Dagsavisen er for mange kjent for å dra folk de ikke liker ned i gjørma, det er bare å google for eksempel noen fra FrP eller HRS, for eksempel denne om «en hatblogg som blir krenka av pepperkaker». Avisen som selv mottar i underkant av 40 millioner kroner i året i statsstøtte, er særdeles ivrig for å stoppe ethvert «mangfold» som ikke passer inn i deres rødgrønne prosjekt. Men de kalles seg altså for en dagsavis.
Spesialitet
En av deres spesialiteter er å dra ting ut av sin kontekst eller ikke sette det i korrekt kontekst, samt å bruke aktører for å underbygge sine egne politiske standpunkter.
For noen dager siden omtalte vi en av deres usignerte lederartikler under tittelen «Gjørmebrytning med frekk apekatt». Begrepene var slett ikke våre, for øvrig ikke Dagsavisens heller. De benyttet en teori signert Magnus Marsdal, men som vi sa da: Når Dagsavisen gjør bruk av denne teorien, må en også anta at de omfavner den. Men «pen» er den ikke, og forklart slik i deres egen leder:
Først kommer «den frekke apekatt»-utgaven av Listhaug med et angrep på en minoritet eller en politisk motstander. Når fordømmelsene hagler, inntar Listhaug det uskyldige dådyrets offerpositur. Det var jo ikke slik hun mente det. Men når det er sagt – da kommer den rasende løven Sylvi og skal ha seg frabedt at den politisk korrekte eliten stempler henne og hennes tilhengere.
Hvor de deretter konkluderte som følgende (min utheving):
Velgernes hovedsak foran årets valg er sosiale forskjeller. Innvandring er langt nede på lista. Da er det ingen grunn til å bite på hver gang Listhaug åpner munnen. Det kommer lite godt ut av gjørmebryting med en frekk apekatt.
Nettopp sistnevnte ordbruk reagerte mange på, og skjermdumper av utsagnet fløt fritt på sosiale medier. For dette er å legge opp til en splittende retorikk.
Nå er Dagsavisen støtt.
Moralen …
En av dem som delte Dagsavisens kobling mellom Sylvi Listhaug og en frekk apekatt i gjørmebrytning, var redaktør Vebjørn Selbekk, som også sitter i Ytringsfrihetskommisjonen. Akkurat det faller Dagsavisen ekstra tungt for brystet – fordi de mener det hele er, ja, tatt ut av kontekst. Nå heter det:
Et godt offentlig ordskifte forutsetter at man ikke tillegger andre meninger de ikke har, og at man ikke tar uttalelser ut av kontekst for å skåre billige poenger. Dette var noe av bakgrunnen for at Dagsavisen på lederplass forrige fredag advarte mot å hoppe på populistisk retorikk i valgkampen.
Sitatfusk, der meningsinnhold forsvinner til fordel for dramaturgi, er ingen god invitasjon til en saklig debatt.
Man får virkelig lyst til å rope; hvor er speilet? Og hva er overskriften på denne lederartikkelen? Jo, intet mindre enn «Splittende retorikk».
Moralen bør være at Dagsavisen heretter spør seg selv om deres journalistiske standard tåler den moralske pekefingeren de setter opp for andre.