Et innblikk i innvandrerbarnas liv er ikke alltid et hyggelig skue. Ingen gruppe utsettes for vold i større omfang enn de minste barna med ikke-vestlig opprinnelse, konkluderer en ny rapport fra Danmark.
Rapporten er svært omfattende, slik beskrives den innledningsvis:
I 2017 startet undersøkelsen SPOR – Barns utvikling og trivsel gjennom livet. SPOR er en spørreundersøkelse blant foreldre til mer enn 50 000 spedbarn og småbarn, som handler om utviklingen av barnet.
Den er gjennomført på en måte som gjør at det kan være enda høyere forekomst av vold mot sped- og småbarn i innvandrerbefolkningen enn hva som framkommer i rapporten. I og med at spørreskjemaet kun er presentert foreldrene på dansk, er det ikke besvart av foreldre som ikke i noen grad behersker språket. Det er altså de dansktalende innvandrerne som har avgitt sine svar om hvordan de behandler barna sine. Muligheten for at disse har «pyntet på» svarene er selvsagt også tilstede.
Uvanlig vanskelig oppvekst
Den danske avisen Berlingske har intervjuet kultursosiolog Mehmet Necef om funnene i rapporten.
Sosiale forhold og kulturelle forskjeller beskrives som hovedårsaker til at spedbarn og små barn i innvandrerfamilier er markert overrepresentert i forhold til vold. Den pressede situasjonen der noen foreldre med innvandrerbakgrunn befinner seg, kan bety at de bruker vold mot de yngste i familien i sin maktesløshet, vurderer eksperten.
Hva som er årsaken til mishandling av de aller minste barna kommer vi tilbake til, men Necefs kortsvar om hvorfor det er spesielt skadelig for barnas fremtidige handlingsmønster er verdt å gjengi:
– Hvis du vokser opp i et miljø der vold er en legitim form for kommunikasjon, kan det føre til gjengtilhørighet eller terrorisme, der du bruker vold for å løse problemer, sier Necef til Berlingske.
Den uvanlig vanskelige oppveksten gjelder et stort mindretall av innvandrerbarna, der mer enn hvert tredje barn – 36,1 prosent – der begge foreldrene er innvandrere eller etterkommere, har opplevd minst én form for hard oppvekst eller vold i løpet av siste to måneder. For danske barn er det derimot uvanlig å utsettes for foreldrevold.
I studien er dette definert som å bli klapset, ristet, fiket til eller slått.
Barn med en eller to foreldre med etnisk dansk bakgrunn er i mye mindre grad utsatt for dette. 13,2 av barna med en forelder har opplevd en voldelig oppvekst, mens andelen for barn som har to foreldre med dansk bakgrunn er åtte prosent.
Og funnet er interessant, for den uvanlig vanskelige oppveksten er ødeleggende for en andel av barna som utsettes for den. Når jeg skriver «noen av barna» og ikke «alle barna» er det ikke i betydningen «noen barn tåler vold». Det er i betydningen at alle barn får vondt av vold, men den andelen barn av de voldsutsatte barna som er født med minst grad av personlig motstandskraft, på fagspråket resiliens, vil være disponert for å utvikle terroristiske trekk som voksne.
Omsorgssvikt og terror
Den danske SPOR-rapporten og Berlingskes gjennomgang av den viser forsåvidt ikke noe nytt, men det er påfallende at en ekspert tør uttale at omsorgssvikt før fylte tre er med på å predikere fremtidig voldskriminalitet og terror uten å fokusere svært mye på «utenforskap» og «sosioøkonomiske forhold».
For det er – helt korrekt – selve grunnlaget for menneskelig fungering; erfaringer i barneårene, som bør være hovedfokus i analyser av terror.
Omsorgssvikt gir forutsigbare problemer for barnet, og dette kan måles blant annet ved å se på hvordan barnet utvikles følelsesmessig i forhold til omgivelsene sine. Dette er gjort i SPOR-rapporten.
Her er det mange sammenfallende variabler, all den tid innvandrerbakgrunn ofte korrelerer med å være utenfor arbeidsmarkedet og ha lav utdannelse. Og sammenhengen er den at det er disse foreldrene som utøver omsorgssvikt i langt større grad enn danske foreldre.
Sammenhengen mellom ødelagt barndom, påfølgende manglende sosioemosjonell fungering og massedrap er empirisk belagt i en rekke studier.
De amerikanske forskerne Jillian Peterson og James Densley brukte to år på å kartlegge livslinjen til massedrapsmenn, på oppdrag fra Det amerikanske juridiske institutt. De fant også at de aller fleste massedrapsmennene i studien opplevde traumer i tidlig barndom og var utsatt for vold i ung alder.
Ser man på RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) kunnskapsbase presenterer norske eksperter på enkel måte hvordan barnehjernen formes av bruken, og hvordan traumebelastede barnehjerner utvikles helt annerledes enn normalhjernen. Denne filmen er en av en rekke.
Det er ingen tvil om at kultursosiolog Mehmet Necefs uttalelser i danske Berlingske er riktige.
Det er noe med kulturen
Signe Boe Rayce, som er en av forfatterne bak SPOR-rapporten sier til Berlingske at hun og hennes kolleger ikke har undersøkt hvorfor det er etnisk skjevhet i tallene, men at hard oppvekst kan ifølge forskning skyldes sosiale og kulturelle forhold.
– I utgangspunktet vil foreldre det beste for barna sine, men hvis du selv har blitt oppdratt med et slag eller et slag, kan det være mer sannsynlig at du får det opp på samme måte – ikke minst i pressede situasjoner. Vi vet også at stress i foreldrerollen kan få foreldre til å ty til upassende foreldres adferd, sier Signe Boe Rayce til Berlingske.
Muslimske land har beviselig en kultur der vold mot barn er normativt, og der det ikke er alminnelig å reflektere over at volden foreldre utsetter barna for er direkte samfunnsskadelig på sikt. Når vold er normativt, vil forekomsten av voldelige foreldre være langt høyere i muslimsk kultur enn i vestlig kultur, enten den er dansk eller norsk.
Vi har tidligere belyst nettopp dette i artikkelen Terroristers fellestrekk er ikke hatprat – fellestrekket er terror.
Vi vet med sikkerhet at innvandrerbarn utsettes for grov vold av foreldre i langt større grad enn hva norske barn gjør. Dermed er innvandrerbarna i langt større risiko for å utvikle sosialt avvikende adferd og manglende empati, for ikke å snakke om at de besitter langt større voldskapasitet enn etnisk norske barn.
Det bør være unødvendig å nevne at forekomst ikke betyr at alle nordmenn er ikke-voldelige oppdragere og alle innvandrere er voldelige oppdragere. Det stemmer selvsagt ikke. Det finnes voldelige norske foreldre og empatiske innvandrerforeldre. Med forekomst menes hvor hyppig et fenomen forekommer.
Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er fire ganger så utsatt for grov vold fra mor, viser NOVA-rapporten Vold og overgrep mot barn og unge. Grov vold defineres som blant annet knyttneveslag, spark og pisking med belte. Hele 19 prosent ikke-vestlige innvandrerbarn lever under et slikt oppdragelsesregime, avdekket rapporten.
Så kan man se på terrorforekomst i Norge med denne kunnskapen i bakhodet. Hele hundre muslimer fra Norge tilsluttet seg terrorkalifatet IS. Det gir en klar indikasjon på at forekomsten av voldelige radikale er langt høyere i de muslimske miljøene enn den er i samfunnet forøvrig. Skulle man «oversatt» antall ekstremister til befolkningen forøvrig, ville omtrent 2.500 nordmenn tilsluttet seg IS.
Den norske NOVA-undersøkelsen, Holdninger til ekstremisme, viser den samme overrepresentasjonen blant muslimske ungdommer og deres tanker om bruk av vold som politisk virkemiddel. «Bare» 66 prosent av de muslimske ungdommene tok kategorisk avstand fra vold som virkemiddel for politisk endring.
Når forekomsten av både vold mot barn, aksept for vold som virkemiddel, samt vilje til terror er så stor i den muslimske populasjonen, vet man med sikkerhet at forebyggingsarbeidet i denne gruppen av befolkningen bør være et spesifikt satsingsområde. På samme måte konkluderer kultursosiologen som er intervjuet i Berlingske med at vi ikke må være redde for å gripe inn i innvandrerfamiliene og lære opp foreldrene.
Hvis du spør kultursosiolog Mehmet Necef, som nå er pensjonist fra Universitetet i Sør -Danmark, er forskjellene blant annet basert på at Danmark og de vestlige landene er langt foran kulturene i Midtøsten når det gjelder pedagogikk:
– I Danmark og den vestlige verden er det utviklet en måte å behandle barn på som er fundamentalt forskjellig fra noen land i Midtøsten. I blant annet Tyrkia er prosessen som er fullført i Danmark først nå i gang: det vil si at den harde oppveksten blir forbudt og kritisert. I noen innvandrermiljøer er det fortsatt en legitim måte for foreldre å kommunisere på.
Så kan man selv gjøre seg noen tanker om regjeringens handlingsplaner og tildelinger av midler til diverse tiltak mot vold og terror i ungdomsgenerasjonen innvandrere. Vel vitende om at innsatsen mot fremtidig voldskriminalitet og terror må settes inn når barna er i sped- og småbarnsalder er det et tankekors at ikke terrorforebygging starter nettopp med foreldrenes omsorgsutøvelse. SPOR-rapporten er bare et bevis på det.