For noen dager siden hadde NRK en artikkel med overskriften «Innvandrere faller oftere utenfor, men ikke fordi de har innvandrerbakgrunn», som for sikkerhet skyld er sortert under «Valg 2021». Så da vet du at innvandring ikke bør påvirke ditt valg om noen dager.
Den bastante overskriften kan vi i beste fall kalle ubevisst manipulering.
Med et trylleslag
Forsker Tonje Fyhn ved Norce i Bergen hevder overfor NRK at når man justerer for foreldrenes tilknytning til arbeidslivet og utdanningsnivå, altså det som klassifiseres under sosioøkonomiske faktorer, faller sammenhengen mellom innvandring og utenforskap bort. «Dermed gir det mindre mening å bruke merkelappen innvandrerbakgrunn når man ser på de andre årsakene, ifølge Fyhn.»
Les det gjerne én gang til, for det akkurat slik noen prøver å trylle bort problemer.
Ifølge NRK heter det i sammenfatningen i rapporten:
Mange som faller utenfor, har lav sosioøkonomisk status. Det betyr at de ofte kommer fra familier der foreldrene har lite utdanning og lav inntekt. Familiene er ofte også preget av skilsmisse og flytting.
Altså vil det kunne være det samme om du kommer fra Narvik, Toten, London, Addis Abeba eller Jhelum.
For det alt handler om, ifølge denne forskeren som jobber i et senter der de har «bærekraftig» som sin rettesnor, er nemlig å utjevne sosial ulikhet og gi tett og individuell oppfølging.
Tror du slik sosial utjevning og tett oppfølging vil være forskjellig i behov og tilrettelegging om du er fra Narvik, Toten, London, Addis Abeba eller Jhelum? Tror du dine foreldres sosioøkonomiske status vil skille seg ut om de er fra Narvik, Toten, London, Addis Abeba eller Jhelum?
Forsker Tonje Fyhn gjør seg til latter med påstandene hun kommer med. Hun er for øvrig ikke den første til å påstå dette, og neppe den siste. Men i realiteten sies det bare at hvis du tar bort årsakene til problemene, så er riktig adressering av problemene også borte. Som et klokt hode sier på Facebook:
Hvis du justerer for karbohydrater og fett, er vafler like sunt som salat!
Klasse
Når riktig adressering av problemet er borte, er det heller ikke lett å finne velfungerende politiske tiltak. Er det justert for foreldrenes tilknytning til arbeidslivet og utdanningsnivå, eller det som i dagligtalen klassifiseres under integrering, er det jo åpenbart at det teoretisk blir mer «likhet».
NRK har kontaktet Arbeiderpartiets Hadia Tajik for å vite hva Ap mener om saken. Hun mener det handler om «klasse». Det er riktig nok, men det sentrale er jo ikke at det er klasseforskjeller – for det er det – men hva som er årsakene til klasseforskjellene?
Eller sagt på en annen måte: Hva er det som skaper behovet for sosial utjevning, slik som forsker Fyhn hevder?
Jo, det er jo akkurat denne «merkelappen innvandrerbakgrunn«.
Derfor taler da også Tajik midt imot Fyhns konklusjon om at det ikke handler om innvandrerbakgrunn når hun påpeker at løsningen er integrering. Blant annet med god språkopplæring, arbeidstrening og om et mer oppsøkende Nav spesielt overfor ungdom, sier Tajik. Men hun sier ingenting om innvandringen, og innvandringens størrelse og type. NRK spør heller ikke.
Importerte klasseforskjeller
Det hele handler selvsagt om hvem Norge lar innvandre og antallet i et tidsperspektiv.
For noen tiår tilbake snakket de fleste politikerne om «fremmedkulturelle». Det var en meget presis adressering, fordi det forteller noe om avstanden – og dermed utfordringene – vi står overfor når kulturell ballast er så forskjellig. Det har betydning om du har bakgrunn fra Sverige eller Pakistan.
Klasseforskjeller er altså noe vi importerer, og som vi deretter påtar oss kostnadene ved med å forsøke å utjevne forskjellene. Slik vi også ser det med den økte barnefattigdommen. Den økende barnefattigdommen er også importert. I NRKs reportasje påpeker folkeopplysningskanalen igjen at «antallet unge uføre doblet seg mens Erna Solberg har vært statsminister» – men de sier fortsatt ikke et ord om at det skyldes innvandring, endret regelverk og helse.
Gruppen briter er en suksesshistorie for Norge, somaliere som gruppe er et tapsprosjekt for Norge – men ikke for somalierne i Norge. De har foretatt en personlig eventyrlig klassereise. Mens briter stort sett kommer godt utdannet og går inn i høyteknologiske jobber (de betaler mer skatt som gruppe enn nordmenn), så er det tvert om for de ikke-vestlige gruppene, særlig dem fra den islamdominerte verden. Og det er ikke-vestlige som står for den høyeste innvandringen til Norge.
Hadde våre politikere virkelig ønsket mindre klasseforskjeller, mindre barnefattigdom og færre unge uføre, hadde de krevd mindre av den ikke-bærekraftige innvandringen, på samme måte som de krever økt beskatning av de rike. Sistnevnte genererer arbeidsplasser, ikke minst til innvandrere, og derav skatteinntekter til Norge, mens den ikke-bærekraftige innvandringen er en enorm utgiftspost for skattebetalerne.
Politikerne må bestemme seg: enten må vi – i moralens navn – ta flest mulig migranter til landet, eller så må vi – i realismens navn – akseptere økte klasseforskjeller.
Men vi kunne jo også tatt en «forsker Fyhn» (også rappet fra et klokt hode på Facebook):
Om man justerer for inntekt og eiendeler er det knapt noen økonomisk ulikhet mellom folk.