For stor innvandring parallelt med dårlig integrering er nevnt som hovedårsak av mange forståsegpåere, i tillegg til at de ikke-vestlige innvandrerne har dårligere økonomi, dårligere utdanning og at de har større risiko for at politiet «interesserer» seg for dem.
Men dette er ikke hele bildet, fordi det også finnes kulturelle aspekter knyttet til kriminaliteten, slik som at klan og familie går foran lov, orden og samfunnet, og det faktum at kvinner har mindre verdi enn menn og kan «tas» om de ikke lever opp til det fremmedkulturelle hjemlandets standarder.
Levner ingen tvil om kriminalitet og bakgrunn
Brås oversikt over kriminelle personer dømt for ugjerninger er delt inn i følgende fire grupper:
- hjemmefødte med to innenlandsfødte foreldre
- innenlandsfødte med en utenlandsfødt og en innenlandsfødt forelder
- innenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre
- utenlandsfødte
Det å være registrert som kriminell mistenkt er 2,5 ganger så vanlig for utenlandsfødte som for hjemmefødte med begge foreldrene født i Sverige.
For innfødte med to utenlandsfødte foreldre er det drøyt 3 ganger så vanlig som for hjemmefødte med begge foreldrene født i Sverige, viser statistikken fra Brå.
Og som vanlig fra Brå, som i årevis har kjempet imot å lage denne type statistikker så vidt konkret, pyntes sannheten om mislykket integrering og alt for stor innvandring opp, og det heter fra Brå i anledning den ferske rapporten:
«Selv om innenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre har en relativt høy risiko, er de en liten gruppe i befolkningen, og de står for en relativt liten andel av alle registrerte forbrytelser.»
Ja vel, dette kan man jo forklare de som er drept og deres pårørende, de svært mange voldtatte (Sverige nest verst i verden sett i sammenheng med folketallet), de som er skutt, mishandlet og skadet for livet og alle de øvrige, som har fått livet og hverdagen sin endret/ ødelagt gjennom bilbranner, trusler, bombesprengninger etc.
Ikke minst – man kan gå ut til svenske innenlandsfødte innbyggere og fortelle dem, at utgiftene knyttet til kriminaliteten og masseinnvandringen er i ferd med å kvele samfunnet økonomisk.
Spinnville tall
I Sverige bor det 10,3 millioner mennesker og 2 millioner ikke-vestlige har kommet til landet de siste 15-20 årene, hvorav 500.000 bare i 2015 under den såkalte Syria-krisen.
Per 2020 er det i Sverige registrert drøyt 2 millioner mennesker født i utlandet, som er 19,7 prosent av befolkningen.
Det ble i fjor meldt om 4.680 voldtekter mot kvinner over 18 år. Du kan ta frem kalkulatoren og regne på hvor mange det er per dag. En tredjedel av disse ble utført av gjerningsperson i «nær relasjon» mens de øvrige voldtektene er «andre voldtekter» som eksempelvis overfalls- og gjengvoldtekter av grusomste slag.
Voldtekter mot barn 0-17 år ble i fjor registrert til 3.950.
På toppen av dette kommer rundt 10.000 anmeldelser av såkalt «seksuell trakassering», og la det være klart; dette er kun anmeldte tilfeller av voldtekter og trakassering. Mørketallene er store.
Mishandling mot kvinner anmeldt i 2020 økte til 28.900 tilfeller og mot menn 29.300 tilfeller. Mishandling mot barn 0-17 år ble i 2020 registrert til 24.400 tilfeller.
Tyverier, svindel, innbrudd og ran lå på rundt en halv million i fjor, mens narkotikalovbruddene lå på ca. 125.000.
I 2020 ble det registrert 124 tilfeller av dødelig vold i Sverige. Dette er en økning på 13 saker, sammenlignet med 2019. Gjerningspersonene og ofrene blir yngre og yngre. Tallene er i europeisk og global sammenheng formidable, og sammenlignes ofte med «land som er i krig».
«Svenske tilstander»
Her i landet har vi politikere, som ikke ønsker å høre noe om «svenske tilstander». Vi lever tilsynelatende godt og fredelig her, og behøver ikke bekymre oss, skal vi tro norske politikere generelt.
For de etter hvert mange, som er utsatt for vold og voldtekt utført av fremmedkulturelle unge menn lyder det neppe «godt og fredelig» når norske politikere, norsk forvaltning og norsk presse aller helst omtaler disse som «en sårbar gruppe».
Det ser altså ut til at det er viktigere å holde notorisk kriminelle personer med klare avvik hva angår bruk av vold og seksualisert vold ute på gata, med merkelappen «sårbar ungdom» framfor å ta tak i den aller viktigste utfordringen, nemlig feilaktig og for stor innvandring med tilhørende dårlig integrering.
Når spørsmålet om fremmedkulturelle, ikke-vestlige unges kriminelle adferd tas opp her i landet en sjelden gang, hentes klisjeene «trangboddhet» og «for få fritidsklubber» fram.
Er gjerningspersonene utenlandskfødte heter det seg at «de har traumer», og man kan derfor ikke stille de samme krav til adferd og folkeskikk som til øvrig befolkning.
Mediene her i landet har et spesielt ansvar for å korrigere og granske norske politikere, norske dommere og norsk forvaltning knyttet til ikke ønsket adferd fra en stadig voksende fremmedkulturell befolkning, suksessfaktoren ved innvandringspolitikken generelt og integreringen spesielt.
Men pressen lar dette ligge og arbeider i stedet aktivt for å tilsløre hvor mislykket det er å hente personer hit med nettopp de samme minusfaktorene, som svenskene har statistikk på utfører kriminalitet i sitt land.