Sommeren er alltid toppsesong for tvangsekteskap, dumping av barn og kjønnslemlestelse. Dette bør vi alle vite nå. Det nye er kanskje at selv en koronapandemi ikke stopper dem.
Et svært talende skriv gikk i så måte ut fra statsrådene i Det kongelige kunnskapsdepartement (Melby) og Det kongelige barne- og familiedepartement (Ropstad) like før sommerferien. Overskriften lyder:
Beredskapsbrev 2021 – Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
Til alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere
Vi ber om at dette brevet videreformidles til relevante aktører som grunn- og videregående skoler, oppfølgingstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fastleger, psykisk helsetjeneste, NAV-kontorer, barnevernstjenesten og familievernet.
I brevet listes det opp hvem som har ansvar for hva når «ulykken» har skjedd med en ung sjel fra Norge, og også hvordan forebyggende tiltak kan settes inn. For som det heter: «Alle barn og unge har rett til beskyttelse mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Arbeidet for å sikre barn og unges rettigheter er høyt prioritert av regjeringen.»
Det dypeste alvor, men…
Over hele åtte sider lekses lovverk opp, som avvergelsesplikt ved kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, vold i nære relasjoner og «det å hensette noen i en hjelpeløs tilstand», og konkrete ansvarslinjer i hjelpeapparatet og hos andre offentlige instanser, som utenrikstjenesten. Brevet er personlig signert Melby og Ropstad og tematikken de legger på bordet oser av det dypeste alvor.
Og alvorlig er det. Slike overgrepspraksiser er det grunn til å anta har ødelagt tusener på tusener av liv gjennom årtiene. Det bør være liten tvil om at myndighetene er bakpå i forhold til å få has på denne ukulturen som skjer i ærens og islams navn.
Det som derfor er det aller mest sentrale spørsmålet er dette: Det er demonstrert på alle mulige vis at denne overgrepskulturen har bredt om seg år for å i Norge – ikke minst grunnet den pågående innvandring fra OIC-land (den islamdominerte verden der æreskulturen har svært gode vilkår). Hvordan kan det da ha seg at de samme politiske lederne, begge både statsråder og ledere av henholdsvis Venstre og KrF, vil ha enda mer av den politikken som så til de grader har vist seg å være feilslått?
Hva om andre yrkesgrupper oppførte seg slik?
Eksempelvis har begge nevnte partier i regjering presset hardt på for å øke kvoteflyktningene fra dagens 3.000 årlig til 5.000 årlig. Begge partiene har gjennom alle år vært motstandere av å stramme inn på familiegjenforening- og familieetableringspolitikken. Det er nettopp denne politikken, særlig sistnevnte, for der finner man de rene tvangsekteskapene transkontinentalt, som har hindret muligheten for å få til en reell integrering verdimessig. Men nå viser man altså med all tydelighet at man er bekymret for barna og ungdommen som rammes av overgrepspraksiser.
Burde ikke dette fått realpolitiske konsekvenser, nedfelt i Venstres og KrFs partiprogram?
Det vi kan slå fast er at disse to partilederne ser et samfunnsproblem, samtidig som de begge sitter som leder for et parti som går inn for en politikk som ville ha gjort det samme samfunnsproblemet enda større. Forstår de ikke konsekvensene av egen politikk?
Tankene går til en hypotetisk, sammenliknbar situasjon: FHI ved Camilla Stoltenberg og helseminister Bent Høie, går ut med advarsel om ny smittebølge og derav nye tiltak, som en meters avstand og påbud om å bruke munnbind. Dagen etter kalles det inn til pressekonferanse. Til en fullpakket sal med journalister tett i tett og uten munnbind, presenteres de nye tallene over smittede og de nye strengere tiltakene. Verken Stoltenberg eller Høie sier ett ord til mengden pressefolk i salen som alle bryter anmodningene og påbudene.
Det er akkurat slik KrF og Venstre oppfører seg. Som en leser sier det til HRS: «Hvordan ville det være hvis andre yrkesgrupper viste like liten evne/vilje til å forstå konsekvensene av det de gjør? Hva slags samfunn ville vi ha fått da?»
Grove feilsteg får ikke konsekvenser
Her passer det å smette inn noen visdomsord tilhørende Albert Einstein, myntet på statsrådene til Venstre og KrF:
Galskap: å gjøre det samme om og om igjen og forvente ulike resultat (Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results).
Det er denne oppoverbakken vi som opplyste og bevisste samfunnsborgere hele tiden befinner oss i. Toppolitikere og deres partier nekter å lære av egne grove feilsteg gjennom årene. Tvert om reagerer de ansvarsløst slik: De pøser på med mer av det som ikke har fungert.
De kan ikke lenger skjule seg bak at de ikke visste. Hele Vest-Europa er rammet av de samme problemene med æreskultur og islam. Det vet vi nå, og det vet politisk ledelse også. Nettopp derfor bør vi velgere stille spørsmål ved hvorvidt de er egnet til å være med å styre landet.
Hovedillustrasjon: HRS
Takk til leser for tips.