Forskjellene i kriminalitet for personer med svensk eller innnvandrerbakgrunn er et tema flere interesserer seg for. Brottsforebyggande rådet (Brå) har tidligere gjennomført studier på området, forrige gang for perioden 1997-2001. Men, som de selv påpeker, i ettertid har innvandringen til Sverige økt og befolkningssammensetningen er endret.
Merk at «svensk bakgrunn» i denne sammenheng betyr at du er født i Sverige av svenskfødte foreldre, mens «innvandrerbakgrunn» er tredelt:
- Født i utlandet (1. generasjon, innvandrer)
- Født i Sverige med to utenlandskfødte foreldre (2. generasjon)
- Født i Sverige med en utenlandskfødt og en svenskfødt foreldre
Studien består av tre deler, der den første delstudien ser på hvor stor andel av de bosattregistrerte i alderen 15 år og eldre som ved utgangen av 2014 var mistenkt for kriminalitet, faktisk begikk kriminalitet i perioden 2015-2018. Spørsmålene som søkes besvart er:
- Hvor stor andel i befolkningen blant personer med svensk respektiv innvandrerbakgrunn er mistenkt for kriminalitet?
- Hva er overrepresentasjon for å være mistenkt for kriminalitet for ulike grupper av personer med noen form for innvandrerbakgrunn i forhold til svenske?
- Hvor stor del av forskjellene kan forklares med ulikheter i alders- og kjønnsfordelingen, og minsker eventuell overrepresentasjon om vi tar hensyn til at personer med innvandrerbakgrunn oftere har lavere disponibel inntekt og lavere utdanningsnivå, og oftere bor i bestemte kommuner?
Den andre delstudien beskriver utviklingen over tid av andelen mistenkte per år fordelt etter svensk og innvandrerbakgrunn. Den siste studien gjelder også utviklingen over tid, men her er det den totale mistenkte kriminaliteten, målt via antallet mistanker om kriminalitet, fordelt på år, i perioden 2007-2018, som er i fokus.
2. generasjon kommer dårlig ut
Brå rapporterer konsekvent «mistenkt for kriminalitet», vi kutter «mistenkt for» på grunn av leservennlighet.
Et overordnet mønster er at den totale andelen kriminelle er lavest blant svensker, nest lavest for svenskfødte med en utenlandskfødt forelder, høyest for 2. generasjon og nesthøyest for 1. generasjon. Fordelingen er som følger (i prosent):
Å være registrert for kriminalitet er altså 3,2 ganger så vanlig for 2.gen. enn for svensker. Overrepresentasjonen er 2,5 ganger for innvandrere i forhold til svenskene, mens den er 1,8 for svenskfødte med en utenlandskfødt forelder.
Fordelt på kjønn følger samme mønster. Kanskje mest oppsiktsvekkende er det at 2.gen. kvinner er like kriminelle som svenske menn (4,8), siden vi vet at det er en betydelig overrepresentasjon av menn i kriminalitet.
Overrepresentasjonen minsker noe når det tas hensyn til ulikheter som kjønn, alder og de øvrige faktorene (nevnt over), men for den som utsettes for kriminalitet har slike hensyn ingenting å si. Det blir en teoretisk forklaring uten empirisk betydning.
Konklusjonen er at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i kriminalitet i Sverige, og 2.generasjon, altså de som er født i Sverige med innvandrerforeldre, er slemmest i klassen og svenskene er de snilleste.
Overrepresentasjonen fordelt på ulik kriminalitet
Svenskene er også de snilleste når Brå studerer ulike typer kriminalitet, men her skiller de med innvandringsbakgrunn lag.
Men den høyeste overrepresentasjonen finner vi fortsatt for 2.gen. Overrepresentasjonen varierer mellom 3,4 for brudd for trafikkloven til 5,4 for bedrageri. For innvandrere er det 1,7 for brudd for trafikkloven og 3,3 for kriminalitet som setter liv og helse i fare.
Mønsteret er også det samme når en ser på kriminalitet som dødelig vold (inkludert forsøk), voldtekt, innbrudd og ran. For innvandrere varierer overrepresentasjonen mellom 1,7 (for innbrudd) og 4,0 (for dødelig vold).
For 2.gen. ser det like svart ut: overrepresentasjonen for dødelig vold er på hele 11,2 og 11,5 for ran. Det er den høyeste overrepresentasjonen som Brå målte i studien.
For voldtekt er overrepresentasjonen den samme for innvandrere og 2.gen. (med 3,2).
Variasjon etter opprinnelsesland
Resultatet fra denne studien viser at det forholdsvis stor variasjon i andelen kriminelle både for innvandrere fra ulike land og for 2.gen. (sistnevnte tar utgangspunkt i mors fødeland).
Blant innvandrerne er de minst kriminelle de som er født i Øst-Asia, Norden (utenom Sverige), EU15 og Vest-Europa (utenom Sverige) samt USA, Canada, Australia og New Zealand. Her ligger andelen rundt 3,5 prosent.
De mest kriminelle er født i Vest-Asia, Sentral-Asia og Afrika. Brå har laget følgende oversikt:
- Sydøst-Asia og øvrige Oseania: 5,7 %
- Syd-Asia: 6,2 %
- Nye EU-land: 6,8 %
- Øvrige Europa: 8,3 %
- Syd-Amerika: 9,2 %
- Sentral-Amerika og de Karibiske øyer: 10,1 %
- Vest-Asia: 11,9 %
- Øst-Afrika:12,9 %
- Nord-Afrika: 14,8 %
- Sentral-Asia: 15,8 %
- Øvrige Afrika: 18,7 %
Det er heller ikke overraskende at samme mønster følges for 2.gen. – bare med høyere overrepresentasjon (med unntak av Sentral-Asia, der 2.gen. ligger på 12,9 %).
Utvikling i perioden
Delstudie 2 har egentlig ikke mye å fortelle. Brå opplyser om at i perioden 2007-2018 har antallet gått ned for svensker, vært konstant for svenskfødte med en utenlandskfødt foreldre, men økt for innvandrere og 2.gen.
Når de ser på andelen i befolkningen har kriminaliteten gått noe ned for alle grupper, som handler om befolkningssammensetningen. Det vil si at det har vært en økning av antallet personer i denne gruppen (bosattregistrerte over 15 år), som da gjør at andelen går ned.
Det er heller ikke de store forskjellene i denne perioden sett til de funn referert over. Overrepresentasjonen har i hele denne perioden ligget temmelig konstant for både innvandrere og 2.gen., det samme gjelder for type kriminalitet, med litt variasjon. Det som kanskje skiller seg ut er at seksualforbrytelser, inkludert voldtekt, har en overrepresentasjon av innvandrere, men har økt noe mer for 2.gen. Det er heller ikke lystig lesning at det er en økning for dødelig vold (og forsøk) for 2.gen.
Heller ikke delstudie 3 avdekker noe særlig nytt. Her er det ikke gjerningspersoner som er det mest interessante, men antallet kriminelle handlinger. Den viser i sum at andelen av kriminelle handlinger øker hos innvandrere, 2. gen. og personer som ikke er bosattregistrert i Sverige, mens den i prinsippet er konstant for svenskfødte med en utenlandskfødt forelder og det er nedgang for svensker.