Det er åpenbart ikke Afghanistans kvinner og barn som står øverst på ønskelisten når ytre venstre skal velge seg «verdig trengende». I mandagens VG går SV-leder Audun Lysbakken og Rødt-leder Bjørnar Moxnes ut med krav om å hente tilbake afghanere med endelig avslag på asylsøknaden. Mens Norge i sommer har tvangsreturnert to enslige menn, er det ifølge Moxnes en skam at Norge har gjennomført disse returene.
– I 2016 strammet regjeringspartiene, Sp og Ap inn asylreglene, slik at man kunne sende flere til internflukt i Kabul. Vi i SV advarte kraftig den gangen. Nå står Taliban i Kabul, sier Lysbakken til VG.
– Bør man vurdere å hente afghanere som vi sendte til internflukt til Kabul tilbake til Norge?
– Ja, jeg mener at hvis folk er i fare på grunn av det, så bør en se på den muligheten, sier han til VG.
Vil prioritere kriminelle
Det pussige ved Lysbakken og Moxnes’ ønske om å hente tilbake tvangsreturnerte asylsøkere er at en slik henting vil innebære å prioritere kriminelle framfor kvinner og barn.
I Norge er det UDI som sitter på oversikt over utvisningsvedtak, sortert etter statsborgerskap og utvisningsgrunnlag. En liten kikk i statistikken viser at en stor andel av de utviste afghanerne er straffet i Norge. Av de 57 afghanerne som fikk utvisningsvedtak i fjor, var 14 straffet, mens 43 ble utvist på grunn av brudd på utlendingsloven.
Det er heller ikke slik at UDI tvangsreturnerer hvem som helst.
– Norge har uttransportert folk tilbake til Afghanistan etter en vurdering om at det er trygt i Kabul. Hva tenker du om det nå?
– Det er jo en skam. Det har ikke manglet på advarsler mot det. Vi har vært blant de strengeste og mest nådeløse i hele Europa på dette. Det står seg ikke når vi ser hva som skjer i landet, sier Moxnes til VG.
Også påstanden om at Norge er «strengest i klassen» er en sannhet med modifikasjoner.
Norsk returpolitikk
Norges returpolitikk har gjentatte ganger vært oppe til debatt, men UDI skriver selv på sine nettsider at:
Det er 9 land (av 17) som gjennomfører tvangsreturer til Afghanistan (Østerrike, Belgia, Ungarn, Litauen, Nederland, Slovakia, Sverige, UK og Norge). De 7 landene som oppgir at de ikke gjennomfører tvangsreturer (Kroatia, Tsjekkia, Estland, Latvia, Luxemburg, Malta og Portugal) mottar svært få afghanske asylsøkere og de fleste oppgir dette som hovedårsak. I tillegg oppgis ulike årsaker som problemer med verifisering av identitet og samarbeid med afghanske myndigheter. Estland er det eneste landet som oppgir situasjonen i hjemlandet som årsak.
Det er altså ikke strenghet, men forskjeller i andelen mottatte afghanere som former ulike politiske strategier i ulike land. Kun Estland oppgav i 2017 å vurdere sikkerhetssituasjonen i Afghanistan annerledes enn de 16 øvrige landene i undersøkelsen UDI har foretatt.
– Burde vi jobbe for å hente de tilbake igjen til Norge?
– Ja, vi mener de burde få et tilbud om å komme tilbake. Vi har tvangsutsendt en rekke mindreårige til et land som er i krig og som er ustabilt og farlig. Det mener jeg vi åpenbart har et ansvar for når vi har deltatt i denne krigen, sier han til avisen.
Norges tvangsutsendelser iverksettes når asylsøkere med endelig utvisningsvedtak nekter å returnere frivillig. Det er ikke slik at Norge sender en haug mindreårige ut av landet. Norge praktiserer midlertidig oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) uten beskyttelsesbehov, og disse har i tillegg gode støtteordninger som skal ivareta retur og reetablering i hjemlandet. At enkelte likevel motsetter seg å reise kan ikke omtales som «tvangsutsendelse av en rekke mindreårige til et land som er i krig».
Logikken i at Norge skal ha et utstrakt ansvar for asylsøkere som har fått endelig avslag fordi vi som nasjon har deltatt i krigen i Afghanistan, blir et søkt argument når man skal vurdere hvilke afghanske borgere som reelt sett har behov for asyl.
Asylvurderinger
Mens VG skriver at justisminister Monica Mæland (H) har varslet at regjeringen vil åpne for nye vurderinger om opphold for folk som har jobbet for Norge, men at det er uaktuelt å åpne for ny gjennomgang av de ti som fikk avslag av hensyn til rikets sikkerhet eller fordi de hadde begått overgrep, mener Rødt-leder Moxnes at dette ikke er godt nok.
– Vi må sikre at alle som kunne fått beskyttelse, faktisk får det, sier Moxnes til VG.
Det kan i den forbindelse være verdt å merke seg hva Kjetil Stormark avslører på aldrimer.no i dag om hvorfor tolker ikke fikk komme til Norge:
Flere av de norsktilsatte tolkene som arbeidet for norske spesialstyrker i Afghanistan, hadde ekstreme og ytterliggående holdninger. I en hemmelig forsvarsrapport fra 2013 ble tolkene karakterisert som en sikkerhetsrisiko. Dette var årsaken til at de aldri fikk opphold eller asyl i Norge.
Men i Rødt og SVs verden er alle mennesker like verdig trengende, også mennesker som beviselig ikke har krav på beskyttelse, som er kriminelle eller som utgjør en reell trussel mot rikets sikkerhet. Hva slags form for empati dette fokuset skal vise vites ikke. Utsatte kvinner og barn er åpenbart nederst på listen når SV og Rødt lager asylteater.