Vi kommenterte Husseins faste stortingsplass i går, og anså det slett ikke som noe «godt eksempel».
SV gjorde et godt valg i går. På en sikker 2. plass i Oslo valgte partiets medlemmer i Oslo å føre opp Marian Hussein, som dermed blir den første kvinnen i hijab i norsk historie som får et fast sete i vår nasjonalforsamling.
SV, særlig kjent for både å være kritisk til religion (kristendommen, vel og merke) og som liker å fremstille seg som et likestillingens fyrtårn, velger altså å flagge islam og sharia fra vår fremste politiske forsamling.
IRN mener derimot det er strålende at islam markeres i det norske Stortinget. På Facebook skriver Islamsk Råd, under hovedoverskriften UMMAH – et felles ansvar, at de gir Hussein en spesiell gratulasjon, nettopp grunnet hijaben.
Islamiseringen går på skinner
Hussein «skriver historie» er den jublende kommentaren til IRN, men den oppmerksomme leser vil registrere at Islamsk Råd ikke bare er såre tilfreds med regjeringsskifte. De er også tilfreds med samarbeidet de har hatt med avtroppende statsminister Erna Solberg.
At de er glade for det samarbeidet er ikke rart. For de to regjeringsperiodene til Solberg har vært som en fest for IRN. Islamske særkrav og påfølgende særbehandling har gått på skinner i åtteårsperioden. Enhver som har snytt foraktelig av Frp-uttrykket «snik-islamisering» kan legge både forakten og begrepet til side. For det er ikke noe som minner om sniking i det hele tatt, særbehandlingen av muslimer har foregått jevnt og trutt og fullstendig oppe i dagen.
Forakten bør heller forbeholdes politikernes unnfallenhet. Eller som en Facebook-venn tørt kommenterer angående Husseins hijab-inntog i Stortinget: «Jeg ser to hovedårsaker: Grenseløs naivitet hos velgerne og kynisk import av stemmekveg hos partilederne. Det siste er klart det verste.»
Felles ummah
Man skulle i teorien ikke tro det var mulig både å være erkekonservativ og samtidig hylle SV, men selvsagt synes IRN det er flott at islam tar synlig plass. Som de selv skriver er ummah et felles ansvar, og de mener utvilsomt at Hussein tar sin del av ansvaret for ummahen, altså det islamske fellesskapets fane.
Påvirkning er svært viktig, og selvsagt er det en gledesstrålende organisasjon som kan krysse av islamsk påvirkningskraft på samfunnet nok en gang.
Den som i villfarelsen går rundt og antar at IRN ikke forfekter islam der sammenblandingen av religion og politikk er normativ, bør lese om hvordan IRN presenterte bønneveiledning i koronatiden til de tusen hjem.
Kvinnen eies av mannen, faren, broren eller en annen mannlig person i slekta hvis de nevnte er omkommet. Hun er en vare til salgs kun til muslimske menn – altså mot betaling (brudepris).
Men det er mer, faktisk langt mer å ta av, og dette nedrige kvinnesynet klarer nå Islamsk Råd Norge (IRN) å legge for dagen for hele Norge. I en veileder for muslimer, «Veiledning for Ramadan under pandemi-forhold COVID-19. Moskeer, bønn og faste», får vi presentert hvordan bønnen hjemme skal foregå ettersom man ikke kan gå i moskeen i disse koronapandemitider.
En far og en sønn kan be skulder ved skulder. To sønner, og far er da fremst. Og så kommer IRNs egen blottstilling av sexfiksering og undertrykkingen: en mor er i bildet, og hun må bakerst. Uansett. Det samme må døtrene.
Etnisk matching
Men det er flere felt IRN er aktive på – og feltene er sammenfallende med SVs fokusområder: kvinner og barn.
IRN påstår selv å arbeide tett med norsk barnevern, så her er det grunnlag for ytterligere samarbeid når Støre får SV med seg inn i regjeringskontorene. Vi skrev om fosterhjem og myndighetenes praksis med «etnisk matching», noe IRN er uttalt tilhengere av.
Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er fire ganger så utsatt for grov vold fra mor, viser NOVA-rapporten Vold og overgrep mot barn og unge. Grov vold defineres som blant annet knyttneveslag, spark og pisking med belte. Hele 19 prosent ikke-vestlige innvandrerbarn lever under et slikt oppdragelsesregime, viste rapporten.
Fosterbarna som ble intervjuet i kartleggingen av minoritetsbarn i fosterhjem, ga opplysninger som samsvarer med NOVA-rapportens definisjon av grov vold. Barna selv klarer å identifisere volden som et kulturelt problem, mens norske myndigheter insisterer på at volden er et avgrenset familieproblem. Mens barna selv har vært krystallklare på at de vil til norske fosterhjem, er myndighetene fokusert på at barna ikke må miste sin «identitet».
Dette er bare eksempler på sammenfallende norsk politisk praksis og felles ummah-ansvar. Det er sannelig ikke rart IRN gratulerer både påtroppende Støre og hijab-SVer Hussein. Under Solberg-regjeringen har IRN fått gjennomslag for Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, og det er lite som hindrer enda større gjennomslagskraft med en kommende rød regjering.