Islam

Det finnes ingen forfulgte kristne blant de evakuerte fra Afghanistan

Etter Talibans overtakelse i Afghanistan har norske myndigheter hentet over 1000 personer fra landet, deriblant asylsøkere og familiegjenforeninger. Men Norge har ikke hentet forfulgte kristne fra det nå shariastyrte landet. Norske hjelpeorganisasjoner drives lokalt av afghanere, og de vil avvise enhver som sier han er kristen, sier Afghanistanekspert til HRS.

Norske myndigheter har så langt gitt få opplysninger om de evakuerte fra Afghanistan. Det vi vet er at de består av lokale samarbeidspartnere og deres familier, og en del mindreårige barn uten foreldre, der vi heller ikke kjenner foreldrenes identitet til noen av dem.

Norges afghanske allierte har vært muslimer, mens Afghanistan fremdeles huser en liten minoritet kristne. Denne minoriteten har det vært helt stille om i norske medier etter evakueringskaoset.

Offisielt ingen kristne

Det er ikke merkelig. Offisielt sett finnes det ingen kristne i Afghanistan.

– De allierte afghanerne som jobber for FN, ulike bistandsorganisasjoner og ambassader vil naturligvis også benekte at disse gruppene finnes. Om noen kanskje vet at de finnes, har de ikke nok kontakt med dem til å kunne hjelpe dem. Det gjør det vanskelig, i realiteten umulig, for kristne (eller andre forfulgte minoriteter) å søke hjelp, sier Afghanistanekspert Dag Ottar Hansen til HRS.

Hansen er ansvarlig for å informere Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon om tilstanden for kristne i Afghanistan, og Landinfo skriver dette om Hansens kunnskap og bakgrunn:

Landinfo har gjennom flere år søkt kilder med erfaringer fra kristnes praktisering av sin religion i Afghanistan. Dag Ottar Hansen er en kilde med slik konkret kunnskap om afghanske konvertitter og hvordan de praktiserer sin tro. Hansen har bodd lenge i Afghanistan, behersker lokale språk, og har vært bosatt både i urbane og rurale områder. Landinfo vurderer Hansen som etterrettelig og balansert, og anser ham som en viktig kilde på flere områder – spesielt hva gjelder forhold knyttet til konvertittenes hverdagsliv og tilpasning til daglige rutiner i omgivelser preget av islam. I flere år drev han konsulenttjenesten Hansen Cultural Coaching. Han holdt kurs og trening, blant annet for norske styrker i Afghanistan, norske helsearbeidere, kommunale instanser og flyktningkonsulenter. Hensikten var å bidra til bedre kulturforståelse av Afghanistan og det afghanske folket.

Aller farligst

«Afghanske kristne er under press» skriver danske Open Doors på sine nettsider. Organisasjonens selvvalgte mandat er å tale de kristnes sak og informere om forfølgelse av kristne, ikke bare i Afghanistan, men i hele verden. Mer enn 340 millioner kristne –  en av åtte – forfølges og diskrimineres grovt på grunn av sin tro, ifølge Open Doors World Watch List fra 2021.

Ser man nærmere på listen lå Afghanistan på andre plass over verdens farligste land å være kristen i før Taliban tok over makten i landet (Afghanistan var på andreplass, kun slått av Nord-Korea).

En detaljert gjennomgang av hva kristne risikerer i Afghanistan presenteres i et filmklipp fra Open Doors som du kan se her. Ekstrem forfølgelse innebærer tvangsgifte, voldtekter, kidnapping, drap og tvangskonvertering til islam. At det skal bli tryggere med Taliban ved roret er høyst usannsynlig. Tvert i mot vil det gjøre det ekstremt farlig å tro på kristendommen.

En skjult minoritet

«Taliban har tidligere vist at deres tolkning av sharialovgivningen er svært kvinneundertrykkende og de slår hardt ned på de vantro – dem som har forlatt islam for at være kristne», skriver danske Open Doors, og oppfordrer til å be for de kristne i Afghanistan.

Men det skal mer enn gode tanker og bønn til for å hjelpe den kristne minoriteten. I forhold til 2019 var det i fjor en økning på verdensbasis på 60 prosent i antall kristne som ble drept fordi de var troende, og Afghanistan lå høyt oppe på statistikken. Hva som vil bli utviklingen nå blir ren spekulasjon, men vi kan likevel vite med sikkerhet at den ekstreme forfølgelsen vil opprettholdes.

Landinfo opplyser at den kristne minoriteten i Afghanistan må leve ut troen sin i skjul. Og til tross for norske myndigheters iherdige presisering av at islam er en religion – og bare en religion – er Landinfo langt tydeligere på hva islam er i Afghanistan:

Islam er et helhetlig samfunns- og rettssystem som regulerer alle afghaneres liv fra vugge til grav. Trosbekjennelsen hviskes muslimer i øret ved fødselen. Det samme skjer når døden inntreffer. Islam former og strukturerer hverdagslivet; både i den private og i den offentlige sfære.

Landinfo skriver videre at den kristne minoriteten i 2012 ble anslått å utgjøre bare 900 mennesker, altså totalt sett færre enn det totale antallet evakuerte fra Kabul til Norge. Afganistanekspert Dag Ottar Hansen sier i intervju med HRS at det er vanskelig å gi et estimat på hvor mange kristne som finnes, men han anslår at nærmere 3.000 er riktigere.

At miljøet er svært lite gjør minoriteten enda mer utsatt.

Kristne afghanere kan ikke praktisere sin tro åpent, og det foreligger lite informasjon om det kristne trossamfunnet i Afghanistan. De sprikende estimatene over antallet kristne illustrerer informasjonstilgangen.

Estimates of the Bahai and Christian communities are less clear because neither group practices openly for fear of persecution. Reportedly, the Christian community is between 500 and 8,000 persons and the Bahai community is approximately 2,000 persons (U.S. Department of State 2012).

Det er ett offisielt kirkebygg i Afghanistan, den katolske kirken som ligger i den diplomatiske enklaven i Kabul. Landinfo møtte presten i kirken, Guiseppe Moretti, i november i 2007. Han opplyste at det ble holdt andakt hver dag, men at afghanere ikke har adgang. Det foreligger derfor ikke erfaringer fra menigheten tilknyttet denne kirken som kan si noe om kristne afghaneres situasjon. De er henvist til å praktisere sin religion alene eller i små private husmenigheter (U.S. Department of State 2012).

Kristne under Taliban

Vi kontaktet Hansen for å få mer kunnskap om de kristne i landet og hvordan Talibans overtakelse vil påvirke de kristne i Afghanistan.

– Taliban uttalte forrige gang at de ville drepe alle kristne. Hvis Taliban får tak i dem nå, vil de være svært brutale, slik de var sist de hadde makten. Men de vil aldri innrømme offentlig at de dreper kristne. De vil derimot antagelig lyve og påstå at den drepte var en terrorist eller liknende. Hvis en kristen havner i konflikt med for eksempel en nabo, vil nå naboen kunne true den kristne med å angi ham, hvis han ikke får det som han vil. Rettsvernet er kraftig svekket og alle minoriteter som ikke passer inn i ideologien til Taliban vil måtte leve enda mer skjult og i frykt for å bli avslørt, sier Hansen til HRS.

Hansen sier at et møte med en Taliban-soldat er svært farlig.

– Hver soldat er sin egen dommer og blir aldri utfordret på det, sier Hansen.

– Det er alltid farlig for kristne i landet, de kan aldri være åpne om sin tro. Men faren er overhengende bestandig, ikke bare under Taliban. Forskjellen vil bestå i brutalitet og at de følger en streng tolkning av hva som er sharialov, forklarer Hansen, som understreker at landet er islamsk og ikke forstår vårt vestlige tankesett.

De mest sårbare evakueres ikke

Det er åpenbare grunner til at kristne ikke er blant de evakuerte, sier Hansen, og viser til at ansatte i FN, ulike bistandsorganisasjoner og ambassader er nettopp allierte afghanerne.

– Spør en afghaner: Finnes det kristne? De vil svare «nei». Det finnes offisielt sett ingen kristne. På lik linje som at det ikke finnes homofile, lesbiske eller transpersoner. Det er grunnen til at disse gruppene ikke får hjelp eller blir evakuert, forteller Hansen.

Han er sikker på at de mest sårbare blir værende igjen i landet.

– Så, vi kan nok trygt konkludere at det er stort sett majoriteten som blir evakuert og ikke de mest sårbare gruppene i landet. Når norske myndigheter sier de tar de mest sårbare, er det derfor en sannhet med modifikasjoner. Dette må ikke forståes slik at afghanere personlig er bevisst ekskluderende overfor minoriteter. De er bare likegyldige og del av en kultur som gjør det. I en slik krisesituasjon blir det alltid de sterkeste som overlever. De svakest klarer ikke å hevde seg. Da er det bare langsiktig bistandsarbeid og utviklingsarbeid som hjelper, avslutter Hansen.