I går kom Brottförebyggande Rådet (Brå) med en rapport om kriminalitet fordelt på de med eller uten innvandrerbakgrunn. Den forteller i korte trekk at 2. generasjonsinnvandrere, altså de som er født i Sverige med innvandrerforeldre, er overrepresentert i kriminalitet. Deretter følger innvandrere, svenskfødte med en utenlandskfødt forelder, mens svensker (født i Sverige med to svenskfødte foreldre) er de minst kriminelle av disse gruppene.
Den sannheten vil ikke den svenske regjeringen ha på bordet.
Overrepresentert – og så?
Hos SVT heter det:
Flere partier reagerer nå på Brås siste kriminalitetsstatistikk. Justisminister Morgan Johansson (S) ser en risiko for at Brås tall utnyttes av rasister.
– Alle skal dømmes etter sine handlingene sine og ikke deres opprinnelse, sier han.
Det er ikke til å undres over hvorfor Sverige står til knærne i problem. Men den sosialdemokratisk ledede regjeringen er nok ikke så faktaresistent som de kan mistenkes for, da Johansson sier selv at rapportens konklusjoner er som «forventet». Samtidig benytter han anledningen til å (igjen) piske det svenske folket med den sedvanlige rasismebeskyldningen.
– Det er viktig at man ikke bruker dette for å få det til å fremstå som om innvandrere er en dårligere type mennesker, sier han.
Hvem «man»? Når 2. generasjonsinnvandrerne, både gutter og jenter, er overrepresentert i kriminalitet, er det noe de klarer helt utmerket selv – og som de bør ta konsekvensene av. Det gjelder ikke minst deres foreldre. I tillegg må politikerne spørre seg hvordan denne informasjonen kan brukes politisk, da for å forbedre situasjon. Men justisministeren vil ikke:
– Ja, innvandrere er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken, men de er også overrepresentert i omsorgsyrker, sier han.
Skal det i så fall være like «flott»? De lave forventningers rasisme ligger tykt utpå Morgan Johansson.
Johansson peker på det han mener burde være den sterkeste konklusjonen i rapporten.
– Vi må sørge for å gjøre enda mer når det gjelder forebyggende tiltak, når det gjelder sosialtjenesten, skoler og fritidsaktiviteter for gruppene som har blitt marginaliserte, sier han.
Mener Johansson at 2. generasjon i Sverige blir systematisk marginalisert? Tilbyr ikke det offentlige disse de samme tjenester som andre? Mener han at 2. generasjon og deres foreldre ikke har noe eget ansvar? Hvorfor skal politikere gang på gang slippe unna med «vi må sørge for å gjøre mer», uten å bli konfrontert med problematikk de har vært kjent i lang tid? Hva har konkret blitt gjort for å prøve å løse de allerede kjente problemene? Hvorfor løser ikke problemene seg? Hvorfor har endog problemene blitt verre? Hvis medisinen ikke virker, kan det være på tide med ny diagnose.
Avvisning av kultur
SVT har i tillegg kontaktet NGO-en Ung och Trygg, grunnlagt av Soho Osma. Hun hevder at Brås rapport gir et stereotypisk bilde utenlandsfødte personer. Det kommer nok an på øyet som ser. For det første er det altså 2. generasjon, som er født i Sverige, som absolutt kommer dårligst ut i kriminalitetsstatistikken. For det andre gjør Brå det som står i deres makt for å dempe ned tallenes tale – det er bare å lese rapporten, noe jeg betviler at journalisten, Johansson eller Osma har gjort.
– Man bør se på sosioøkonomiske situasjonen, segregering, vold i hjemmet og familiesituasjonen, sier Soha Osma, uvitende om at Brå tar mye av dette opp i rapporten.
Osma er også kritisk til at Brå sorterer på opprinnelsesland.
– Nå høres det veldig ut som at mennesker som har foreldre som er født i utlandet, blir kriminelle. Som om det har en kopling til deres kultur og biologi. Det er ikke riktig, sier Soha Osma.
Hva Osma mener med biologi i denne sammenheng får hun nesten svare på selv, men når en blankt avviser kultur bør en kanskje gå en runde med seg selv om hvorfor Ung och Trygg i det hele tatt er etablert. Forteller det Osma og andre ingenting at 2. generasjons tilbøyelighet til kriminalitet korrelerer med foreldregenerasjonen, endog med høyere andel kriminelle for de fleste land?
Her faksimile av figur 3, s.43, som viser andelen, i prosent, mistenkt for kriminalitet (2015–2018) blant innvandrere og 2. generasjon. Personene er 15 år og eldre, bosattregistrert i Sverige per 31. desember 2014:
Kan dette virkelig ikke ha noe med kultur å gjøre? Og hva tjener vi på, som samfunn, med å avvise kultur?
Opposisjonen mer positiv
Opposisjonspartiene er ikke så avvisende til Brås rapport som den svenske regjeringen. Liberalernas partiledare Nyamko Sabuni ønsker den velkommen.
– Jo mer vi vet, jo mer kan vi gjøre. Jeg synes det er svært viktig at vi nå ser at det er 2. generasjon innvandrere som mistenkes for kriminalitet oftere enn andre. Mange ganger vil man tilegne det innvandrere. Det er også viktig å vite hva som skjer i utsatte områder i våre forsteder, med disse barna og i disse familiene som senere vil bli mistenkt for denne typen alvorlig kriminalitet, sier hun til SVT.
Lederen i Moderaterna, Ulf Kristersson, mener det har vært advart om nettopp denne risikoen som rapporten avdekker.
– Høy innvandring og dårlig integrering skaper områder med utenforskap og fremmer kriminalitet. Jeg tror de fleste i Sverige visste at det var på denne måten, nå er det bra at det kommer rapporter som understreker dette. Da må du begynne å gjøre noe med det også, stoppe kriminalitet og forebygge ny kriminalitet. Jeg synes det er bra at vi får kunnskap om dette, men nå må vi også ta politiske grep som reduserer problemene, sier han.
Sverigedemokraternas justispolitiske talsperson Adam Marttinen mener at rapporten viser at SD har hatt rett. Han mener at mye av forklaringen nettopp ligger i kultur, noe som for eksempel forklarer hvorfor personer med opprinnelse fra Afrika skiller seg så ut og at seksualforbrytelser kan handle om kvinnesyn. Marttinen påpeker at skal en ansvarlig regjering ha mulighet for å gjøre noe med de problemer innvandringen skaper, så må man også få mer kunnskap om hva disse problemene er.
Linda Snecker, justispolitiske talsperson for Vänsterpartiet, mener det må handles raskt – og at det er de sosioøkonomiske forskjellene som må elimineres. For det er «kløften mellom mennesker» som gjør at visse grupper havner i kriminalitet, hevder hun.
Kriminologen og medienes yndlingsekspert på kriminalitet, Jerzy Sarnecki, har kanskje innsett at han i alle år har tatt feil, selv om han neppe innser at han selv er en del av problemet. Denne gangen prøver Sarnecki å vri på problemstillingen som tilsvar til Brås rapport:
– Det store spørsmålet er hva det skyldes, og det spørsmålet er veldig dårlig undersøkt. Det er først når vi vet hva det skyldes, at vi kan utforme kriminalitetsforebyggende tiltak.
Sarnecki har hatt alle muligheter til å få mer kunnskap om problemet, eller svare på «det store spørsmålet», men han har hele tiden vært mer opptatt av å bortforklare det samme. Vi ser jo hvordan det har gått.