Den danske integreringsministeren har blitt kjent langt utenfor egne landegrenser for sitt arbeid med å etablere mottakssentre for asylsøkere i Afrika. Og mens kritikken hagler og påstandene om at Tesfayes visjon er både inhuman og umulig, er Tesfaye selv tilsynelatende uberørt av kritikken. Han står fast på vurderingene om at dagens asylsystem bør skrotes. I intervju med den svenske nettavisen Bulletin oppgir Tesfaye to hovedgrunner til å flytte asylprosessene ut av eget land.
Dansk velferd må ivaretas og flere flyktninger må motta beskyttelse.
– Jeg anser at det eksisterende europeiske asylsystemet ikke kan forsvares verken moralsk eller politisk. Asylsystemet brukes til migrasjon i en grad som vårt velferdssamfunn ikke kan absorbere, og som utfordrer samholdet i Danmark. Derfor må vi få asylinnvandringen under kontroll, sier integreringsministeren til avisen.
Ressurser på avveie
Ifølge den danske ministeren er asylsystemet slik det er utformet i dag langt over utløpsdato. I likhet med Frp-leder Sylvi Listhaug ønsker Tesfaye et system der ressursene utnyttes mer effektivt enn i dag. Fra Brochmann II-utvalget og SSB kan vi utlede at hver flyktning har en livsløpskostnad på 15-20 millioner kroner per person. Annerledes er det ikke i Danmark, som i dag har et asylsystem med samme svakheter som det norske.
Tesfaye sier til Bulletin at dagens system belønner «unge menn som har penger, kontakter og flaks», og at konsekvensen av dette er at ressursene brukes i for stor grad på mennesker som ikke har beskyttelsesbehov.
– Vi ønsker å bli kvitt alle utgifter til asylsystemet med advokater, overnatting, tolker og reise hjem for de som har fått avslag på søknaden. Bruk heller pengene der konfliktene er og la FN bestemme hvilke kvoteflyktninger som kan bosette seg i Danmark. Det er min drøm.
Retten til å søke asyl er vanligvis knyttet til moralske argumenter, men den danske integreringsministeren mener dermed at dagens system er umoralsk, sier integreringsministeren til avisen.
At utgiftene til blant annet trenerende rettsprosesser, tolker og returer av mennesker uten beskyttelsesbehov løper løpsk, går naturlig nok ut over evnen til å hjelpe reelle flyktninger. Frp-leder Sylvi Listhaug illustrerte Tesfayes poeng i Nettavisen forrige uke.
– Når man ser at man kan hjelpe 468 mennesker i stedet for å hente én person til Norge, så er det egentlig ikke noe annet ord for det enn at det er hodeløst å kjempe for å åpne de norske grensene, sa Listhaug til Nettavisen.
Krever hjelp til flere
Den danske integreringsministeren mener det er paradoksalt at velgerne ikke stiller høyere krav til politikerne. Han mener at et logisk krav er å be politikerne sørge for at flest mulig får hjelp.
– Kravet som alle innbyggere må stille til sine politikere er at de skal bruke mye penger til å hjelpe så mange flyktninger som mulig. Hver gang en person søker asyl i Danmark, brukes pengene mindre moralsk fordi det betyr at vi kan hjelpe færre mennesker.
Tesfaye sier at det hviler et moralsk ansvar på politikernes skuldre for å bistå naboland som mottar mange flyktninger.
– Flertallet av verdens flyktninger er i umiddelbar nærhet av hjemlandet. Jeg tror at det er et internasjonalt ansvar å hjelpe nabolandene der de nå bor. Hvis det fortsatt er noen som begynner å reise til Europa, vil jeg si: «Takk for din asylsøknad, vi registrerer hvem du er, så blir du satt på et fly til et land utenfor Schengen hvor du vil bli innkvartert mens vi behandler din asylsøknad. Hvis du får avslag, blir du fløyet hjem til ditt eget land, og hvis du får en positiv melding, får du oppholdstillatelse i landet der mottakssenteret ligger.»
Tesfayes ønske om et mer rettferdig asylsystem har Socialdemokratiets signatur, som tilsvarer det norske Arbeiderpartiet. Så kan man tørt bemerke at Tesfayes retorikk, som likner Listhaugs, utløser ekstremismebeskyldninger hos det norske søsterpartiet.