«Flere melder fra om bekymring for radikalisering til PST» heter Aftenpostens nyhetssak. Avisen opplyser om at det siste året har det vært en økning av tips til PST om personer som er i ferd med å radikaliseres, derav flere mindreårige.
– Det siste året har vi mottatt mellom 400 og 500 bekymringsmeldinger eller tips om personer som PST har valgt å følge opp, sier Annett Aamodt, seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til Aftenposten.
Mens det totale antallet tips er langt større, har PST altså fulgt opp mellom 400 og 500 tips fra publikum.
– For Norges del er det fortsatt relevant å dele de tipsene PST får inn etter høyreekstremisme og ekstrem islamisme, sier Aamodt.
Tipsene fordeler seg omtrent likt på disse to gruppene, opplyser avisen.
Overrepresentasjon
I Aftenpostens nyhetssak framstår det som om risikoen for radikalisering er likt fordelt i den muslimske delen av befolkningen og i den øvrige befolkningen. «Likt fordelt» mellom «tipsene PST får inn etter høyreekstremisme og ekstrem islamisme» høres jo unektelig slik ut. Men det både PST og Aftenposten unnlater å si noe om, er at denne «likefordelingen» innebærer en voldsom overrepresentasjon av meldinger om ekstrem islamisme som PST velger å gå videre med.
Statistisk sentralbyrå anslår at det finnes omtrent 200.000 muslimer i Norge. Det tilsier at omtrent 4 prosent av befolkningen er muslimer. Når halvparten av radikaliseringsmeldingene til PST omhandler en gruppe som totalt utgjør bare 4 prosent, er det snakk om en overrepresentasjon som er enorm.
Selvsagt kan man justere tallene en smule for at det totale bildet ikke blir like skjevfordelt, vel vitende om at den muslimske delen av befolkningen har en prosentvis større andel menn i alderen 15-34 år enn hva den øvrige befolkningen har. Hvor mange muslimske menn i denne aldersgruppen som finnes i Norge har ikke SSB eksakte tall på.
Om aldersfordelingen blant de undersøkte radikaliserte, opplyser Aftenposten følgende:
De som mottar tips i PST, sier at det stadig kommer flere tips om mindreårige.
– Men det er fortsatt en overvekt av tips på unge voksne. Det vil si personer i alderen 18 til 35 år, sier Annett Aamodt, seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste.
Jeg tar derfor utgangspunkt i aldersgruppen 15-34 år i mine søk i SSBs tabeller.
Det vi kan ta utgangspunkt i er SSBs tabell 13055 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter alder. Det totale antallet menn i aldersgruppen 15-34 år med opprinnelse Asia og Afrika er 80.046. SSBs oversikt over befolkningen viser at det totale antallet menn i alderen 15-34 år er ca. 730.000.
For å gjøre regnestykket enkelt, kan man som et tankeeksperiment anta at alle menn med opprinnelse Asia og Afrika er muslimer, selv om det åpenbart er en andel av disse som tilhører andre trosretninger. Regnestykket blir sånn sett «snilt» i forhold til PST og Aftenpostens opplysninger, og ender med en muslimsk andel menn i aldersgruppen 15-34 år på tilnærmet 11 prosent. I tillegg kommer konvertittene, men disse er umulige å lete fram i SSBs tallmateriale, så de holdes utenfor denne analysen.
Da står vi igjen med det faktum at 11 prosent av den befolkningsandelen vi snakker om utgjør halvparten av alle PST bekymrer seg for. Det er en svært alvorlig overrepresentasjon, men hverken PST eller Aftenposten tar seg bryet med å informere om det.
Andre overrepresentasjoner
I PSTs egne trusselvurderinger fremsettes det samme bildet. Høyreekstremisme og fundamentalistisk islam utgjør begge en trussel mot samfunnet, men forekomsten av potensielle terrorister er utelatt fra den offentlige vurderingen.
Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre de største terrortruslene mot Norge. Det vurderes som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året.
Trusselen fra ekstreme islamister vurderes som skjerpet. Bakgrunnen for dette er den økte spenningen mellom ytringsfriheten og det mange muslimer opplever som krenkelser av islam. Enkelte kan inspireres til å planlegge terror.
Det forventes økt radikalisering til høyreekstremisme det kommende året. Digitale plattformer vil være viktige arenaer for denne radikaliseringen, der enkelte kan inspireres til høyreekstrem terrorplanlegging.
Så kan man selvsagt konkludere med at det er ett fett for publikum hvem terror utøves av, men samtidig bør PST informere om hvilken del av befolkningen som står for den største bekymringen. Det er uten tvil muslimske unge menn, gitt PSTs opplysninger til Aftenposten.
I et forebyggingsperspektiv er det også interessant å se på andre former for overrepresentasjon, som hver på sin måte gir en indikasjon på at trusselen fra islamske fundamentalister er – og vil fortsette å være – mer omfattende enn det muslimske befolkningstallet i Norge statistisk sett skulle tilsi. Viktige indikatorer er opplevd vold i barndommen, holdninger til vold som middel for politisk endring og sist, men ikke minst, vilje til å tilslutte seg terrororganisajoner.
Den muslimske andelen av den norske befolkningen er overrepresentert på alle de tre nevnte variablene, som vi tidligere har belyst i en rekke saker, blant annet i saken Terroristers fellestrekk er ikke hatprat – fellestrekket er terror.
Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er fire ganger så utsatt for grov vold fra mor, viser NOVA-rapporten Vold og overgrep mot barn og unge. Grov vold defineres som blant annet knyttneveslag, spark og pisking med belte. Hele 19 prosent ikke-vestlige innvandrerbarn lever under et slikt oppdragelsesregime, avdekket rapporten.
Så kan man se på terrorforekomst i Norge med denne kunnskapen i bakhodet. Hele hundre muslimer fra Norge tilsluttet seg terrorkalifatet IS. Det gir en klar indikasjon på at forekomsten av voldelige radikale er langt høyere i de muslimske miljøene enn den er i samfunnet forøvrig. Skulle man «oversatt» antall ekstremister til befolkningen forøvrig, ville omtrent 2.500 nordmenn tilsluttet seg IS.
Den norske NOVA-undersøkelsen, Holdninger til ekstremisme, viser den samme overrepresentasjonen blant muslimske ungdommer og deres tanker om bruk av vold som politisk virkemiddel. «Bare» 66 prosent av de muslimske ungdommene tok kategorisk avstand fra vold som virkemiddel for politisk endring.
Med utgangspunkt i PSTs opplysninger i Aftenposten om et likt antall oppfulgte bekymringsmeldinger om hhv høyreekstrem og fundamentalistisk islamsk radikalisering, kan overrepresentasjonen av sistnevnte også regnes ut på denne måten:
PST gir et anslag på mellom 400 og 500 oppfulgte unge menn i en bekymringsfull radikaliseringsfase. Hvis vi anslår at det totale antallet er 450 og fordeler det likt på hhv høyreekstreme og islamske fundamentalister, ser regnestykket slik ut dersom man legger SSBs befolkningstall til grunn.
Høyreekstremister: 225/650.000 (totalt befolkningstall alderen 15-34 år minus afrikanske og asiatiske menn i samme alder) = 0,00034
Islamske fundamentalister: 225/80.000 (afrikanske og asiatiske menn i alderen 15-34 år) = 0,0028
Oversatt betyr tallene at det er 3,4 menn per 10.000 menn i øvrig befolkning som er i PSTs søkelys, mens det er 28 menn per 10.000 muslimske menn i samme alder som er i PSTs søkelys. Det er ti-gangen. Det er ikke «omtrent likt på disse to gruppene», slik PST og Aftenposten vil ha deg til å tro.