Sarah er født og oppvokst på Østjylland i Danmark, med foreldre fra irakiske Kurdistan, og er blitt fulgt opp av danske B.T.
Sarah ikke bare vil bli dansk, hun er dansk. Det tåler hennes foreldre dårlig, de frykter hun vil bringe skam over familien, og stemningen hjemme er utålelig, for Sarah utsettes for psykisk og fysisk vold. Sommeren 2019 bor den 16-årige Sarah på et døgntilbud for barn, da hun er blitt tvangsfjernet fra foreldrene. Hun går på skolen, er sammen med sine (danske) venner og drømmer om å bli jordmor.
Truet og lurt
Hun smaker på alkohol og sigaretter, flørter med gutter, altså typisk det som unge jenter i Danmark gjør. «Sarah er like mye dansk som meg», forteller hennes venninne Lærke-Cecilie Norman Svendsen, «hun har alltid levd akkurat som oss andre».
Denne sommeren vil Sarahs far ha henne med til irakiske Kurdistan. Historien har vi hørt tusenvis av ganger før; «besteforeldrene er blitt så syke». Men i tillegg truet Sarahs far med å drepe henne hvis hun ikke ble med.
Sarah blir med, til tross for at institusjonen hun bor på ikke tillater det.
21. juli 2019 ankommer de Kurdistan, der billettene forteller om retur 28. juli. Men tre dager etter ankomst får Sarah vite at hun aldri skal tilbake til Danmark. Besteforeldrene er slett ikke syke, og moren inndrar det danske passet hennes. Da først skjønner Sarah at hun er lurt.
En annen venninne og nabo til Sarah forteller at hun fikk en SMS fra Sarah kort etter at hun hadde ankommet Kurdistan, der Sarah forteller at hun er fanget og ikke kommer tilbake. De to var venninner i en årrekke, men Caroline forsto ikke hvor galt det var i Sarahs hjem. Signalene var imidlertid der, for eksempel gikk Sarah – uansett vær – i langermede overdeler og bukser. Også Carolines mor er forferdet:
– De virket som en helt allminnelig innvandrerfamilie som gjerne ønsket det danske samfunnet på like fot med oss andre, forteller hun.
Far anholdt
Far drar alene tilbake til Danmark. Her blir han anholdt og siktet for det danskene kaller «unndragelse av foreldremyndighet» (omsorgssvikt). Politiet kontakter Sarahs mor i Kurdistan og forteller at de har anholdt hennes mann, men hvis de får Sarah tilbake til Danmark så skal det løse seg.
For så vidt et smart triks av dansk politi, som begynner å få mye erfaring med denne type saker, og som – med politikernes velvilje – har fått en rekke verktøy for å løse slik problematikk. Verktøy som ikke nødvendig korresponderer med dansk lov, eller er på kant med den, men som er innrettet mot virkeligheten.
Men det er bare at dette biter ikke på mor. Sarah skal ikke tilbake til Danmark, uansett. Hvor maktesløst lovverket er, viser neste steg:
I oktober 2019 blir far dømt til fire måneders fengsel og utvisning med innreiseforbud i seks år for å ha tatt Sarah med ulovlig ut av Danmark (da hun er tvangsfjernet fra hjemmet). Den 18. mai 2020 stadfester lagmannsretten dommen. Dermed blir far utvist til det landet hvor Sarah er fanget.
Familien skylder på Sarah, og hun frykter for sitt liv når far er tilbake. Med dårlig internettforbindelse og overvåkningskameraer i besteforeldrenes hjem tigger hun politiet i Danmark om hjelp. Men verken politiet eller de øvrige danske myndigheter kan hjelpe henne. Utenriksdepartementet og politi forklarer henne på e-post og SMS at det er lite de kan gjøre da hun ikke er dansk statsborger og hun er under 18 år. Og i irakiske Kurdistan er reglene helt annerledes, noe utenlandske myndigheter er tvunget til å akseptere.
Reddet og fanget
Organisasjon Ny Identitet prøver å bistå Sarah. Mens far er i Danmark prøver de å megle. Det er bare å gi opp. De kontakter de kurdiske selvstyremyndighetene for å fortelle at de i desember, med et kamerateam fra dansk TV2, kommer for å redde Sarah. Det blir akseptert av det kurdiske Justisdepartementet.
I midten av desember koordinerer Nader Ashkani fra Ny Identitet redningsaksjonen med byråkrater fra det kurdiske Justisdepartementet og det lokale politiet i byen Zakho, hvor Sarah holdes. Oppdraget lykkes etter en dramatisk redningsaksjon. Men de kan ikke ta henne med tilbake til Danmark. Hun er under 18 år og mangler de nødvendige reisedokumenter og tillatelser.
Det danske Utenriksdepartementet jobber med saken, men det må koordineres med myndighetene i Kurdistan. Samtidig jobber familien i Kurdistan febrilsk for å få henne utlevert til dem. Bare på to uker er det fem rettssaker.
Hun bringes til et krisesenter som ligger et hemmelig sted i irakiske Kurdistan. Der har hun vært fanget siden – for sin egen sikkerhets skyld.
Sarah begynner å miste livsmotet. Familien har sviktet henne. Hun har i to år vært fanget i Kurdistan, som ikke vil anerkjenne nødvendige dokumenter. Hun opplever også at Danmark svikter henne, men danske politikere er rådvill.
Historien om Sarah har gjort inntrykk på innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S), men han vet også noe annet: gjeldende lovgivning i Danmark tilsier at Sarah, som ikke er dansk statsborger, kan miste oppholdstillatelsen fordi den automatisk faller bort etter lange utenlandsopphold. I januar startet danskene med å få endret denne loven.
– Min erfaring er at når vi diskuterer sosial kontroll (i Folketinget, red.), så er alle partier konstruktive og stiller seg på de unges side, lød det optimistisk Tesfaye.
Det er vel og bra, men det finnes ingen lettvint løsning.
Gikk galt
Den 13. september i år, klokka 07:00, går det opp for danske myndigheter at deres plan om å redde Sarah har gått fullstendig galt.
Tre dager tidligere utstedte Udlændingestyrelsen et ekstraordinært pass og en returtillatelse til Sarah, som Utenriksdepartementet planla å overlevere til henne på krisesenteret i irakiske Kurdistan. Organisasjonen Ny Identitet, ved Nader Ashkani, som Sarahs partsrepresentant, har tatt kontakt med de kurdiske myndigheter for å koordinere planene.
Men på disse tre dagene lyktes det Sarahs familie i Kurdistan å få en kjennelse på at hun skal utleveres til dem. Antakelig er familien blitt advart om det som var i gang av det vi ville oppfattet som en utro tjener hos de kurdiske myndighetene.
Politibetjenter møter opp på krisesenteret med dommen, samtidig med at Ashkani har henne på telefonen. «Det er kaos. Sarah roper og skriker at hun vil bli drept», forteller Ashkani.
Siden har ingen hørt fra Sarah.
Han frykter at Sarah enten blir drept eller at hun tar sitt eget liv.
Politikken må legges om
Ingen må være i tvil om dette foregår i de fleste vestlige land. Vi hører bare ikke så mye om det, fordi det er sensitivt overfor innvandrergrupper. Da har vi åpenbart kommet dit at hvis vi bare tier om det, så eksisterer problemet heller ikke.
I saken om Sarah fremkommer det, ifølge hennes danske advokat, at Norge har reddet to jenter ut av den kurdiske delen av Irak.
Politikken på dette området må legges kraftig om, og det blir en ryddesjau av de sjeldne.
Allerede i 2004 kom vi med en rekke forslag til tiltak, men det er lite som er gjort. Forklaringen er enkel: det er skrekkelig mange aktører som har ett eller annet ansvar, men ingen som påtar seg et overordnet ansvar. I tillegg er flere av tiltakene «uspiselige», fordi de kan forskjellsbehandle. Men det er akkurat det vi må gjøre, vi må tilpasse oss virkeligheten, ikke tilpasse vårt lovverk til en utålelig praksis. Akkurat slik vi har har satt inn støtet mot terror. Vi kan ikke fortsette å ofre barn og unge på på berøringsangstens alter.
Etter all sannsynlighet har Sarahs familie fått opphold i Danmark som asylsøkere og deretter status som flyktninger, likevel kan de reise fritt. Hvorfor etableres det ikke et system med begrensninger i reisedokumenter både for opprinnelseslandet og eventuelt omkringliggende land?
Er det umulig å få på plass et system der det kontrolleres at barn faktisk er med på en reise frivillig (for eksempel med utlevering av informasjon mellom barnevern og politi)? Vi vet hvilke land barn og unge risikerer mest fare – skal vi bare lukke øynene for kunnskapen?
Sarah ble «lurt» med syke besteforeldre. Taktikken med de syke er gammelt nytt, men hvorfor ringte ingen alarmklokker hos Sarah? Sarah sier hun ble drapstruet, hvorfor skjønte hun ikke at det måtte hun øyeblikkelig fortelle til politiet? Er det noen som «kjenner på» at informasjonen må bli bedre – både i skolene, fra andre sentrale aktører og fra mediene?
Det er bare å starte opp med den politiske ryddejobben, for problemet forsvinner ikke.
Så kan det jo legges til at de samme selvstyremyndighetene er helt klar på at Vesten må hente til tilbake «sine» IS-krigere, men de man ønsker tilbake er åpenbart ikke like lett.
Saken er basert på en rekke saker i danske B.T.: 11. januar 2021, 11. januar 2021, 12. januar 2021, 14. mai 2021, 25. september 2021