Fransk-marokkaneren åpnet rettssaken slik: – Jeg heter Salah Abdeslam. La meg først si at det ikke finnes noen annen gud enn Allah, og Muhammed er hans budbringer.
Mannen har knapt sagt ett ord til påtalemakten om den avsindige handlingen for snart seks år siden. Han åpner altså rettssaken med den islamske trosbekjennelsen. Abdeslam hadde sverget trosskap til Den islamske staten (IS), som de andre bak det simultane terrorangrepet i Paris 13. november 2015.
Han er ikke en av oss – mildt sagt.
Det er heller ikke Mohamed Abrini, en annen av de levende etter terrorangrepet, han både knyttet til terroren i Brussel i 2016 og terroen i Paris 2015 (se hovedillustrasjonen). Men han ville aldri drept en flue, har han uttalt.
Dette grufulle som skjedde
Det var kvelden fredag 13. november det nærmest ufattelige marerittet startet. Terroren ble koordinert på seks ulike steder i og ved Paris.
Bak de tre timer lange angrepene stod et omfattende og velorganisert nettverk av terrorister, alle knyttet til IS.
Resultat: 130 drept på de få timene, drept med automatgevær, håndgranater og eksplosiver. 350 sårede fikk leve videre.
Mumbai-style-terror
Frankrike opplevde det samme som daværende innenriksminister i 2014, Theresa May, fortalte at britene hadde avverget flere ganger: Mumbai-style-terror.
Folk ble angrepet, skutt og drept på gater ved kafébarer og inne på ulike restauranter. Nord for Paris, like ved Frankrikes nasjonalstadion, Stade de France, gikk det av tre eksplosjoner, alle utført av selvmordsbombere. Angriperne hadde først forsøkt å ta seg inn på arenaen der Tyskland og Frankrike utkjempet en fotballkamp med daværende president Francois Hollande tilstede. Den ene av terroristene sprengte seg i luften like ved inngangspartiet til arenaen, etter at han med billett i hånden ble avvist som tilskuer av sikkerhetskontrollen.
Det er nærliggende å anta at president Hollande var et ønsket trofé.
Det dødeligste dramaet utspant seg samtidig inne på konserthuset Bataclan, beliggende på historiske Boulevard Voltaire, gaten oppkalt etter Frankrikes fremste opplysningsfilosof. Tre franske statsborgere i slutten av tyveårene, alle hjemvendt fra deltakelse i krigen i Syria på IS’ side, tok seg inn på en konsert med rundt 1.500 publikummer og skjøt og drepte for fote. To og en halv time senere møtte politiet et lokale som var blitt til en slagmark: 89 mennesker var tatt av dage.
Hadde kriget i Syria, snek seg inn i Europa
IS tok raskt på seg ansvaret for terrorangrepene denne kvelden i Paris. Angrepene var planlagt i Syria, forberedt og organisert i Belgia, nærmere bestemt i den tungt belastede muslimske Brussel-bydelen Molenbeek, og utført på fransk jord av franske borgere, som Hollande oppsummerte det allerede dagen derpå.
Min bange antakelse den gang under migrasjonskrisen i 2015 om at IS kunne sende terrorister inn i Europa ved å benytte asyl- og migrasjonskaoset, viste seg altså å stemme. Åtte av de ni Paris-terroristene skal ha kriget i Syria, for så å ta seg via Hellas og videre gjennom Europa gjemt i asylstrømmen. Flere hadde falske syriske identitetspapirer.
Nettverket
Nettverket var både «stort og velorganisert», med forgreininger til den neste vanvittige terroraksjonen i Europa, i Brussel påsken 2016, der 32 liv gikk tapt (i tillegg til de tre selvmordsbomberne). Over 300 ble skadet, 62 kritisk.
Flyplassen i EU-hovedstaden ble angrepet tidlig om morgenen 22. mars av to selvmordsbombere på to ulike steder. Litt over en time senere gikk en eksplosjon av i en togvogn på undergrunnsstasjonen Malbeek. En svenskfødt mann med syriske foreldre og med kamperfaring fra IS, fulgte selvmordsbomberen til Malbeek, noe som igjen bevitner nettverkenes internasjonale karakter. Osama Krayem, født i 1992 og fra belastede Rosengård i Malmø, skulle også utløse en selvmordsbombe på samme undergrunnsbane. I siste øyeblikk trakk han seg.
Krayem reiste til Syria og tilsluttet seg IS høsten 2014. Den 20. september året etter tok han seg inn i Hellas, skjult som syrisk flyktning med et falskt syrisk pass. Ferden gikk videre til et asylmottak i Ulm, sør i Tyskland. 3. oktober ble Krayem hentet i bil til Brussel av en av hovedhjernene bak Paris-terroren, den allerede nevnte fransk-marokkaneren Salah Abdeslam. Abdeslam var den eneste kjente overlevende av Paris-terroristene, og har flere koblinger til mennene som sto bak angrepene i Brussel. Derfor er han allerede dømt til 20 års fengsel av domstol i Brussel.
8. april 2016 fikk politiet has på Krayem i Brussel etter at han etterlot seg spor på Facebook: en samtale med broren i Malmö. Like etter arrestasjonen fant politiet informasjon i en datamaskin knyttet til Krayem. På maskinen var terrormålene for 13. november 2015 listet opp: Konserthuset Bataclan, Stade
de France og kafékvarteret der dusinvis mennesker ble drept. I tillegg stod undergrunnen i Paris på listen, og flyplassen i Amsterdam, Schipol. Sistnevnte skulle Krayem ta seg av. Og ja, han reiste til Amsterdam 13. november. Hvorfor han vendte tilbake til Brussel samme kveld, har lenge vært en gåte.
Unntakstilstand stoppet ikke nye blodige angrep
Politiet har dog lenge hatt en teori om hvorfor Brussel ble angrepet påsken 2016. Salah Abdeslam ble arrestert i Brussel tidlig i mars 2016. Dette kan ha utløst panikk blant hans medsammensvorne i byen, og kan ha fått dem til å skrinlegge planene om nytt angrep i Paris (undergrunnen) og mot Schipol flyplass. I stedet improviserte de frem en ny terrorplan: mot Brussel.
IS er definitivt kommet til Europa, også gjennom europeiskfødte unge menn, og så sårbare er vi altså blitt.
Dagen etter at terroren rammet Paris i 2015 innførte president Hollande unntakstilstand. Altså unntakstilstand i et vesteuropeisk land, som vedvarte i rundt to år. Tross unntakstilstanden vitnet vi massakren i Nice sommeren 2016, der 86 ble drept med kjøretøy på nasjonaldagen på selveste Promenade des Anglais.
Rettssaken i Paris nå er voldsom og historisk i omfang og sikkerhetsforanstaltninger. Den enorme rettssalen rommer plass til 1.800 ofre og pårørende, samt 330 advokater. 20 sitter på tiltalebenken, alle sammen tilhører samme kult, IS-terrorister. De var ledet fra daværende topper i IS i Raqqa i Syria. Abdeslam er den eneste av terroristene som overlevde.
Mennesker som dette er det vi skal måtte leve med resten av vårt liv. Importert vanvidd av en ideologi.
Rettssaken antas å være ferdig i mai 2022.
Hovedillustrasjon: Arresterte og drepte terrorister etter angrepet i november 2015.