Mens mediene er opptatt av å dekke evakueringen fra Afghanistan, har fokuset på IS-kvinnene som ønsker seg til Norge forsvunnet. Men mye tyder på at norske myndigheter er i ferd med å planlegge en ny tilbakehentingsoperasjon, framkommer det i Listhaugs begrunnelse for spørsmålet.
Spørsmål
Sylvi Listhaug (FrP): Er regjeringen i gang med en operasjon for å hente flere IS-kvinner fra Syria eller foreligger det noen slike planer?
Begrunnelse
Det ble nylig tatt ut tiltale mot fire norske IS-kvinner som befinner seg i Syria og har ytret ønske om å bli hentet til Norge. Tilsvarende siktelse ble tatt ut i forkant av operasjonen da regjeringen tidligere hentet en IS-kvinne til Norge.
Svaret fra Ine Eriksen Søreide er foreløpig ikke tilgjengelig, men erfaring tilsier at svaret neppe er et tydelig ja eller nei.
Planlagt hemmelighold
Da regjeringen hentet den forrige IS-kvinnen og hennes barn i januar 2020, ble det en kostbar affære, og tilbakehentingen førte til at Frp gikk ut av regjering. Operasjonen den gangen ble gjennomført etter hemmelighold om planlegging, da regjeringens opprinnelige standpunkt var å la kvinnen bli værende i leiren i Syria.
Striden om hvorvidt de gjenværende kvinnene skal hentes eller ei vil innebære samme politiske problemstilling som den gang: Skal Norge bruke ressurser på å hente tilbake terrorister eller ei? I tillegg følger alle ressursene for eventuelt å straffeforfølge de samme, og rehabilitering av kvinnene og deres barn.
UDI har så langt vært tause om hva som vil skje med de gjenværende internerte kvinnene og deres barn.
– Utenriksdepartementet har ikke mottatt en henvendelse fra den selverklærte autonome administrasjonen i det nordøstlige Syria om at norske borgere skal utvises fra Syria, sa Trude Måseide, kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet til Aftenposten i juni.
Måseide ville den gangen verken svare på om Norge er blitt informert om at kurdiske selvstyremyndigheter skal utvise IS-kvinnene med norsk statsborgerskap fra Syria eller hvordan norske myndigheter kommer til å håndtere en slik utvisning.
Heller ikke justisminister Monica Mæland har villet svare på hvorvidt det planlegges noen tilbakehenting av kvinnene, sist gang problemstillingen ble løftet. Det var i forbindelse med at kurdiske selvstyremyndigheter signaliserte at de ville bli kvitt IS-kvinner med tilknytning til ulike europeiske land.
Sterke indikasjoner på tilbakehenting
Det foreligger likevel sterke indikasjoner på at IS-kvinnene vil få skattebetalt retur fra opphold i terrorkalifatet, til tross for at ingen med sikkerhet kan vite hva IS-kvinnene har foretatt seg i Syria.
Ikke bare er IS-kvinnenes eget ønske om retur, ønsker spunnet rundt den samme angrende retorikken for dem alle sammen, men kurdernes ønske om at de hentes, kombinert med en nylig uttatt tiltale mot de fire kvinnene, er sterke indikatorer på at regjeringen vil iverksette en operasjon for å få dem tilbake til Norge. Ikke minst fordi tilsvarende siktelse ble tatt ut i forkant av operasjonen da regjeringen tidligere hentet en IS-kvinne til Norge.
Det synes betimelig å be Mæland om reelle sikkerhetsvurderinger i tillegg til å be Eriksen Søreide om hvorvidt IS-kvinnene skal hentes. Vil sovende IS-celler snart våkne? Hvor trygt er det at IS-folk spres i Vesten, uansett etter noen år bak murene? Og hva gjør vi med barna til IS-mødrene? Skal mødrenes familie få ta hånd om dem? Hva tenker egentlig den norske regjeringene og Stortinget om disse spørsmålene?