et løsrevet sitat som uten kontekst kan tolkes til å passe sin egen politiske agenda.
Storhaug påstår at det er de innvandringskritiske stemmene i debatten som trigger traumene fra 22. juli-terroren, og ikke det de overlevende selv forteller om. Som lyder, lukter og sanseinntrykk.
Og så konkluderer Storhaug med at de overlevde gjør symptomer om til definisjonsmakt, og at de triggerne hun mener de overlevende har er en «smertefull og insisterende feilkopling».
Å bruke flere sitater fra artikkelen hun viser til, unngås bevisst.
PTSD, hat og cherry picking
For artikkelen omhandler posttraumatisk stresslidelse, PTSD. Om de overlevende skriver artikkelforfatteren – som er meg – følgende:
«For mange gjenlevende er dagen like levende i minnet i dag som for ti år siden. De skal vises omsorg og forståelse og kjærlighet.»
Men omtanke og empati passer dårlig med Øvrebekks forståelse av HRS. Derfor konkluderer hun med at HRS hater de overlevende og er stygge mot dem, med «forvrengninger av sannheten»:
Det er stygt å påstå noe sånt om unge mennesker som har opplevd terror. Men det er dessverre sånne forvrengninger av sannheten, hat mot andre grupper i samfunnet og konspirasjonsteorier man får servert nesten daglig av Human Rights Service (HRS), der Storhaug er en av to ansatte.
Hvem som forvrenger sannheten kan Øvrebekk se i nærmeste speil. Metoden kalles cherry picking og viser til fenomenet der man bevisst plukker ut enkelte sitater som støtter ens egne meninger, eller som undergraver andres, samtidig som en overser andre opplysninger som motsier de samme oppfatningene.
Hadde hun tatt turen innom rights.no hadde hun forøvrig også kunnet registrere riktig antall ansatte, men ikke engang det har SAs kommentator tatt seg bryet med.
Fiendebilder
HRS er en fiende, konkluderer Øvrebekk, som anser legitim islamkritikk som «uthenging» av muslimer som gruppe.
På den innvandringsfiendtlige bloggen Rights.no har Storhaug og de andre skribentene i en årrekke hengt ut både muslimer som gruppe, islam og politisk spesielt Ap.
Vi registrerer at kommentatoren heller ikke evner å imøtegå et eneste faktum fra Storhaugs artikkel Fremtiden med dagens Ap er islamsk, men må ty til kommentarfeltet for å finne det påståtte hatet hun mener HRS forfekter.
Storhaug påstår i et innlegg fra tidligere denne måneden at «Fremtiden med dagens Ap er islamsk». Og kommentarfeltet fylles opp med hat.
En skriver «Ap er vel det nærmeste man kommer et islamistisk parti med ledere som gjør mer enn å lefle» sammen med et bilde av partiets nestleder Hadia Tajik.
Det er uredelig å tillegge artikkelforfattere kommentarfeltets meninger, og det vet Øvrebekk godt. Likevel er det nettopp det hun gjør, vel vitende om at det ikke finnes faktafeil i Storhaugs artikkel – og vel vitende om at kommentarfeltet er godt innenfor rammen av ytringsfrihet. Igjen villeder hun bevisst leserne for å fremme sin egen politiske overbevisning, og ikke minst sin egen moralske fortreffelighet.
Det interessante med å holde enhver redaktør ansvarlig for kommentariatets meninger, er at frustrasjoner i kommentarfeltene finnes hvor enn det faktisk er et kommentarfelt. For den som betviler, kan denne visitten til Aftenpostens kommentarfelt gi en idé.
Statsstøtten
Øvrebekk vil statsstøtten til HRS til livs. Hun ser ikke det uhyrlige i Aps kopling mellom HRS og 22. juli-terroren, til tross for at koplingen er uhyrlig. At HRS’ «tankegods» om støtte til undertrykkede kvinner og barn skulle inspirert den kvinnehatende Breivik? Det er en så vanvittig påstand at den faller fullstendig på sin egen urimelighet.
Ap-leder Jonas Gahr Støre sa til NRK forrige uke at de vil kutte støtten til organisasjoner som aktivt fremmer diskriminering og at de derfor vil frata HRS statsstøtten.
«Jeg mener at HRS gjerne må si og skrive det de ønsker, men at de skal få statsstøtte mener jeg er feil», svarte Støre. Han sa bare det (min utheving), skriver Øvrebekk.
At det omtales som bare å koples til den mest bestialske terrorhandlingen på norsk jord i moderne tid, kan ikke oppfattes som annet enn dehumaniserende retorikk. At andre partier reagerer på dette er slett ikke oppsiktsvekkende, slik SAs kommentator hevder.
Men det tok likevel fyr i Frp. I et innlegg på partiets nettsider med tittelen «- Støre angriper nok en gang ytringsfriheten», påstod Frp-leder Sylvi Listhaug at Støre «gikk til kraftig angrep på HRS, og insinuerte medskyldighet i 22. juli».
For man skal ikke foreslå å ta statsstøtten fra HRS. Også Høyre-politikerne Lene Westgaard-Halle og Jan Tore Sanner har fått gjennomgå på rights.no etter at de ville kutte eller redusere den.
Når HRS som politisk tenketank fremmer andre tanker enn politiske meningsmotstandere, er det derimot å la dem «gjennomgå» og å støtte HRS er å «ta fyr». Den logiske bristen til Øvrebekk er så gjennomgående at man må mistenke hun ikke ser den selv.
«Fake news»
Virkelig grov blir Øvrebekk når hun skal gjengi tidligere publikasjoner på HRS og hevder at vi publiserer «fake news».
En ting er hatet mot islam, men Storhaug og HRS publiserer også en rekke påstander som ikke stemmer med virkeligheten, «fake news».
For eksempel da Storhaug i 2017 hevdet å ha dokumentasjon på at det var en «hemmelig hær av titusenvis av IS-terrorister som bare ventet på ordre til å angripe Europa og Norge».
Øvrebekk henviser til et sitat som ikke finnes. Saken hun omtaler kan leses her. Det korrekte sitatet fra saken er følgende:
Det finnes ingen samlet europeisk hær («EU-hær», om man vil), men det finnes faktisk en form for samlet hær likevel i Europa, en som har etablert seg på siden av samfunnene våre: «jihad-hæren», eller «terrorhæren», om du vil. For ikke lenge siden kunne vi rapportere at denne hæren, der den mest sentrale ledelsen er øverste sjikt i Den islamske staten, utgjorde rundt 67 000 soldater i bare fire europeiske land som offisielt har oppgitt antall medlemmer: Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Belgia.
Øvrebekk unnlater bevisst å informere om at tallene er hentet fra respektive lands etterretning og gjengitt i anerkjente europeiske aviser som Le Figaro. Tallene omhandler mennesker som er knyttet til voldelig terrorvirksomhet i islams navn. Det er ikke «hevdet å ha informasjon», det er faktisk gjengivelse av korrekte tall.
Tilsvarende påstår kommentatoren i Stavanger Aftenblad at Hege Storhaug støtter Eurabia-teoretikeren Bat Ye’Or i Islam – den 11. landeplage.
I boken sin Islam – den 11. landeplage bruker Storhaug i tillegg kilder i sin bok kilder som slutter seg til konspirasjonsteorien om «Eurabia», som forfatteren Bat Ye’or (et pseudonym for Gisèlle Littman).
Denne konspirasjonsteorien hevder at europeiske politikere, akademikere og andre samfunnstopper samarbeider med arabiske land, statsledere og organisasjoner for å gjøre Europa til en islamsk koloni.
Den var sentral i terroristen Anders Behring Breiviks såkalte manifest og i propagandavideoen han publiserte før terrorangrepene.
Men påstanden er feil. Storhaug er ikke i nærheten av å hevde at Bat Ye’Ors tanker er riktige og har ikke noe sted i Landeplagen tatt til orde for Eurabia-teorien. Det som er korrekt er at Ye’or ble benyttet som en av flere kilder for reglene som gjelder overfor ikke-muslimer når muslimer styrer (dhimmitude). Dersom Øvrebekk hadde lest boken, kunne hun selv slått opp på side 180 og kontrollert egne påstander, snarere enn å konstruere en stråmann.
Stråmannsargumentasjon skjer når man forvrenger, overdriver, karikerer eller rett og slett finner på posisjonen til en motpart, for så å angripe denne posisjonen, og det er akkurat dette Øvrebekk bedriver. Hun gjør seg dermed skyldig i de «fake news» hun anklager HRS for å produsere.
Hvor var Stavanger Aftenblad?
«Men det er faktisk ikke mulig å si at man jobber mot hat, rasisme og ekstremisme og samtidig støtte HRS med våre skattepenger», konkluderer SAs kommentator.
Ved kirsebærplukking, uredelighet og stråmannsargumentasjon klarer Øvrebekk å snu verden helt på hodet. Det er fristende å spørre hvor SA har vært når det er snakk om kamp for muslimske barn, ungdommer og kvinners rettigheter? Hvor har SA vært i forhold til dumping av barn på f.eks. koranskoler? Hvor har de vært i forhold til kjønnslemlestelse av småbarn? Hvor har SA vært i forhold til den ufriheten så mange muslimske kvinner lever under, fastlåst i ulykkelige ekteskap der de nektes skilsmisse?
Konklusjonen med at fokuset HRS gjennom årene har hatt på overgrepspraksiser egentlig er hat og ekstremisme, er ikke annet enn absurd. Vi jobber mot den største høyreekstremismen i Norge og Vest-Europa; organisert islam i totalitære moskeer og bevegelser. Denne islam er tyrannisk, voldelig, patriarkalsk og jødehatende – og nettopp derfor er den høyreekstrem. Dette er internasjonale og nasjonale eksperter helt enige i.
Å bekjempe høyreekstremisme bør og skal være et tverrpolitisk samlingspunkt. Det bør også venstresiden og Stavanger Aftenblad ta innover seg.