Under migrasjonskrisen i 2015 sto eksperter og medier i kø for å formidle at de syriske flyktningene ville bli en flott ressurs for Norge – vi tillot oss allerede da å tvile.
– Folk fra Syria flykter ikke på grunn av fattigdom, men på grunn av krig, sa professor i historie og Syria-ekspert Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen i september 2015.
– Enkelte klager på at det er de mest ressurssterke som kommer seg i trygghet. Men det positive er jo at disse sannsynligvis vil integrere seg lettere og enklere komme seg i arbeid enn mange andre asylsøkere, la Vikør til.
Eksperten var ikke alene om å mene at med høy utdannelse og ressurssterk bakgrunn, ville mange av syrerne kunne bidra i Norge fra dag én. Årsrapporten Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll har lagt fram for 2020 viser derimot et bilde som ser diametralt motsatt ut.
Mandatet
Det tverrfaglige teamet som skal veilede hjelpeapparatet om alvorlige, skadelige praksiser migrantene tar med seg til Norge beskriver sitt eget mandat som følgende på Bufdirs nettsider:
Kompetanseteamet er et nasjonalt tverretatlig fagteam som bistår hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.
Kompetanseteamet veileder både første- og andrelinjetjenestene, for eksempel politi, barnehager, skoler, asylmottak,helsestasjon, barnevernstjenesten, krisesentre, norske utenriksstasjoner og UDI.
Videre kan vi lese at «Formålet med teamet er å styrke tjenesteapparatets arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Teamet skal bidra til kompetanseheving i tjenesteapparatet gjennom råd og veiledning i enkeltsaker og gjennom kompetansehevingstiltak. Teamet skal videre bidra med anbefalinger og innspill til utviklingen av fagfeltet gjennom teamets årsrapporter.»
At det er behov for kompetanseheving i de ulike etatene er utvilsomt riktig. Hver eneste representant for teamet understreker at hjelpeapparatet har manglende forståelse for hva patriarkalsk æreskultur er, og at det er til hinder både for å hjelpe undertrykkede kvinner og barn. Under lanseringen av årsrapporten framholdes spesielt NAV som en hemsko for både hjelp og integrering.
Syrerne
Kompetanseteamet hadde forventet en nedgang i antall saker i koronaåret 2020. Slik skulle det ikke bli. Antall henvendelser til teamet var nesten like mange som i rekordåret 2019, og svært mange henvendelser dreide seg om syrere.
– I 2020 forventet vi en stor nedgang i saker på grunn av pandemien, men vi endte opp på omtrent samme nivå som 2019 og hadde det nest høyeste antall saker til tross for pandemi, sier Tove Bruusgaard, som er avdelingsdirektør i Bufdir.
– Vi ser en stor økning i saker med Syria som landbakgrunn fra 2015 til nå, sier Bruusgaard videre.
Syrere ble også hovedfokuset i lanseringen av årsrapporten, og fellestrekk ved sakene som omhandler syrere har lite med medienes påståtte ressurssterke flyktninger å gjøre. Gjennomgående beskrives et lukket, patriarkalsk miljø der jenter tvangsgiftes, ofte som barnebruder, og der syrere i ulike deler av Norge har etablert miljøer der internjustisen råder og mange kvinner og barn lever i frykt.
Barnebrudene
Ingen vet med sikkerhet hvor mange tvangsgiftede syriske kvinner og barnebruder som finnes i Norge. Men at de finnes er det ingen tvil om, og barnebrudene er ofte vanskelige å både oppdage og hjelpe.
Cathrin M. Clark, seniorrådgiver i Kompetanseteamet og representant for UDI, sier i lanseringen av årsrapporten at UDI strever med å avdekke hvorvidt unge jenter og kvinner er utsatt for tvangsekteskap. Selv om de ofte mistenker at de unge syriske kvinnene er utsatt for tvang, klarer de ikke alltid å avdekke at det er slik. Det krever høy kompetanse om æreskultur, æreskodekser, familietradisjoner, landet kvinnene kommer fra og ikke minst om regelverket.
Clark påpeker at hoveddelen av kvinner de mistenker er utsatt for tvangsekteskap er bosatt i Norge og er norske statsborgere. Problematikken ligger i at disse kvinnene presses til ekteskap med menn fra hjemlandet, ofte fettere, som det søkes familiegjenforening med.
Selv i koronaåret 2020, der teamet forventet en nedgang i antall henvendelser, ble det registrert langt flere henvendelser vedrørende barneekteskap enn i rekordåret 2019. Mens det i 2019 ble meldt inn 15 saker til kompetanseteamet, ble det i 2020 meldt inn 23. Og av disse 23 sakene omhandlet 17 av sakene personer fra Syria.
– I Syria kan jenter inngå ekteskap fra de er 13 år, i noen tilfeller før de er 13 år, sier Clark.
Problemstillingene står i kø, og de presiseres både av Clark og av Janne Waagbø, som representerer Bufdir i Kompetanseteamet og jobber direkte med kvinner som er utsatt for sosial kontroll og vold.
Etatene skal vurdere hvorvidt barnebrudene har giftet seg «frivillig», hvorvidt det er klokt å anerkjenne ekteskapene og hvorvidt det er til eventuelle barns beste at foreldrene fortsetter å være gift. I tillegg peker Clark på Norges internasjonale forpliktelser.
«Veldig mye positivt»
Mens lanseringen av årsrapporten framstår som en informativ og nøktern beskrivelse av hverdagsarbeidet for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, omtales endringen av ekteskapsloven som en positiv utvikling.
– Vi ser på tross av økningen når det gjelder antall barneekteskap, så skjer det også veldig mye positivt. Vi ser at nå har vi nylig, i juni, fått en endring i ekteskapsloven, som innebærer blant annet at det har kommet en egen bestemmelse i §18c om anerkjennelse av ekteskap mellom parter uten tilknytning til Norge på vigselstidspunktet, sier Cathrin M. Clark fra UDI.
Hun gjengir noe av lovendringen, som ennå ikke er vedtatt, men som kan leses i sin helhet på regjeringens nettsider.
Videre gir Clark en henvisning til en da forestående, men per i dag rettskraftig dom fra Høyesterett som vi tidligere har belyst i saken Høyesteretts ja til barnebrud er høyst problematisk. Høyesterett ga oppholdstillatelse til en syrisk barnebrud som ble tvangsgiftet som 12-åring. Ifølge Høyesterett er barnebrudens samtykke i dag et godt nok kriterium for at hun bør få opphold.
At en UDI-representant i Kompetanseteamet anser lovendringene som noe positivt, får hun stå for selv. I praksis medfører lovendringen at barneekteskap skal anerkjennes gyldige. Lovforslaget inneholder også flere avsnitt som framstår kontraproduktive med tanke på å motvirke både tvangs- og barneekteskap.
Departementet foreslår at det skal være tilstrekkelig at én av partene begjærer statsforvalteren om å anerkjenne et ekteskap. Dette skal gjelde uavhengig av om partene hadde tilknytning til Norge på vigselstidspunktet, heter det blant annet i forslaget.
Egenjustis i syriske miljøer
Politidirektoratets Gunnar Svenssons har det politifaglige ansvaret i Kompetanseteamet, og beskriver under lanseringen av rapporten sine oppgaver å være rådgivning, koordinering og kompetanseheving. Han bidrar videre med å drøfte trusselvurderinger og etterforskningssaker, samt koordinerer mellom andre etater og politiet.
Også Svensson er opptatt av syrere, og forteller at mange politidistrikter nå har opprettet egne grupper som skal ivareta sikkerheten for kvinner og barn som utsettes for æresrelatert kontroll, vold og tvang. Han etterlyser et behov for realkunnskap om kulturen som råder i islamske land.
– Vi trenger dette inn i grunnutdanningen på politihøyskolen. Sikkerhet og etterforskning er sentrale oppgaver, selv om direktoratet krever forebygging. I de æresrelaterte sakene må vi vurdere et stort antall personer i en familie eller et miljø, i motsetning til i norske, hvor det ofte er bare en kriminell utøver, sier Svensson.
Han påpeker at sikkerheten er for dårlig ivaretatt for syriske kvinner og barn i Norge, og at førstelinjetjenesten må ha større fokus på behovet for å trygge disse. Han mener det bør pålegges alle i førstelinjetjenesten å informere om egensikkerhet til de som «skal etableres i et nytt miljø», altså bo på hemmelig adresse.
Miljøet har etablert egenjustis, forteller Svensson, som peker på at det finnes interne miljøer med egenjustis i små lokalsamfunn, selv om de er integrert i lokalsamfunnet.
Behovet for å justere oppfatningen av at kvinnene selv velger ekteskap og selv velger å ikke møte til introduksjonskurs er overhengende, og skolen har en viktig forebyggende rolle vedrørende æresrelatert vold, presiserer politimannen, som likevel understreker at det forebyggende arbeidet er svært omfattende og vanskelig i patriarkalske miljøer.
Griske kommuner
Mens syriske kvinner og barn ofte lever under streng sosial kontroll og også ofte utsettes for vold i nære relasjoner, er det ingen automatikk i at de hjelpes i særlig grad av kommunene, snarere er det tvert i mot.
Mens smilende politikere gjerne stiller opp i media for å la seg fotografere i det de ønsker flyktninger hjertelig velkommen til hjemkommunen, er hjerteligheten forsvunnet når flyktningekvinnene og -barna havner på krisesenter.
Voldsproblematikken og trusselen fra det syriske miljøet er ofte så alvorlig at det er behov for å relokalisere kvinner og barn på hemmelig adresse et annet sted i landet, men kommunene vil ikke miste bosettingstilskuddet de mottar fra staten. Dermed nekter de å overføre tilskuddet til andre kommuner, og kvinner og barn blir boende på krisesenter i lang tid.
– Forventning er at flyktninger blir boende i bosettingskommunen i 5 år, så lenge kommunen mottar tilskudd. Tilflyttingskommunene avslår ofte, fordi de ikke overtar tilskuddene. Dermed blir kvinner og barn boende lenge på krisesenter. Integreringen blir vanskelig, forklarer koordinator for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, Gloria Orellana Hellerud fra Imdi.
Bremseklossen NAV
Stein Dahle, NAVs representant i teamet, har ikke mye godt å melde fra etaten han representerer.
NAV bruker i liten grad Kompetanseteamet, forteller Dahle, som sier at til tross for at NAV møter de aller fleste i målgruppen, ikke er i stand til å oppdage om kvinner og barn utsettes for negativ sosial kontroll, vold eller overgrep.
-Til tross for at NAV er i kontakt med nær alle, er det den instansen som mest sjeldent henvender seg til Kompetanseteamet. Det er også problemer med å få NAV til å hjelpe til med sekundærbosetting, sier han.
De NAV-ansatte er rett og slett ikke trent i å forstå patriarkalsk kultur, men er oftere opptatt av å følge innfløkte interne regler enn de er av å følge lovens intensjon, mener NAVs representant.
-Problemer er at trygghetsperspektivet forsvinner i flytdiagrammer og rundskriv, sier Dahle.
Han beskriver gjentatte konflikter mellom NAV og kommuner om hvem som har ansvar for kvinnene som utsettes for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ulike former for negativ sosial kontroll.
-Ingen har det egentlige ansvaret for å følge opp eksempelvis unge som kommer tilbake etter å ha vært bortført til utlandet. Hull i systemet som må tettes, de rammede blir kasteballer i byråkratiet, sier han.
-Detaljerte prosedyrer produsert på et skrivebord blir bestemmende.
Vi kan tørt konkludere at syrerne ikke var like «like som oss» som forespeilet, og at hjelpeapparatet hemmes av mediebildet som er skapt av de ressurssterke syrerne. Syriske kvinner og barn undertrykkes og kommunene er mer opptatt av å tjene penger på flyktningene enn å faktisk hjelpe dem. Noen stor interesse for å belyse problematikken kan heller ikke spores. Eksempelvis er videoopptaket av lanseringen av kompetanseteamets årsrapport sett skarve 154 ganger i skrivende stund.
Det hatet som reellt ødelegger kvinner og barns liv er åpenbart langt mindre interessant enn det påståtte hatet det er å formidle realiteter.