Fra 30. mai til utgangen av juli, altså på to måneder, har ti personer blitt drept ved skyting i Sverige. Ni av disse antas å ha direkte forbindelse til gjeng- eller klanoppgjør.
Det siste drapet, i alle fall hvis en skriver denne saken raskt, skjedde fredag i den nordsvenske byen Luleå. Her ble en kvinne (25) drept med flere skudd. En mistenkt gjerningsmann (32) er pågrepet og politiet jakter ytterligere en gjerningsmann. Hendelsen sees i sammenheng med at den Stockholmsbaserte gjengen Shottaz (navnet er angivelig en slang for «bevæpnet gangster») skal prøve å etablere seg i Luleå.
I årets første måneder trodde svensk politi at de hadde fått mer kontroll. Da lå antallet skyteepisoder og drepte med skytevåpen lavere enn samme periode i fjor. Svenske politikere, ikke minst innenriksminister Mikael Damberg (S), skrøt uhemmet at man nå var i ferd å få kontroll på de voldsomme gjengoppgjørene og at politiets innsats virket. Men så gikk Sverige inn i sommeren og en ny bølge av drap slo inn over landet.
I overgangen mai-juni kom tre mord på 36 timer. Drapene knyttes til klanoppgjør.
Det drapet som har vekket mest oppsikt, er drapet på politibetjenten Andreas (33) den 30. juni. En 17-åring ble pågrepet. Politidrapet fikk blant annet den kjente forfatteren Bjørn Ranelid til å skrive en rasende fortvilet kronikk, ikke minst over det vanvittige sviket politisk ledelse har utvist overfor nasjonen Sverige.
Fra skyting til henrettelser
De innvandrerdominerte gjengene eller klanene kjemper først og fremst om makten i innvandrertette områder rundt storbyene Stockholm, Gøteborg og Malmø, og om kontrollen med narkotikamarkedet der forsyningslinjene har vært under press i det koronastengte Sverige.
Politiets statistikker viser at Sverige i årets første seks måneder opplevde 149 skyteepisoder og 20 personer ble drept av skudd. Sammenlignet med samme periode i 2020 var det 26 færre skyteepisoder (fra 175) og to færre drepte med skudd (fra 22).
Men med ti drepte med skudd i løpet av de siste to månedene, er det lite som tilsier at statistikken ved årets slutt blir noe å skryte av for politiet og politikerne.
Den svenske kriminologen Manne Gerell fra Malmø Universitet mener at gjengenes «presisjon har steget».
«En kan fundere på om det er kommet flere egentlige henrettelser og færre skyteepisoder hvor man skyter tilfeldig omkring seg. Det er skytingene fra tett hold, som ofte har dødelig utgang, fremfor skytinger fra for eksempel biler», sa Gerell til Svenska Dagbladet.
Hvis Gerells analyse er riktig, er det et vanvittig nederlag for svenske styresmakter.