Antallet unge uføre er doblet siden 2013, fastslår NRK, og Ap-leder Jonas Gahr Støre iler til:
– Det er en politikk jeg mener har feilet. Det er altså flere uføre i Norge i dag. Det mest alvorlige er at antall unge uføre, under 30 år, er doblet, sier han til NRK.
Men de sentrale spørsmålene stiller ikke NRK: Hvorfor øker antallet uføre? Hvor lenge har det pågått?
Ja, det øker
NRK gjengir sine tall fra 2013, altså fra det året Norge fikk en borgerlig regjering ledet av Erna Solberg (H). Det var jo et beleilig valg, for å si det slik. Beleilig er det også fra NRKs side å presentere tallene sammen med en ung, hvit mann (24), som kan fortelle at han personlig «ikke har lagt merke til regjeringens satsing på å få flere unge uføre i jobb».
NRK viser videre til at «færre uføre og flere uføre i delvis arbeid», var en av Solbergs ambisjoner i 2013. Den såkalte folkeopplysningkanalen kunne med fordel lagt til at samme ambisjon har Ap hatt i årevis – også før Solberg satte seg i statsministerstolen.
For eksempel var det ved utgangen av 2011 hele 306.653 personer på uførepensjon, det høyest registrerte noen gang. I 2012 hadde FrP sett nærmere på uførestatistikken, og slo fast følgende:
– Siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, har vi fått 228.279 nye personer på uføretrygd. En god del har gått over til å bli alderspensjonister, men nettoøkningen siden 2002 er på 19.763, sa Robert Eriksson til NTB.
FrP foreslo at Stortinget burde innføre et prinsipp om at ingen under 40 år skal tilkjennes varig uførestønad. «Strutsepolitikk» var svaret fra SV, som Ap nå kanskje skal sitte i regjering med.
Det er alvorlig at antallet uføre, særlig unge, øker. Men det fordrer også at alle våre politikere, uansett parti, tar problematikken på alvor.
SSBs statistikk (grunnet omlegging) går bare tilbake til 2015, men Nav har statistikk som går lengre tilbake.
Nav definerer unge uføretrygdede som mottakere av uføretrygd i alderen 18 til 29 år. Ved utgangen av mars 2021 var det om lag 21.000 personer i denne aldersgruppen. På ett år har det blitt 580 flere unge uføretrygdede. Økningen fra 2012 fremkommer i denne tabellen fra Nav:
Nav poengterer at andelen unge uføretrygdede er på et historisk høyt nivå. Den har økt siden utgangen av 2020 med 0,1 prosentpoeng, sammenlignet med for 10 år siden har den økt med 1,4 prosentpoeng (11.500 personer). Av de unge, er det uføretrygdede i aldersgruppen 25-29 år som har økt mest det siste året (0,2 prosentpoeng). Tendensen til utflating for de yngste kan ha å gjøre med at andelen 18-19-åringer målt som tilgang per 1.000 har gått ned med 0,5 prosentpoeng de to siste årene.
La oss også ta en annen figur fra Nav, som ta for seg tidsperioden 1992-2016. Den viser at unge uføre ikke er fenomen som har oppstått under den borgerlige regjeringen:
Så var spørsmålet hvorfor utviklingen går denne veien? Svaret er ifølge Nav tredelt:
Innvandring, endret regelverk og helse
I perioden som Nav analyserte gjengitt i figuren over, var det store svingninger i antall personer i befolkningen i aldersgruppen 18–29 år. Antallet sank hvert år fra 1993–2005, hvorpå det ble en sterk vekst. Fra 2006 til 2016 økte antallet 18–29-åringer med nær 25 prosent.
Årsakene til svingningene er i hovedsak spesielt lave fødselstall 1975-1985. Økende innvandringen fra 2004 har bidratt til at veksten siden 2006 har vært sterk.
Ifølge Nav kan befolkningsvariasjonene bidra til at utviklingen i antall uføretrygdede kan sies å undervurdere veksten før 2006 og overvurdere den deretter. Mens antall unge under 30 år med uføretrygd økte med 20 prosent fra 1992 til 2003, var veksten målt som andel av befolkningen på 40 prosent. I årene 2006–2016 var det nær en dobling av antall uføretrygdede under 30 år, mens veksten målt som andel av befolkningen var i underkant av 60 prosent. Nedgangen både i antall og andel uføretrygdede mellom 2003 og 2006 skyldes imidlertid endringer i regelverk, fastlo Nav i denne analysen.
I en periode (2004-2010) var uføretrygden delt i en tidsbegrenset og en permanent ytelse. Unge over 20 år fikk i hovedsak den tidsbegrensede ytelsen når de søkte om uføretrygd. Dette førte til at tidspunktet for registrering av eventuell varig uføretrygd ble utsatt, og færre fikk varig uføretrygd før de fylte 30 år. Dette «pynter» selvsagt også på statistikken for unge uføre på dette tidspunktet. Anledningen til å innvilge tidsbegrenset uførestønad falt bort ved innføring av arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010. Arbeidsavklaringspenger skulle i utgangspunktet gis for inntil fire år, og det er sannsynligvis forklaringen på den sterke veksten i varig uføretrygd som kom etter 2014.
Ifølge Nav har psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik vært medisinske årsaker til unge uføre. Fra midten av 1990-tallet har det vært en spesielt sterk vekst blant de aller yngste med andre alvorlige psykiske lidelser som autisme og Aspergers syndrom. Også blant 20–29-åringene har andre psykiske lidelser enn psykisk utviklingshemming blitt viktigere som medisinsk årsak til uføretrygding. Nedgang i dødelighet over tid, både i det første året etter fødselen og i ungdomsårene, indikerer at flere unge nå lever med alvorlige lidelser. Nav mener at dette særlig kan ha ført til økt uføretrygding blant de aller yngste. Nå skal en være forsiktig med å nevne at inngifteproblematikken blant en en del av våre innvandrergrupper kan spille en rolle her, men ifølge en rekke av våre kilder er personer fra innvandrerbefolkningen overrepresentert hva gjelder diverse diagnoser. Det er jo selvsagt tabu å snakke høyt om.
Planen med denne artikkelen var også å finne ut av om barnefattigdom, der barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert, «smittet» over til uføretrygd. Men verken SSBs eller Navs tallmateriale er godt nok, blant annet finnes ikke tall utover 1. generasjon (innvandrere). I SSBs tabell 11733 kan en imidlertid sjekke opp mot landbakgrunn (fra år 2015). Også Nav har en tabell (fra år 2012) som viser mottakere av uføre blant innvandrere etter fødeland.
Uansett så tar Støre feil når han sier at antallet uføre handler om en politikk som har feilet. Om det skal være noen politikk, så må det først og fremst være innvandringspolitikken.