21. juli gjorde UDI og UNE det kjent i en pressemelding at Norge utsetter utreiseplikten – eller det som mange gjerne kaller tvangsretur – til Afghanistan til 15. september. Bakgrunnen for vedtaket er økt konfliktnivå mellom Taliban og afghanske myndigheter. Samtidig begynner Norge på nytt å gjøre seg klar for å ta imot migranter fra blant annet Afghanistan.
Det er en linje som Østerrikes forbundskansler Sebastian Kurz (ÖVP) ikke vil legge seg på.
Individuell rettighet
I et intervju med den tyske avisen BILD sier Kurz at Østerrike vil fortsette å sende folk tilbake til Afghanistan.
– Vi kan ikke løse Afghanistans problemer ved å ta inn et stort antall mennesker i Østerrike og Tyskland, slik som i 2015, fastslår Kurz.
Han legger til at selv den tyske forbundskansler Angela Merkel har innsett at den politiske håndteringen av folkevandringskrisen var feil. Merkel signaliserer ikke lenger til migranter at Europa hilser dem velkommen og vil sørge for deres sikkerhet, slik hun gjorde i 2015. Signalene er nå de stikk motsatte, sier Kurz, som er glad for at Europa har endret kurs.
– Retten til asyl var ment som en individuell rettighet for folk som blir forfulgt av politisk eller religiøse grunner. Ingen så for seg at hele land eller regioner skulle legge ut på en reise, deretter velge et land i Europa og si: Jeg vil rett og slett til Tyskland. Dette har aldri vært intensjonen med asylretten, sier Kurz.
Ifølge Kurz, er det en selvfølge at hvis folk må flykte, så er det nabolandene som er riktig destinasjon. Problemene med for eksempel afghanske flyktninger må håndteres av nabolandene eller trygge deler av Afghanistan. Det gir ingen mening at de skal komme til Tyskland, Østerrike eller Sverige, mener Kurz.
Han frykter også for at det blant asylsøkerne i Europa befinner seg mennesker som ikke vil oss vel. Han vil ikke åpne døren til Europa og risikere at «rabiate krefter» utnytter det.
– Jeg vil ikke importere denne syke ideologien (Taliban, red.) til Europa, fastslår Kurz.
Kulturforskjeller
Han fortsetter:
– Det er blitt allment kjent at disse høye asylstrømmene av mennesker fra helt andre kulturkretser ( … ) har ført til store problemer i Europa. Ta en titt på sikkerhetssituasjonen i noen av de franske forstedene, hva man opplever igjen og igjen i Belgia og i andre land, herunder også Østerrike.
Sistnevnte handler om det tragiske drapet på 13-årige Leoni. Lørdag 26. juni ble hun funnet drept i sentrum av Wien, neddopet og seksuelt misbrukt. To afghanske asylsøkere, som allerede skal ha fått avslag på søknaden grunnet annen kriminalitet, men anket, er arrestert mistenkt for å stå bak ugjerningen. Det kan jo også legges til at mens dette drapet har fått stor oppmerksomhet i Østerrike og andre land, finnes det lite i norske medier.
– For kort tid siden dopet, voldtok og myrdet flere unge afghanske menn en 13 år gammel jente og slang henne fra seg som hun var en ting. Man skal ikke begå den feilen å skjære alle over en kam, men det er en kjensgjerning at vi har store problemer med mange som kommer fra Afghanistan, Tsjetsjenia og andre deler av verden som har helt andre systemer og kulturer, sier Kurz.
Verdigrunnlag
Kurz viser i denne sammenheng til kriminalitetsstatistikken, og påpeker at mye av den brutaliteten som nå skjer aldri har funnet sted tidligere. Han sier videre at tallene er meget entydige i visse grupper med hensyn til for eksempel akkumuleringen av voldsforbrytelser eller seksuell vold mod kvinder.
Ifølge Kurz er det mange som integrerer seg godt, men «vi har veldig, veldig mange mennesker i Europa som er bærere av et slikt tankegods».
– Vi har importert antisemittisme til Europa de siste årene gjennom migrasjonsstrømmene. Vi har mange som er kommet til oss som er tydelige homofobe og som ikke nødvendigvis opprettholder kvinners rettigheter, sier Kurz.
Det er nok ikke bare forbundskansler Kurz som er bekymret for asylinnvandringen og manglende integrering. Vi er kommet nærmere det punkt der Europa må innse at asylinstituttet har spilt fallitt og integrering av visse grupper vil aldri skje. Verdigrunnlaget er for forskjellige, og mange av disse menneskene ønsker heller ikke å endre egen kultur.
De rømte fra et land i problemer, de rømte ikke fra kulturen, slik den danske radiovert og kommentator Nima Zamani, selv flyktning fra Iran, kommenterer i Berlingske knyttet til hvorfor så mange ikke-vestlige, spesielt kvinner, ikke er i arbeid. Zamani tror at løsningen for integrering av ikke-vestlige i Vesten er at staten ikke brødfør dem. Det vil trumfe kulturforskjellene, mener Zamani, da «mat på bordet tross alt er viktigere enn fastholde kvinneundertrykkende regler».
Derfor er det viktigste vi kan gjøre nå med de økte problemene i Afghanistan, der også NATO har trukket seg ut, å vise at vi (Europa) mener alvor med hjelp i nærområdene.
(Tips via DKA)