– Medlemsstatene bør formelt forplikte seg til å administrere ankomst av mennesker som flykter fra den fryktelige situasjonen i Afghanistan, i samsvar med deres menneskerettighetsforpliktelser, sa kommissæren for menneskerettigheter, Dunja Mijatović, i en offentlig uttalelse, skriver Le Figaro.
At forpliktelsen i større grad bør rettes mot bistand i nærområdene er åpenbart ikke forpliktende nok, skal vi tro Mijatović. Ei heller går kommissæren for menneskerettigheter inn på muligheten for at de europeiske landene i stor grad strever med ettervirkningene av massemigrasjonen i 2015, en ettervirkning som består i redusert sikkerhet for landenes egne borgere, økt voldskriminalitet og tilsvarende økning i segregerte miljøer grunnet manglende evne og vilje til integrering.
Tretrinns rakett
Når flere stater har uttalt motstand mot å ta imot afghanere, må ankomsten av migranter likevel behandles i samsvar med eksisterende menneskerettighetsprinsipper, og «ikke tas som en mulighet til å tære ytterligere på beskyttelsessystemet i Europa», påsto Mijatović, og må med den uttalelsen sies å være tilhenger av Europas elendig fungerende asylsystem, som i stor grad belønner de mest ressurssterke migrantene – for ikke å nevne at asylsystemet belønner menneskesmuglere.
Mijatović la fram en tretrinnsplan hun oppfordret medlemslandene til å iverksette, skriver Le Figaro:
- Fremskynde og øke forberedelsene til asylsøkeres ankomst
- Sikre at kampen mot ulovlig innvandring ikke går på bekostning av menneskerettighetene
- Avslutte returprosedyrene til Afghanistan
Med denne tretrinns raketten skal afghanerne ønskes velkommen, og bekymring for en ny tung asylbølge fra en islamsk stat er en bekymring som krever hevet pekefinger.
Mijatović ser ikke ut til å ha fått med seg at svært mange av afghanerne som ble evakuert fra Kabul ikke oppholdt seg der fordi de var returnert, men fordi de selv ønsket å være der – til tross for at de hadde oppholdstillatelse i europeiske land fra før.
Mangler mot
Enhver tilstedeværelse i Afghanistan siste 20 år utløser et moralsk ansvar for afghanerne, mener kommissæren for menneskerettigheter. Og moralen er at de må hentes til Europa.
– Europarådets medlemsland, hvorav mange har vært aktive i Afghanistan de siste 20 årene, har ikke bare en moralsk og juridisk forpliktelse til å ønske velkommen afghanere som søker beskyttelse, men de har også kapasitet til å gjøre det , avsluttet Dunja Mijatovic, skriver Le Figaro.
Mijatović er dermed ikke langt unna å påstå at oppholdstillatelse i europeiske land er en menneskerettighet, og hun la til en setning som åpenbart har liten annen funksjon enn å påføre skam på den som måtte ta orde for noe annet.
– Beslutninger som vil undergrave menneskerettighetene, som faktisk er mulig å unngå, vil derfor være et resultat av mangel på politisk mot.
Motsatsen til mot er feighet. Ergo vil det være feigt av enhver medlemsstat å beskytte grensene sine mot illegale migranter, fordi slik beskyttelse er i strid med menneskerettighetene.
Det er et underlig argument fra en representant som i teorien bør ha sikkerhetsvurderinger og menneskerettighetene til egne borgere fremst i pannelappen når hun foretar vurderinger, men samtidig er det ikke overraskende. Vi kan se de samme argumentene i norsk politikk og i norske medier. At det aldri er de reelt sett mest sårbare som kommer seg til Europa nevnes aldri så mye som i en bisetning.
Skepsis
EUs innenriksministre ønsker etter sigende ikke å stille seg bak den moraliserende Mijatović. Som kjent er lojaliteten til det store fellesskapet størst når det ikke er kriser. Overraskende er det derfor ikke når NRK i skrivende stund publiserer følgende notat fra Reuters, under overskriften EU vil stanse masseinnvandring:
EU vil unngå at et stort antall afghanere søker asyl i Europa etter at Taliban overtok makten.
– Basert på hva vi har lært, vil EU og medlemslandene være fast bestemt på felles handling for å hindre at det igjen kommer store ukontrollerte migrasjonsbevegelser, slik som tidligere, ved å forberede et samordnet og velordnet svar, lyder et utkast til en uttalelse fra EUs innenriksministre, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Hva som blir det endelige offisielle ståstedet til EU vites foreløpig ikke, men det som kan vites med sikkerhet er at norske mediers neddyssing av muligheten for en ny massemigrasjon bør avblåses. Frykten for en ny migrasjonsbølge er det ingen uenighet om blant EUs medlemsland.