I det politiske Norge legges det nå ingen skjul på at muslimer er stemmekveg. Etter at KrF kom under sperregrensa og Kjell Ingolf Ropstad gikk av som partileder og statsråd etter bevisst juks med Stortingets ordning med pendlerbolig og skatt, sitter KrF ribbet tilbake.
Kom, muslimer, lokker KrF
Avtroppende KrFU-leder Edel-Marie Haukland forteller at hennes drømme-KrF har «et mangfold av tillitsvalgte». Dette mangfoldet skal romme «alle slags kristne, så vel som muslimer, ateister og andre som deler den kristendemokratiske visjonen».
At islam eller de som avviser enhver religion deler den kristendemokratiske visjonen, er nytt for meg, men Haukland får støtte av KrFs nestleder Ingelin Noresjø.
– Det er ingenting i veien for at muslimer eller ateister kan være en del av KrF, sier Noresjø og fortsetter:
– Vi er et politisk parti og ikke en menighet. Våre grunnleggende verdier som nestekjærlighet, menneskeverd og ansvar for verdens fattige eller andre som faller utenfor, tror jeg både muslimer og ateister kan stille seg bak.
Her lukter det følelser og «humanisme» lang vei. Det sier litt om hvor forvirret KrF er i forhold til sin politiske plattform, for skal en kalle seg humanist i dag, må man innordne seg en spesifikk moralsk kodeks – som man finner spesielt på den verdipolitiske venstrefløyen. Hvor humanistisk er det å hjelpe de sterke som klarer å ta seg til Norge heller enn de mange? Hvor humanistisk er det å understøtte en praksis hvor kyniske menneskesmuglere tjener milliarder på å utnytte mennesker drømmer og illusjoner? Hvor humanistisk er det å tømme konfliktfylte og fattige land for store deler av den befolkningen som faktisk har penger på kontoen? Hvor humanistisk er det å bidra til et system der de sterkeste unge menn forlater landet de burde være med å bygge opp?
Spørsmålene er mange, de politiske svarene er få. Men det er ikke så viktig bare vi husker «nestekjærlighet, menneskeverd og ansvar for verdens fattige»?
Rødt, SV, Ap og Høyre flinkere
Mohammad Usman Rana, lege, samfunnsdebattant og nå med egen islamsk tenketank, Wasila (arabisk for metode eller middel), mener KrF ikke er flinke nok til å nå ut til muslimer, noe som forundrer han. For Rana mener det er «et bredt verdifellesskap mellom mange norske muslimer og KrF» (merk så igjen Ranas vektlegging av «norske muslimer»).
– Jeg vil hevde at KrF ikke har vært særlig flinke til å nå ut til muslimer. For meg har det vært litt overraskende at de ikke har sett på det som en mer relevant gruppe mennesker å hente stemmer hos, sier Rana.
– Det ville være rart hvis ikke KrF ser den muligheten, sier Rana, som mener partiet har en vei å gå.
– Jeg har ikke sett snurten av noen KrFere i muslimske miljøer i Oslo. Der har Rødt, SV, Ap og Høyre vært mye flinkere.
Rana er ikke mye opptatt av fellesskapet. De politiske partiene må pent innordne seg, slik åpenbart Rødt, SV, Ap og Høyre i Oslo har gjort, og oppsøke de muslimske miljøene. Snakker vi da om moskeene?
Det Rana tror som gjør KrF attraktiv for muslimer, er at «mange muslimer frykter mer en aggressiv sekularisme». Aggressiv, der altså. Det lyder sikkert nydelig for KrFs frieri også til ateister og deres ønske om å bli et «folkeparti».
Men, som Rana påpeker, det er «to store spørsmål som holder en stor del muslimer igjen». Det er KrFs støtte til Israel og eventuelt samarbeid med FrP.
Spørsmålet er om vi ikke ser et muslimsk politisk parti før muslimer strømmer til KrF. For dessverre skjønner ikke KrF hva islam er. Det er en lovreligion, der det politiske er bygd inn i trosgrunnlaget. Det er Allah som styrer, ikke verdslige lover. Da må KrF innordne seg muslimene.
NRK: Mener muslimer og ateister kan få KrF over sperregrensen