I disse dager der ikke minst statsstøtten til HRS på 1,8 millioner kroner er en så het potet i valgkampen, viser tallene fra SSB at det er forskjell på folk. For mens HRS mottar ca. 50-50 i offentlige og private midler, kan politikerne smykke seg med at om lag 73 prosent av deres inntekter er fra skattebetalerne.
Og denne statsstøtten har økt gjennom årene. I for eksempel 2006 var den på i underkant av 300 millioner kroner, ti år etter (2016) var den på 480 millioner og i fjor var den altså på i overkant av 512 millioner (512 279 774), som faktisk er noe lavere enn året før da den lå på i overkant av 530 millioner i statsstøtte.
I tillegg til statsstøtten mottar partiene private bidrag og har inntekter fra egen virksomhet. De private bidragene går opp og ned over årene, men har aldri vært høyere enn i 2017 med nesten 99 millioner. I 2020 var private bidrag på i underkant av 61 millioner.
Inntekter fra egen virksomhet går også opp og ned, høyest i 2019 med i underkant av 160 millioner, i 2020 var den på i overkant av 126 millioner.
Så selv om inntektene går opp og ned, er det i liten grad statsstøtten som påvirker inntektene.
Fordeling av kostnader
SSB påpeker at partiene har samlet sett det største overskuddet (etter at tall for dette ble publisert fra 2014). Overskuddet er på 145,2 millioner kroner, omtrent 40 millioner mer enn det samlede overskuddet i 2014. Men ett parti har innrapportert et samlet underskudd: KrF.
Det er videre en nedgang i innrapporterte kostnader i 2020. Totale kostnader ble innrapportert til å være 554,3 millioner, som er en nedgang på nesten 34 millioner fra 2018. Ifølge SSB er nedgangen i kostnader knyttet til mindre partiaktivitet, der det kun er Sp og MDG som har en økning i partiaktivitetskostnader fra forrige mellomvalgsår.
SSB regner det som sannsynlig at det kan tilskrives koronapandemien.
Interessant er det også hvordan kostnadene fordeler seg på administrasjon, partiaktivitet og valgkamp. For mens KrF, Venstre, Høyre, SV og Ap har administrasjonskostnader på over 50 prosent, henholdsvis 76, 68, 67, 62 og 54 prosent, har FrP 37 prosent, MGD 38, Sp 47 og Rødt 49 prosent.
Dette gjenspeiler seg i partiaktivitet. KrF bruker kun 23 prosent av partiets midler til partiaktivitet, men vi i motsatt ende finner FrP med 62 prosent.
Det er også relativt lite av midlene som sorterer under valgkampkostnader. Her troner MDG med 19 prosent, deretter følger SV med 13 prosent, mens vi i motsatt ende finner Rødt med kun 0,22 prosent og KrF med 0,57 prosent.
