Den lille grønne oasen som tilhører borettslaget på Tøyen oppleves så utrygg at mange ikke lenger tør å oppholde seg i hagen, forteller beboere til Avisa Oslo.
– Nå er det dessverre blitt sånn at en del beboere ikke føler seg velkomne i egne fellesarealer, og det er jo veldig trist, sier styreleder i Enerhaugen borettslag, Rune Berge, til avisen.
Innvandrergjenger
Beboer i borettslaget, Per, som ikke er sitert med annet enn fornavn, sier at problemene har fått pågått altfor lenge, og at gjengene fortrenger de som har eierskap til hagen.
Mens avisen ikke skriver at det er innvandrergjenger det dreier seg om, er eufemismene mange nok til at det er slik leserne konkluderer likevel. «Store sosiokulturelle forskjeller», «dialog med politi og fritidsklubber», «kriminelt miljø», «ønske om fellesskap», «både barn og unge voksne».
Selvsagt er det vanskelig å uttale at det er innvandrergjenger som ødelegger området, men det er utvilsomt nettopp innvandrerungdom det er snakk om.
Utrygt
Per forteller til avisen at mange beboere føler seg utrygge når gjengene tar seg inn i hagen. Han presiserer til AO at problemet handler om mer enn bare støy og uro kvelds- og nattestid.
Til tross for at politiet gjentatte ganger har blitt kontaktet når beboerne mistenker ulovlige forhold, har de fått til svar at politiet ikke har kapasitet til å komme, selv om de kjenner til problemene.
Den fortvilte beboeren tror det ville virket avskrekkende på gjengene om politiet var mer tilstede, men poengterer at enkelte beboere føler seg mer plaget av gjengenes tilstedeværelse enn andre, og at noen oppfatter dem mer truende enn andre, skriver avisen.
– Ønsker ikke være kriminelle
Forandringshuset har derimot liten forståelse for å skulle avskrekke gjengene. Det er «søken etter et fellesskap og mangel på gode alternativer» som skal være motivet bak å okkupere hagen, påstår endringsarbeiderne.
– De aller fleste ønsker ikke å være en del av et kriminelt miljø, men det er for få alternativer, sier ungdomsarbeider Lasse Richardt ved Forandringshuset til AO.
Han mener at gjengene som plager eierne av hagen ikke bør skylde på gjengene, men heller lære seg å skille mellom ulovligheter og vanlig ungdomsstøy, og ta ansvar for å skape bedre alternativer for gjengene. Selv om han mener det kan være «belastende i et belasta område», så mener han at vi må se på de unge «som en ressurs, ikke bare som en trussel».
Hvordan lekende småbarn og pensjonister skal forholde seg til disse anbefalingene, sier endringsarbeideren ingenting om. Han sier heller ingenting om hvorfor de iverksatte tiltakene i samarbeid med fritidsklubben, samt bygging av buldrevegg, ikke har noen effekt på den aggressive adferden til gjengene. Han velger heller å fokusere på at de egentlig ikke ønsker å være kriminelle, og at konflikter antakelig er mer synlige fordi folk bor tett (sic).
Politiet
Også politiet har en interessant innfallsvinkel til å forstå adferden. Enhetsleder Tore Soldal fokuserer på at antallet anmeldelser i området ikke har økt, og at politiets innsats i området har gitt resultater, selv om han sier til AO at han ikke vil legge skjul på at kriminaliteten i Tøyen-området er høy.
Hvordan hageeiere som ikke får tilgang til egen hage skal slå seg til ro med en slik forklaring vites ikke. Mest sannsynlig er politiet i området opptatt med enda mer alvorlige saker enn hærverk og okkupasjon, for enhetslederen sier til AO at de er begrenset til å utnytte ressursene de har til rådighet.
Dermed er det lite som tyder på at beboerne i Enerhaugen borettslag får tilbake hagen sin, men må belage seg på at gjengene fortsetter okkupasjonen. Den magre trøsten er åpenbart at gjengene ikke egentlig ønsker å være der selv, men at vi som samfunn har sviktet i tilrettelegging av fristende fritidstilbud.