Onsdag i forrige uke var ingen god dag for den svenske likestillingsministeren Märta Stenevi – og den er neppe blitt så mye bedre i ettertid.
Riksdagen var samlet og under åpningsdebatten blir politiske motstandere plassert overfor hverandre. Der kan de ta tak i temaer de mener er viktige. En av duellene sto mellom det borgerlige partiet Liberalerna ved Johan Pehrson og det venstreorienterte svenske regjeringspartiet Miljöpartiet ved likestillingsminister Märta Stenevi. Det slo gnister, melder Berlingske.
Pehrson spurte Stenevi direkte om hun og hennes parti var «klare til å bekjempe middelalderfenomenet (klaner, red.)?»
– Jeg tilhører selv en klan. En veldig sterk matriarkalsk (morsherredømme, red.) styrt klan. Det er en fantastisk klan. Jeg har ingenting med organisert kriminalitet å gjøre, svarte Stenevi, dertil med et smil om munnen.
Virkelighetsfjern
Märta Stenevi er således et godt eksempel på hvor virkelighetsfjerne noen politikere er. Det var da også nettopp virkelighetsfjern som var den hoderystende reaksjonen i Riksdagen.
Her sto altså en statsråd på Riksdagens talerstol og nektet å svare på hvordan hun og regjeringspartiet Miljöpartiet (som hun leder) forholder seg til det stadig voksende svenske problemet med skuddrap, kriminelle gjenger og familieklaner. Tvert om prøvde hun å vitse det bort med sin egen fantastiske «feministiske» klantilhørighet.
Ingen i salen lo, det var heller flere som så på hverandre og lurte på om de hadde hørt riktig.
Til tross for sterk kritikk fra spesielt de borgerlige i riksdagen, tok ikke Stenevi noen selvkritikk.
Stenevis kommentar falt også omtrent samtidig med et nytt skuddrap, denne gangen i Uppsala. Samme dag ble også politiet kalt ut til flere andre skuddepisoder i forstedene, blant annet i Linköping.
Hvor lavt?
Reaksjonene kom også utenfor Riksdagen. Journalist og forfatter Per Brinkemo spurte på twitter: «Hvor lavt kan nivået bli i den svenske riksdagen?»
Brinkemo har vært med å avdekke hvordan familieklaner har dominerende roller i flere svenske forsteder, blant annet Göteborg, Stockholm og Malmö. I disse klanene har storfamilier et uforholdsmessig stort antall familiemedlemmer som er dømt for forbrytelser, inkludert narkotika og økonomisk kriminalitet. Det er også avdekket hvordan klanledere etablerer en egen justis, der tvister og lovbrudd håndteres uten at svensk politi og domstoler blir involvert.
Det siste eksemplet er fra Lund, hvor det nylig brøt ut store opptøyer mellom to storfamilier i området. Først var det voldsomme slagsmål på gaten, der også politiet var tilstede uten at det førte til at kampene opphørte. Et stort antall familiemedlemmer havnet på sykehuset – hvor de igjen havnet i kamp. Nå har «meklere» stått fram og fortalt hvordan klanene har inngått fred, og presisert; uten at politiet ble involvert.
Også journalist og forfatter Johan Romin reagerte. Han skrev på twitter:
«Her vitser @martastenevi bort ett av de største problemene i det svenske samfunnet, de kriminelle klanene som terroriserer samfunnet, myrder mennesker og gjør andre mennesker livredde.»
Ville ikke svare
Stenevi nektet først å snakke med mediene om uttalelsen. Så lovet hun å stille opp til intervjuer, men dukket aldri opp. Deretter lovet hun en skriftlig kommentar, men det løftet ble også avblåst. Til slutt, et døgn etter uttalelsen, måtte hun forsvare hvorfor hun sa som hun gjorde – og fortelle hva hun egentlig mener om familieklaner og deres involvering i alvorlig kriminalitet i Sverige.
– Det var en uheldig måte jeg uttrykte meg på. Den organiserte kriminaliteten i Sverige og de kriminelle nettverk, uansett hvordan de ser ut, er et særdeles stort problem. Vi må rette alt fokuset på å knuse gjengene og skapet et trygt samfunn. Det er en sentral prioritering for meg og Miljöpartiet, sa hun til Expressen.
Men det var ikke bare hennes relativisering av klanene der Steveni rotet seg fullstendig bort denne i denne riksdagsdebatten.
Nazikobling
Da miljøpolitikk var tema, klarte hun å gå på talerstolen og slå fast at de borgerlige partiene ikke er interessert i å gjøre noe for klimaet.
– Den blåbrune blokken (de borgerlige i Riksdagen, red.) håper at noen andre gjør noe, sa Stenevi som en kommentar til en mulig fremtidig borgerlig regjering under ledelse av Moderaterna og med Sverigedemokraterna som støtteparti.
I Sverige, som i Norge, har bruken av ordet «brun» en noe spesiell betydning. Da Abid Raja (V) brukte begrepet «brun propaganda» som kritikk av Fremskrittspartiet, hevdet han i ettertid at «enkelte tolker» et slik begrep til Hitler og nazisme og at «det var så fjernt for han at han ikke så den komme». Men det forteller mest om hvor historieløs Raja er.
Bruken av ordet «brun» har direkte referanse til nazismen ved de såkalte brunskjortene, som var kallenavnet på de halvmilitære SA-mennene (SA er en kortform for Sturmabteilung, som var det tyske nazistpartiet NSDAPs paramilitære organisasjon). I Sverige har «brun-retorikken» først og fremst gått utover Sverigedemokraterna.
Den politiske frekkheten blir stadig mer grenseløs, samtidig som de samme krever et saklig og redelig offentlig ordskifte – av folk flest.