En uke etter Talibans maktovertakelse i Kabul, er flyplassen og områdene rundt fremdeles fylt av tusenvis av mennesker som ønsker å ta seg ut av landet. Mange av dem utgjør en sikkerhetsrisiko, og nå vokser frykten for at mottak av mange tusentalls afghanere vil destabilisere europeiske lands egne samfunn.
Mens EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, ber om at medlemslandene tar imot de afghanske flyktningene som evakueres fra Kabul, er det ingen transnasjonal enighet om at asyl i europeiske land er den beste løsningen.
Farlige flyktninger
Vi skrev forrige uke om Kjetil Stormarks avsløring på aldrimer.no av hvorfor tolker ikke fikk komme til Norge:
Flere av de norsktilsatte tolkene som arbeidet for norske spesialstyrker i Afghanistan, hadde ekstreme og ytterliggående holdninger. I en hemmelig forsvarsrapport fra 2013 ble tolkene karakterisert som en sikkerhetsrisiko. Dette var årsaken til at de aldri fikk opphold eller asyl i Norge.
Flere land sier nå nei til å åpne grensene for afghanere, som generelt er kjent for å være svært vanskelig integrerbare i demokratisk styrte land. Aller tydeligst er den østerrikske forbundskansleren, Sebastian Kurz, som lover å ikke slippe inn afghanere. Kurz lover at så lenge han er kansler, vil ikke Østerrike åpne grensene for flere afghanere. I stedet oppfordrer han de som ønsker å forlate Afghanistan om å søke tilflukt i nabolandene.
Kurz nevner Turkmenistan og Usbekistan som egnede land, der fram til 2020 bare henholdsvis 14 og 13 afghanere har søkt asyl ifølge UNHCR -statistikk. Til sammenlikning søkte omtrent 40.000 afghanere asyl i Østerrike.
– Jeg synes ikke vi skal hente inn flere mennesker – snarere tvert imot. Østerrike har allerede bidratt altfor mye, sier han til Puls24, og viser til at de mottok migranter som tilsvarer mer enn en prosent av landets befolkning under migrantbølgen i 2015.
Også i Frankrike er det stor motstand mot å ta imot afghanere. I Ile-de-France-regionen, som er sterkt preget av innvandring fra Midtøsten og Nord-Afrika, sier fylkesleder Valérie Pécresse at det er et dårlig alternativ å åpne opp for asylsøkere fra Afghanistan. Høyrekandidaten i det forestående franske presidentvalget vil prioritere hjelp i nærområdene.
– Vi må samarbeide med landene som omgir Afghanistan, spesielt de tidligere sovjetrepublikkene, som Usbekistan eller Tadsjikistan, og samarbeide med FN om å organisere midlertidig mottak av flyktninger, insisterte hun ifølge franske L’Obs.
– La oss være klare på at utfordringen for Frankrike er å stoppe innvandringen. Ukontrollert innvandring med påfølgende mislykket integrering vil kunne ødelegge hele landet vårt, fortsatte hun.
Opprustning av yttergrensen
De europeiske landene som i høyest grad kjenner trykket av migrasjonsbølgen er de landene som ikke bare skal beskytte egne grenser, men som samtidig beskytter Europas yttergrenser. Både Polen og Litauen styrker nå grensene, både ved å etablere grensegjerder og ved å sende store tropper til grensene.
Men også Hellas ruster opp. Landet har satt opp et høyt grensegjerde med overvåkingssystemer på grensen mot Tyrkia for å demme opp for migrantstrømmen som forventes å komme via Erdogans islamske stat.
– Vi kan ikke vente passivt. Grensene våre skal forbli ukrenkelige, sa Michalis Chrisochoidis, Hellas’ minister for innbyggerbeskyttelse, fredag, melder BBC.
Hellas frykter – med rette – at migrantkrisen kan bli større enn den vi så i 2015, og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan gir ingen garantier for at han ikke sender migrantene videre til Europa, skriver det britiske nyhetsbyrået.
Afghanistan valgte islam
Den danske Afghanistan-veteranen Leif Dalby-Frandsen skriver at det er meningsløst å hente afghanere til vestlige land. Han påpeker at enten vi liker det eller ikke, har den overveldende majoriteten afghanere avvist demokratiet og valgt seg islam i stedet.
I 20 år har vi investert blod – uendelig mye blod i Afghanistan. Vi har investert i avrevne armer og bein. Vi har investert vår frykt og angst, og vi har investert vår sunne fornuft. Mange av oss går i ettertid rundt med store arr i den sunne fornuft. MEN hvorfor egentlig…?
Vi har vært i Afghanistan i en hel generasjon! Vi har gjort en innsats i Afghanistan siden oktober 2001. Det er hele 20 år! Hvert eneste år av denne generasjonen har vi og Vesten pumpet milliarder og atter milliarder av dollar igjen i den afghanske befolkningen. Militær, infrastruktur, utdannelse og skoler.
De barna som ble født da de første danske soldatene kom inn i Afghanistan, er nå 19-20 år gamle og voksne. Det betydde en verden av muligheter for folket til å forstå og deretter rykke frem til demokratiet.
Klanledere kunne ha samarbeidet for å oppnå demokrati. Kvinneorganisasjoner kunne ha snakket om og spredd forståelsen om demokratiet i familiene. Lærere kunne ha undervist elevene om demokrati. De kontraktsansatte tolkene kunne spre sin erfaring med samarbeid, organisering, planlegging og demokrati for familier og naboer. Familiens overhoder kunne tatt demokratiet og rettsstaten til seg og spredd budskapet. Imamer kunne ha forkynt demokrati og nestekjærlighet i moskeene.
På godt og vondt har vi prøvd å hjelpe og vise muligheter. I svært overført betydning har vi som foreldre (Vesten) forsøkt å oppdra barna våre (afghanere) til å forstå og respektere frihet og demokrati. Nå er en hel afghansk generasjon myndige og de bestemmer selv. Det må og skal vi respektere.
Man kan slepe, dytte og trekke en hest til trauet, men man kan ikke tvinge hesten til å drikke. Vi slepte, vi dyttet og vi trakk afghanerne, men de ville ikke drikke fra demokratiet.
Afghanere hadde en velutrustet hær på 300.000 mann av en befolkning på 39 millioner, mot en Taliban som mønstret under 0,4 % av befolkningen. Størstedelen av afghanere har åpenbart tatt et valg. Et meget klart valg, enten det er basert på apati eller er et bevisst valg. «Traumatisk nok» for oss valgte et overveldende flertall av befolkningen på 99,6 % en annen retning. MEN det må og SKAL vi respektere. Afghanistan er et suverent land.
Taliban er glade, syriske ISIS er glade, tyrkiske Erdogan er glad, irakisk PMF er glade, irakere (betalt av Iran) IRGC er glade, Hamas er glade, Iran er glad. Med kontroll over Kabul har hele den arabiske verden fått en religiøs vekkelse. En vekkelse vi nok ikke har sett det siste av.
Her i Danmark har vi i vårt samfunn valgt å respektere islam på godt og vondt. Vi har valgt å respektere suvereniteten til den muslimske mannen i familiene. Vi respekterer at danske muslimske kvinner ikke får lov til eller vil arbeide med menn eller hvis unge muslimske jenter forbys å gå på byen en lørdag kveld.
Hvis vi her i vårt eget land ikke vil kjempe for grunnleggende frihetsrettigheter for muslimske jenter og kvinner, hvordan kan vi da tillate oss å ha en mening om forholdene i Afghanistan? Vi må rett og slett respektere at stort sett alle afghanere har ønsket å droppe det livet vi fra Vesten prøvde å å gi dem/påtvinge dem. Afghanerne har med overveldende flertall valgt Taliban og religionen, og meget tydelig fravalgt den vestlige verdens muligheter.
Kjære politikere, kjære dansker og ikke minst kjære DR og TV2 og skriftlige nyhetsmedier…
… La nå afghanerne være i fred. De har tatt et valg, aksepter virkeligheten. Vi bør alle – og spesielt politikerne – ikke sende flere penger til Afghanistan og slutte med å spille lotto med afghanere for å få god samvittighet og hente enkelte vinnere til Danmark.
Den overveldende delen av afghanere som kunne gjøre noe, valgte ikke å gjøre noe. Vi kan ikke tillate oss å være bezzerwissere mer.
Når 20 års intervensjon ikke har vekket lysten på demokrati i afghanerne, er det åpenbart hvilket tankesett afghanske migranter har med seg til Europa. Det er ingen grunn til å anta at innholdet i den hemmelige forskningsrapporten fra 2013 har endret seg. Afghanere utgjør en sikkerhetsrisiko for de europeiske samfunnene. Så gjenstår det å se hvor effektivt EU beskytter sine yttergrenser, for det er i realiteten også Norges grense mot migrantstrømmen. De som fysisk tar seg hit blir værende, enten vi vil eller ikke.